SKUT4321 Fagfordypning i kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 1 Emneplan

Fagfordypningen i kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk består av to emner à 15 studiepoeng. Emnene er Fagfordypning i kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 1 og Fagfordypning i kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 2.

Kroppsøving og kroppsøvingssdidaktikk 1 vil gi studentene inngående kunnskap om teoretiske perspektiver på bevegelse, fysisk aktivitet, kropp og læring. Emnet fokuserer på kroppslige læring, inkludering og mangfold.

Se opptakskrav i programplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap i kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk om elevers læring
• har inngående kunnskap om sentrale teoretiske perspektiv som omhandler kropp, bevegelse, fysisk aktivitet og læring
• har inngående kunnskap tilpasset opplæring og inkludering i kroppsøving

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning på kropp, bevegelse, fysisk aktivitet og læring
• kan analysere faglige problemstillinger basert på kunnskap om kroppsøvingsfagets egenart, verdigrunnlag og historie og bruke slik innsikt i planlegging av undervisning, forskings- og utviklingsarbeid
• kan kritisk anvende forskningsbasert profesjonsretta kunnskap i kroppsøvingsfaget som grunnlag for utforsking av nye problemområder
• kan planlegge og gjennomføre undervisning i kroppsøvingsfaget basert på vitenskapelige tenkemåter
• kan analysere og drøfte forholdet mellom identitet, bevegelse, fysisk aktivitet og læring

Generell kompetanse

Studenten

• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen
• kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger i tilknytning til kropp, bevegelse, fysisk aktivitet og læring, og bidra til utvikling av faglig fellesskap på den enkelte skole
• kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
• kan reflektere kritisk over hvilken rolle bevegelse, fysisk aktivitet og kropp har i et samfunn preget av mangfold

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap i tallteori med relevans for grunnskolen
• har inngående kunnskap om matematikkdidaktisk forskning og teori relevant for læring i matematikk
• har inngående kunnskap om elevers læring

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere faglige problemstillinger basert på kunnskap om matematikkfagets egenart, verdigrunnlag og historie og bruke slik innsikt i undervisning

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og vurdere relevante faglige problemstillinger
• har profesjonsfaglig digital kompetanse knyttet til tallteori

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger, seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Studentene skal i grupper lage en presentasjon som bygger på utvalgte artikler eller kapitler i pensum og legge denne fram for medstudentene (ca. 20 minutter).

Individuell, muntlig eksamen på ca. 30 minutter. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Fagfordypningen i matematikk og matematikkdidaktikk består av to emner à 15 studiepoeng. Emnene er Fagfordypning i matematikk og matematikkdidaktikk 1 og Fagfordypning i matematikk og matematikkdidaktikk 2.

Undervisningen er forskningsbasert i betydningen at den og pensum er oppdatert på nyere forskning, og at den som underviser har forskningserfaring fra emnet eller relaterte emner. Studiet behandler matematikk sett i sammenheng med undervisning og omhandler temaer som læring, undervisning og formidling av matematikk på ulike nivåer i utdanningssystemet. Gjennom studiet vil studentene utvikle gode kunnskaper i/om matematikk både som vitenskapsfag og som skolefag. De vil også utvikle gode kunnskaper om hvordan barn og unge lærer matematikk, og om hvordan de som lærere skal kunne arbeide med elever på ulike måter slik at matematikklæring kan skje.

Se opptakskrav i programplanen.