Programplaner og emneplaner - Student
SKUT4382 Fagfordypning i RLE og RLE-didaktikk 2 Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Specialisation in RLE and RLE Education 2
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2020/2021
- Emnehistorikk
-
-
Innledning
Fagfordypning i RLE og RLE-didaktikk består av to emner à 15 studiepoeng. Emnene er RLE og RLE-didaktikk 1 og RLE og RLE-didaktikk 2.
Masterfagskursene i RLE-didaktikk har som mål å gi studentene et bredt grunnlag for å forstå, vurdere og utvikle KRLE-undervisningen i norsk grunnskole, basert på forskningsbasert fagkunnskap, og bidra til at studentene utvikler en profesjonsrettet kompetanse i fagets didaktikk. RLE-didaktikk gir en utdypet forståelse av hvordan religion og livssyn, etikk og filosofi kommer til uttrykk i ulike kontekster og gjennom ulike modaliteter som tekster, bilder, arkitektur og musikk.
I tillegg gir masterfordypningen i RLE en utdypet forståelse av skolen og klasserommet som mangfoldsarena mer overordnet med vekt på religiøst, kulturelt og livssynsmessig mangfold. En mastergrad i RLE gir således ikke bare viktig undervisningskompetanse i skolefaget, men kvalifiserer også studenten som en mer overordnet ressursperson for skolen med tanke på mangfold knyttet til religion, kultur og etikk.
I emne 1 ligger fokus på den sosiale og kulturelle konteksten for skolefaget og noen viktige innfallsvinkler til fagområdet. Emne 2 ser på religions- og livssynsdidaktikk og på etikk- og filosofididaktikk, ut fra ulike teoretiske og praktiske perspektiver.
Et grunnleggende mål med denne masterfordypningen vil være å gi en forståelse av hvordan barn og unge i et mangfoldig og flerkulturelt samfunn møter KRLE-faget i skolen og hvordan faget kan være et møtested som bidrar til forståelse for hverandres kulturelle ståsted og livstolking. Skolefaget stimulerer til dialog og gjensidig anerkjennelse og ønsker således å bidra til samhold og grunnleggende refleksjoner rundt viktige verdier i samfunnet.
Gjennom arbeidet med masterfaget skal studenten, forankret i eget forskningsarbeid, skaffe seg inngående og avansert kunnskap om faget, fagets rolle og funksjon i skolen og om fagets didaktikk. Studenten skal analysere og forholde seg kritisk til nyere nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen. Studenten får innsikt i sentrale undervisnings- og vurderingsformer og hvordan disse bidrar til elevens læring. Vitenskapsteori og metode danner grunnlag for studiet og for studentens arbeid med masteroppgaven.
RLE og RLE-didaktikk 2 fokuserer på religions- og livssynsdidaktikk og på etikk- og filosofididaktikk, ut fra ulike teoretiske og praktiske perspektiver.
-
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper
Studenten
- har bred kunnskap om det fagdidaktiske forskningsfeltet knyttet til religion og livssyn, etikk og filosofi og kan forstå dette i lys av mer generelle kunnskapsteoretiske og pedagogiske posisjoner
- har bred kunnskap om fagforståelser, kunnskaps- og danningsforståelser i KRLE-feltet
- har oppnådd omfattende kunnskap om god utøvelse av skolefaget KRLE, blant annet om literacy, arbeidsmåter og læringsressurser med relevans for KRLE-undervisning
- har bred kunnskap om hvordan RLE-faglig teori og metode kan anvendes i skolerettet forskning
Ferdigheter
Studenten
- kan utforske, analysere og drøfte fagspørsmål knyttet til emnet på en faglig, og forskningsmessig forsvarlig måte
- kan forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, både erfaringskunnskap og forskning og anvende slike kilder på en faglig og selvstendig måte
- kan analysere og forholde seg vurderende til eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
- kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige redegjørelser innenfor emnet
- kan ta i bruk et stort tilfang av arbeidsmåter i undervisningen og bruke disse på en reflektert og adekvat måte, blant annet ulike utforskende arbeidsmåter, ekskursjoner, strukturert dialog i klasserommet, praktisk-estetiske arbeidsmåter m.m.
- kan ta i bruk ulike digitale verktøy, uttrykk og ressurser i undervisning og tilrettelegging av skolefaget
Generell kompetanse
Studenten
- kan bidra kunnskapsmessig til fagutvikling innenfor emnet på grunnopplæringsnivå
- kan formidle forskningsbasert kunnskap innenfor emnet både skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte
- kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet
-
Innhold
Eksamen består av en individuell, muntlig eksamen på ca. 30 minutter. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger.
Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen.
-
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.
-
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:
Studenten skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/- ti prosent for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studenten få tildelt veileder for masteroppgaven.
-
Vurdering og eksamen
En individuell, skriftlig semesteroppgave (i form av et essay) med en selvvalgt problemstilling innen emnets område på 4500 ord +/- ti prosent.
Ny/utsatt eksamen
Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Semsteroppgaven kan omarbeides én gang til ny eksamen.
-
Hjelpemidler ved eksamen
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har fordypet innsikt i vurdering av elevers læringsprosesser og i bruken av ulike vurderings- og kartleggingsverktøy på individ- og samfunnsnivå
- har inngående kunnskap om fagdidaktisk, pedagogisk og annen relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter
- har utvidet kunnskap om begynneropplæring sett i lys av den digitale samfunnsutviklingen
Ferdigheter
Studenten
- kan analysere teorier og metoder med relevans for begynneropplæring og bruke slik innsikt i forsknings- og utviklingsarbeid og for å fremme elevers tenkning, utvikling og læring
- kan søke ny kunnskap fra nasjonal og internasjonal forskning, analysere og forholde seg kritisk til ulike teorier og metoder, bruke slik innsikt i profesjonsutøvelsen og til å reflektere over og begrunne ulike sider ved denne
- kan observere, analysere og vurdere elevers læring og utvikling på en selvstendig og kritisk måte, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og gjøre nødvendige endringer i opplæringen som ivaretar elevenes behov
Generell kompetanse
Studenten
- kan analysere og vurdere faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger med relevans for begynneropplæring og videreutvikle egen kompetanse, justere egen praksis og bidra til både kollegers og skolens faglige og organisatoriske utvikling
- kan bidra kunnskapsmessig til fagutvikling innenfor begynneropplæring i grunnopplæringen
- kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet
-
Vurderingsuttrykk
Undervisningen vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnene krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.
-
Sensorordning
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:
Et todelt arbeidskrav knyttet til praksis:
- Studenter skal i grupper gjennomføre to arbeid med elever på småskoletrinnet på bakgrunn av godkjent problemstilling, ett i matematikk og ett i norsk. I begge oppgavene skal pedagogiske perspektiver integreres. Nærmere retningslinjer gis i undervisningsplanen.
- Etter gjennomføring leveres en digital presentasjon som sammenfatter resultater og knytter disse til pensumlitteraturen. Omfang tilsvarende 1500 ord prosatekst +/- 10 %. Nærmere retningslinjer gis i undervisningen.
Et todelt arbeidskrav knyttet til masterskisse:
- Levere en skisse av et mastertema med problemstilling og aktuell faglitteratur for masteroppgaven (1500 ord). Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studenten få tildelt veileder for masteroppgaven.
- Deltakelse på masteroppgaveseminar der skissene presenteres
Nærmere retningslinjer gis i undervisningsplanen.