Programplaner og emneplaner - Student
SKUT4332 Fagfordypning i matematikk og matematikkdidaktikk 2 Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Specialisation in Mathematics and Mathematics Education 2
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2021/2022
- Emnehistorikk
-
-
Innledning
Emnet Matematikk og matematikkdidaktikk 2 handler om undervisning i matematikk. Emnet gir teoretiske perspektiver på undervisning i matematikk, herunder også tilpasset opplæring og læringsorientert vurdering i matematikk. Studentene fordyper seg i litteratur om algebraundervisning. Noe av undervisningen kan bli gitt på engelsk.
-
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har avansert kunnskap i algebra og teorier om undervisning
- har inngående kunnskap om relevant forskning og teori
- har inngående kunnskap om hvordan opplæringen kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov
- har inngående kunnskap om begynneropplæring [gjelder trinn 1-7]
- har inngående kunnskap om progresjon i undervisning og elevers læring
Ferdigheter
Studenten
- kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
- kan planlegge og gjennomføre undervisning i matematikk som fremmer elevens vitenskapelige tenkemåter
- kan på avansert nivå anvende prinsipp for matematikkfagets læringsorienterte vurdering og slik bidra til at elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling
kan utvikle, gjennomføre og evaluere forskningsbasert begynneropplæring som er forankra i avansert kunnskap [gjelder trinn 1-7]
Generell kompetanse
Studenten
- kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere læringsopplegg med matematikkfaget som grunnlag
-
Innhold
Individuell hjemmeeksamen over 3 dager. Omfang: 2500 ord (+/- 10 %).
Ved engelsk gjennomføring av emnet kan studenter som ønsker det besvare eksamen på skandinavisk (norsk, svensk eller dansk).
-
Arbeids- og undervisningsformer
Faget er organisert med forelesninger, seminargrupper og selvstendig arbeid. I faget vil de faglige og de didaktiske aspektene i sterk grad integreres. Studentene skal gjennomføre arbeidskrav i løpet av faget, både individuelt og i grupper. Det dreier seg om arbeid med og refleksjoner rundt elevers arbeid med matematikk, gjennomføring av korte undervisningsopplegg/observasjoner, drøfting av ulike typer matematikkfaglige oppgaver med mer. Noen av arbeidskravene kan bli knyttet til arbeid i veiledet praksis.
Studentene vil i dette emnet også gjennomføre undervisningsøvelser knyttet til fagstoffet i emnet.
-
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Undervisningsspråk: Norsk: høst og engelsk: vår (norsk dersom ingen engelskspråklige er oppmeldt til emnet).
Emnet omfatter sentrale områder i livskvalitetsforskning i forhold til barn, ungdom og voksne. Det gir et grunnlag for å kunne bruke livskvalitetsinstrumenter eller kvalitativ metode i kartlegging og dokumentasjon av hva som er viktig for at personen skal ha et godt liv, og i evalueringen av effekten av iverksatte tiltak. Temaer som inngår i emnet: teoretiske modeller som ligger til grunn for begrepet livskvalitet, kontekstuelle og kulturelle rammer, livskvalitetsbegrepet på gruppe-, individ- og samfunnsnivå og ulike metodiske tilnærminger for å evaluere livskvalitet, både i helse- og sosialtjenesten og i forskning, hva fremmer og hemmer livskvalitet og sammenhengen mellom livskvalitet og helse i lys av et bærekraftig samfunn.
-
Vurdering og eksamen
Studenten må være tatt opp på masterstudiet i helsevitenskap.
-
Hjelpemidler ved eksamen
Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- kan redegjøre for teoretiske modeller som ligger til grunn for begrepet livskvalitet
- kan identifisere betydningen av kontekstuelle og kulturelle rammer, individets verdier og perspektiver i livet
- kan identifisere hva som fremmer og hemmer livskvalitet
- kan identifisere i sammenhengen mellom livskvalitet og helse
- kan kritisk vurdere bruken av livskvalitetsbegrepet på gruppe-, individ- og samfunnsnivå
- kan kritisk vurdere ulike metodiske tilnærminger for å undersøke livskvalitet, både i helse- og sosialtjenesten og i forskning
- kan vurdere betydningen av brukermedvirkning og autonomi i helse- og sosialtjenesten og brukermedvirkning i forskning
Ferdigheter
Studenten
- kan anvende ulike spørreskjemaer til kartlegging av livskvalitet
- kan analysere og tolke livskvalitetsmålinger
- kan vurdere livskvalitet hos ulike grupper av personer
- kan anvende brukermedvirkning i vurdering av livskvalitet på alle nivå i helsetjenesten
Generell kompetanse
Studenten
- kan formidle selvstendig arbeid om livskvalitetsrelaterte problemstillinger fra helse- og sosialtjenesten
- kan kommunisere om faglige problemstillinger innen temaet på alle nivå i helsetjenesten
-
Vurderingsuttrykk
Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Det veksles mellom forelesninger, gruppearbeid, rollespill og øvelser og selvstudier.
-
Sensorordning
For å kunne fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:
- Skriftlig oppgave med muntlig fremlegg. Gruppe på 3-4 studenter. Omfang: 1500 ord (+/- 10 %). Dokumentasjon av selvvalgt litteratur: xx sider.
Muntlig framlegg av oppgaven for medstudenter og lærer(e). Hverandrevurdering og tilbakemelding fra lærer.