EPN-V2

SKUT4332 Fagfordypning i matematikk og matematikkdidaktikk 2 Emneplan

Engelsk emnenavn
Specialisation in Mathematics and Mathematics Education 2
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2021/2022
Emnehistorikk
  • Innledning

    Emnet Matematikk og matematikkdidaktikk 2 handler om undervisning i matematikk. Emnet gir teoretiske perspektiver på undervisning i matematikk, herunder også tilpasset opplæring og læringsorientert vurdering i matematikk. Studentene fordyper seg i litteratur om algebraundervisning. Noe av undervisningen kan bli gitt på engelsk.

  • Læringsutbytte

    Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten

    • har avansert kunnskap i algebra og teorier om undervisning
    • har inngående kunnskap om relevant forskning og teori
    • har inngående kunnskap om hvordan opplæringen kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov
    • har inngående kunnskap om begynneropplæring [gjelder trinn 1-7]
    • har inngående kunnskap om progresjon i undervisning og elevers læring

    Ferdigheter

    Studenten

    • kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
    • kan planlegge og gjennomføre undervisning i matematikk som fremmer elevens vitenskapelige tenkemåter
    • kan på avansert nivå anvende prinsipp for matematikkfagets læringsorienterte vurdering og slik bidra til at elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling
    • kan utvikle, gjennomføre og evaluere forskningsbasert begynneropplæring som er forankra i avansert kunnskap [gjelder trinn 1-7]

    Generell kompetanse

    Studenten

    • kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere læringsopplegg med matematikkfaget som grunnlag
  • Innhold

    Individuell hjemmeeksamen over 3 dager. Omfang: 2500 ord (+/- 10 %).

    Ved engelsk gjennomføring av emnet kan studenter som ønsker det besvare eksamen på skandinavisk (norsk, svensk eller dansk).

  • Arbeids- og undervisningsformer

    Faget er organisert med forelesninger, seminargrupper og selvstendig arbeid. I faget vil de faglige og de didaktiske aspektene i sterk grad integreres. Studentene skal gjennomføre arbeidskrav i løpet av faget, både individuelt og i grupper. Det dreier seg om arbeid med og refleksjoner rundt elevers arbeid med matematikk, gjennomføring av korte undervisningsopplegg/observasjoner, drøfting av ulike typer matematikkfaglige oppgaver med mer. Noen av arbeidskravene kan bli knyttet til arbeid i veiledet praksis.

    Studentene vil i dette emnet også gjennomføre undervisningsøvelser knyttet til fagstoffet i emnet.

  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    Undervisningsspråk: Norsk: høst og engelsk: vår (norsk dersom ingen engelskspråklige er oppmeldt til emnet).

    Emnet omfatter sentrale områder i livskvalitetsforskning i forhold til barn, ungdom og voksne. Det gir et grunnlag for å kunne bruke livskvalitetsinstrumenter eller kvalitativ metode i kartlegging og dokumentasjon av hva som er viktig for at personen skal ha et godt liv, og i evalueringen av effekten av iverksatte tiltak. Temaer som inngår i emnet: teoretiske modeller som ligger til grunn for begrepet livskvalitet, kontekstuelle og kulturelle rammer, livskvalitetsbegrepet på gruppe-, individ- og samfunnsnivå og ulike metodiske tilnærminger for å evaluere livskvalitet, både i helse- og sosialtjenesten og i forskning, hva fremmer og hemmer livskvalitet og sammenhengen mellom livskvalitet og helse i lys av et bærekraftig samfunn.

  • Vurdering og eksamen

    Studenten må være tatt opp på masterstudiet i helsevitenskap.

  • Hjelpemidler ved eksamen

    Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten

    • kan redegjøre for teoretiske modeller som ligger til grunn for begrepet livskvalitet
    • kan identifisere betydningen av kontekstuelle og kulturelle rammer, individets verdier og perspektiver i livet
    • kan identifisere hva som fremmer og hemmer livskvalitet
    • kan identifisere i sammenhengen mellom livskvalitet og helse
    • kan kritisk vurdere bruken av livskvalitetsbegrepet på gruppe-, individ- og samfunnsnivå
    • kan kritisk vurdere ulike metodiske tilnærminger for å undersøke livskvalitet, både i helse- og sosialtjenesten og i forskning
    • kan vurdere betydningen av brukermedvirkning og autonomi i helse- og sosialtjenesten og brukermedvirkning i forskning

    Ferdigheter

    Studenten

    • kan anvende ulike spørreskjemaer til kartlegging av livskvalitet
    • kan analysere og tolke livskvalitetsmålinger
    • kan vurdere livskvalitet hos ulike grupper av personer
    • kan anvende brukermedvirkning i vurdering av livskvalitet på alle nivå i helsetjenesten

    Generell kompetanse

    Studenten

    • kan formidle selvstendig arbeid om livskvalitetsrelaterte problemstillinger fra helse- og sosialtjenesten
    • kan kommunisere om faglige problemstillinger innen temaet på alle nivå i helsetjenesten
  • Vurderingsuttrykk

    Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Det veksles mellom forelesninger, gruppearbeid, rollespill og øvelser og selvstudier.

  • Sensorordning

    For å kunne fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

    • Skriftlig oppgave med muntlig fremlegg. Gruppe på 3-4 studenter. Omfang: 1500 ord (+/- 10 %). Dokumentasjon av selvvalgt litteratur: xx sider.

    Muntlig framlegg av oppgaven for medstudenter og lærer(e). Hverandrevurdering og tilbakemelding fra lærer.