EPN

SKUT4332 Fagfordypning i matematikk og matematikkdidaktikk 2 Emneplan

Engelsk emnenavn
Specialisation in Mathematics and Mathematics Education 2
Studieprogram
Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2018/2019
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Fagfordypningen i matematikk og matematikkdidaktikk består av to emner à 15 studiepoeng. Emnene er Fagfordypning i matematikk og matematikkdidaktikk 1 og Fagfordypning i matematikk og matematikkdidaktikk 2.

Fagfordypningen i matematikk og matematikkdidaktikk skal representere en progresjon eller utvidelse med utgangspunkt i matematikkfaget i grunnskolelærerutdanningen. I tillegg til matematikkfaglige emner, er også matematikkens historiske utvikling del av dette emnet. Matematikk blir hele tiden sett i sammenheng med undervisning. Fagfordypningen skal gi et faglig og metodologisk grunnlag for selvstendig arbeid med egen masteroppgave. Det går inn på temaer som omhandler læring, undervisning og formidling av matematikk på ulike nivåer i skolen. Et overordnet mål er at studentene som framtidige lærere skal kunne bli sentrale ressurspersoner i matematikkfaget på sin skole.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har avansert kunnskap i matematikkdidaktikk med klar relevans for grunnopplæringen

Ferdigheter

Studenten

  • kan gjøre forskningsmessige problematiseringer av faglig relevante sammenhenger innen matematikkdidaktikk

  • kan gi faglig kompetente redegjørelser innen matematikk

Generell kompetanse

Studenten

  • kan bidra kunnskapsmessig til utviklingen av skolefaglig matematikk

Innhold

I tillegg til å knytte matematikken til ulike utdannings- og samfunnsmessige kontekster som klasserom, praksisfelt, vil man i emnet også knytte matematikken opp mot historiske tradisjoner og samtidskultur og gi kunnskap om og innsikt i både forskningslitteratur og erfaringskunnskap og tradisjoner i praktisk skolearbeid. Både matematikkens likhet med og kontrast til andre fag kan være utgangspunkt for studier. Et sentralt mål er at et komparativt perspektiv skal bidra til å problematisere og reflektere over fagenes egenart og skolens generelle mål.

Selv om en fokuserer på nasjonal forskning og fagutvikling innenfor fagfeltet, skal en også gjøre seg kjent med forskning og utviklingsarbeid internasjonalt.

Sentrale temaer i emnet er

  • undervisningskunnskap og klasseromsforskning

  • matematikkhistorie

  • matematikk og bevis

  • communities of Practice

  • developing a theoretical position in understanding mathematical relationships

  • applying theory to generate research questions, design a project, and analyse data

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnene krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

  • Studenten skal individuelt eller i gruppe, minst to ganger legge fram og drøfte et oppgitt fagstoff (del av pensum), tidsramme om lag 20 minutter per gang.

  • De må likeledes delta i drøfting av andres framlegg i minst fem undervisningsøkter.

  • Studenten skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/- ti prosent for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studenten få tildelt veileder for masteroppgaven.

Vurdering og eksamen

Eksamen består av et individuell, skriftlig semesteroppgave (i form av et essay) etter selvvalgt tema innen emnets område, på 6000 ord +/- ti prosent. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger.

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Ved ikke bestått eksamen kan essayet omarbeides.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt.

Vurderingsuttrykk

Det gis gradert karakter på skalaen A-F, der A-E er bestått og F er stryk.

Sensorordning

Det benyttes interne sensorer.