EPN-V2

SKUT4342 Fagfordypning i musikk og musikkdidaktikk 2 Emneplan

Engelsk emnenavn
Specialisation in Music and Music Education 2
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2020/2021
Emnehistorikk
  • Innledning

    Fagfordypningen i musikk og musikkdidaktikk består av to emner à 15 studiepoeng. Emnene er Fagfordypning i musikk og musikkdidaktikk 1 og Fagfordypning i musikk og musikkdidaktikk 2.

    Studenten vil i dette emnet forberedes til arbeidet med masteroppgaven og vil derfor gå dypere inn i musikkpedagogikk/musikkdidaktikk som forskningsfelt og musikkpedagogisk grunnlagstenkning. Emnet gir studentene dessuten en oversikt over vitenskapsteori, tenkemåter og metoder som er relevante for de ulike musikkvitenskapelige delområdene som musikkpedagogikken/musikkdidaktikken er en del av. Studentene skal i dette semesteret foreta en gjennomgang av forskningslitteratur og levere en prosjektskisse til masteroppgaven.

  • Læringsutbytte

    Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten

    • har avansert kunnskap i musikk og musikkdidaktikk
    • har inngående kunnskap om hvordan opplæringen i musikk kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov
    • har inngående kunnskap om progresjon i undervisning og elevers læring i musikk
    • har inngående kunnskap om forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk med relevans for vitenskapsområdet musikkdidaktikk

    Ferdigheter

    Studenten

    • kan på avansert nivå anvende prinsipper for musikkfagets læringsorienterte vurdering og slik bidra til at elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling
    • kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler musikkfagets didaktikk
    • kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning på vitenskapsfeltet musikkdidaktikk og kan anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
    • kan analysere faglige problemstillinger basert på kunnskap om musikkfagets egenart, verdigrunnlag og historie og bruke slik innsikt i undervisning, forsknings- og utviklingsarbeid

    Generell kompetanse

    Studenten

    • kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere læringsopplegg med musikkfaget som grunnlag
    • har profesjonsfaglig digital kompetanse knyttet til musikkfaget
    • kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i musikkfaget i skolen
  • Innhold

    Følgende må være godkjent:

    • gjennomført kurs i førstehjelp
    • samarbeidsavtale med konkretisering av læringsutbyttet

    Det er i tillegg krav om tilstedeværelse i praksisstudier, se «vurdering av praksis» i programplanens hoveddel for mer informasjon.

  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

    Studenten skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/- ti prosent for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studenten få tildelt veileder for masteroppgaven.

  • Vurdering og eksamen

    Gjennom systematisk arbeid og terapeutisk bruk av aktivitet bidrar ergoterapeuter til å muliggjøre aktivitet og deltakelse. Praksis utgjør en tredjedel av studiet og er en svært viktig del av ergoterapeututdanningen. I denne første lengre praksisperioden får den enkelte student egen erfaring fra ett praksissted, samtidig som studentkullet samlet får innblikk i variert ergoterapeutisk yrkesutøvelse, ettersom praksisplassene kan være på alle arenaer der det jobber ergoterapeuter.

  • Hjelpemidler ved eksamen

    Studenten må være tatt opp på studiet.

  • Vurderingsuttrykk

    Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:;

    Kunnskap;

    Studenten;

    • kan beskrive ergoterapiens plassering innenfor praksisstedets rammer og organisering i det norske helse- og velferdssystemet
    • kan beskrive kartlegging, tiltak og evaluering med utgangspunkt i en ergoterapeutisk arbeidsprosessmodell
    • kan forklare aktivitetsanalyse som en del av en ergoterapeutisk arbeidsprosess
    • kan beskrive kasus fra praksis ved hjelp av ergoterapeutiske modeller/teorier

    Ferdigheter;

    Studenten;

    • kan planlegge og gjennomføre terapeutisk bruk av aktivitet etter veiledning, og kan resonnere klinisk over dette arbeidet
    • kan benytte et redskap for å gjennomføre og dokumentere systematisk aktivitetsanalyse i møte med brukere
    • kan søke opp og formidle faglitteratur som er relevant for problemstillinger ved praksisstedet
    • kan systematisk kartlegge brukerens aktivitetshistorie, ressurser og utfordringer i aktivitetsdeltakelse
    • kan utføre livreddende førstehjelp

    Generell kompetanse;;

    Studenten;

    • kan tilpasse sin kommunikasjon i møte med brukere og andre samarbeidspartnere
    • tar initiativ og viser ansvar for egen læring;
    • kan finne og henvise til lovverk som er relevant for ergoterapeutisk profesjonsutøvelse
    • kan identifisere og reflektere over etiske problemstillinger i møte med personer som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser
    • opptrer respektfullt og i tråd med ergoterapeutenes yrkesetiske retningslinjer
  • Sensorordning

    Praksisperioden går over ti uker og starter med en ukes forberedelser på utdanningen. Praksisukene er videre organisert slik at studentene er tre dager i praksis og en dag på utdanningen. Studentene har en ergoterapeut som veileder på praksisstedet og en kontaktlærer ved utdanningen, og følger normalt arbeidstiden på praksisstedet. I forberedelsene og samlingene på utdanningen vil det være ferdighetstrening, kasusbasert undervisning, forelesninger, gruppeseminarer og workshop med digital historiefortelling.