SKOMPPRA20 Sykepleie til mennesker med psykiske lidelser Emneplan

Masteroppgave som monografi

En masteroppgave som monografi har et omfang på 25000 ord +/- 10 % ekskludert sammendrag og litteraturliste. Dersom monografien er et resultat av et gruppearbeid, må den enkeltes bidrag synliggjøres og oppgavens omfang økes tilsvarende 10000 ord per student (maks 45000 ord dersom gruppen består av tre studenter).

Masteroppgave i artikkelform

Masteroppgaven kan skrives som en vitenskapelig artikkel. Studenten skal velge et relevant vitenskapelig tidsskrift med referee-bedømming. Artikkelen skal være skrevet i det formatet som forfatterveiledningen angir. Forfatterveiledningen skal vedlegges masteroppgaven.

I tillegg til artikkelen/artiklene, skal det skrives en refleksjonsoppgave. Refleksjonsoppgaven tar utgangspunkt i masterprosjektet, men skal ha en egen problemstilling. Hensikten med refleksjonsoppgaven er å utdype for eksempel teoretisk eller metodisk perspektiv eller en annen problemstilling fra masterprosjektet som artikkelen ikke ga plass til. Refleksjonsoppgaven skal ha et omfang på 5000 ord +/- 10 % ekskludert sammendrag og litteraturliste. Dersom masteroppgaven er basert på gruppearbeid og har form av vitenskapelige artikler, skrives en felles refleksjonsoppgave på 5000 ord +/- 10 % og like mange artikler som antall studenter. Hver student er førsteforfatter på en artikkel.

Veiledning:

Det gis totalt 25 timer direkte veiledning på masteroppgaven (hvorav 5 timer på prosjektplanen) av en eller to veiledere, hvorav minst én er ansatt ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Veiledningstid beregnes per oppgave - ikke per student - dersom oppgaven utarbeides i gruppe. Student og veileder (på vegne av OsloMet) inngår en skriftlig veiledningsavtale. Veiledningen sentreres rundt faglige, etiske og formelle spørsmål knyttet til problemstillingen. Formelle søknader i forhold til empirisk arbeid skjer alltid i samråd med veileder.

Publisering

Det er ønskelig at masteroppgaver publiseres i vitenskapelige tidsskrifter, og dette skal gjøres i samarbeid og tett dialog med veiledere.

Dersom masteroppgaven (artikkel/artikler) ikke er sendt til vitenskapelig tidsskrift innen et halvt år etter muntlig høring kan hovedveileder publisere som førsteforfatter med mastergradsstudenten som annenforfatter.

Masteroppgave som monografi kan omarbeides til artikkel/artikler i samarbeid med veiledere.

Dersom artikkel/artikler ikke er sendt til vitenskapelig tidsskrift innen ett år etter muntlig høring kan hovedveileder publisere som førsteforfatter med mastergradsstudenten som annenforfatter.

Bestått emne SKOMP1000.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan presentere psykisk helsearbeid i et historisk perspektiv
• kan drøfte hvordan psykoser, personlighetsforstyrrelser, angst, stemningslidelse og rusavhengighet kan påvirke pasientenes grunnleggende behov og selvforståelse
• kan gjøre rede for psykiske- og psykososiale utfordringer hos flyktninger og innvandrere og gjøre rede for hvordan stigma, ekskludering, diskriminering og rasisme kan påvirke psykisk og psykososial helse
• kan gjøre rede for mestringsstrategier og begreper som bedringsprosesser, brukermedvirkning, recovery og empowerment
• kan forklare hvordan rammefaktorer som gjeldende lovverk og tvangsbestemmelser kan ha betydning for utøvelse av sykepleie i psykisk helsearbeid
• kan drøfte barn og unges særegne behov knyttet til traumer, omsorgssvikt, vold, overgrep og rus- og sosioøkonomiske problemer

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende sentrale miljøterapeutiske prinsipper relatert til pasienter med psykiske lidelser
• kan anvende kunnskaper om hovedgruppene av psykofarmaka og integrere kunnskap fra sykdomslære i vurdering av legemidlers virkning og bivirkning
• kan anvende kommunikasjons- og samhandlingsferdigheter i møte med mennesker med psykiske lidelser og deres pårørende og kan etablere, opprettholde og avslutte relasjoner
• kan kartlegge symptomer ved ulike psykiske og rusrelaterte lidelser og tilstander og anvende gjeldende dokumentasjonsverktøy i utøvelsen av sykepleie
• kan fortløpende vurdere situasjoner som innebærer risiko for pasienter og/eller ansatte, og forebygge uønskede hendelser
• kan vurdere hva som hemmer og fremmer kommunikasjon og hvordan uhelse og manglende behovstilfredstillelse har innvirkning på profesjonelle relasjoner

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over egen faglig utøvelse og maktforhold i møte med mennesker med psykiske lidelser og rusavhengighet og ta imot veiledning og tilbakemeldinger
• kan reflektere over eksisterende rutiner og metoder, og kan ta initiativ til dialog om implementering av ny kunnskap og nye arbeidsmetoder

Emnet er noe overlappende i faglig innhold fra emnene SYBA/SPRA1, 2 og 6.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har inngående kunnskap om den historiske utviklingen, forståelsesrammer, strategier og satsningsområder innen folkehelsearbeid
• har avansert kunnskap innenfor fagområdene folkehelse, empowerment og helsefremmende arbeid
• kan vurdere konsekvenser av helsepolitiske føringer for praksis og helsepersonells rolle og funksjon
• kan vurdere sammenhenger mellom læring og mestring
• kan kritisk vurdere tverrprofesjonelt samarbeid

Ferdigheter

Studenten:

• kan anvende relevante begreper, teorier og forskning i vurdering av helsefaglige problemstillinger innen fagområdet
• kan analysere betydningen av prinsippene i empowermenttenkningen; bruker som ekspert på seg selv, medvirkning og maktomfordeling
• kan anvende prinsippene i empowermenttenkningen

Generell kompetanse

Studenten:

• kan analysere etiske problemstillinger på ulike arenaer i helsetjenesten

Forelesninger, gruppearbeid og selvstudier.

Det er ikke arbeidskrav knyttet til emnet.

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene

Eksamensform: Hjemmeeksamen over 2 uker, individuell, på grunnlag av utdelt problemstilling. Omfang: 2500 ord (+/- 10 %).

Opptak til studiet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for sentrale begreper i legemiddelhåndteringen
• kan beskrive legemiddelregningens plass som en del av legemiddelhåndteringen og hvordan denne reguleres av lover og forskrifter
• kan gjøre rede for legemiddelhåndteringsprosessen fra legemiddelet er ordinert til legemiddelet er gitt eller kassert
• kan beskrive relevante lover og forskrifter for helsepersonell som håndterer legemidler, inkludert avviksrapportering, dokumentasjon generelt og hvordan legemidler kasseres

FerdigheterStudenten

• kan rapportere om feil og fare for feil og bidra til utvikling av tjenestens kvalitetssikringssystem for legemiddelhåndtering
• kan anvende oppslagsverk som bidrar til å kvalitetssikre egen og andres legemiddelhåndtering
• mestrer feilfri legemiddelregning ved at studenten:
  • kan bruke internasjonale standarder og enhetssystemer innenfor legemiddelregning
  • kan regne ut dose, styrke og mengde
  • kan regne ut injeksjons- og infusjonshastighet (dr/min og ml/t)
  • kan regne med tid, der dosen fordeles over en gitt tidsperiode, innenfor et gitt tidsrom
  • kan regne med tid der dosen er ordinert per ml. eller dråper og angitt per tidsenhet (0,125 mg/ml eller 0,15 ml/kg/min)
  • kan regne ut fra ordinert dose i forhold til kroppsvekt (i kg eller kroppsoverflate (i m2))
  • kan regne med fortynning av flytende legemidler eller fortynning av tilsetning av legemidler som er blandet ut for å gis som injeksjoner/fusjoner
  • kan vurdere og gjøre kontroll av egen og andres utregning

Generell kompetanse

• har kunnskap og forståelse for sammenhengen mellom forsvarlig legemiddelhåndtering og pasientsikkerheten