SIW4000 Comparative Social Welfare Theory and Concepts Emneplan

This course presents key concepts and analytical models used in comparative analyses of social welfare policies.

Language of instruction is English

None.

A student who has completed his or her qualification has the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• has advanced knowledge of key concepts in the theory and comparative analysis of social welfare policies
• has advanced knowledge of explanatory models, such as the logic of industrialism, institutional and state-centered approaches, and power resource theory
• has advanced knowledge of normative perspectives on social welfare
• has advanced knowledge of concepts that are relevant for assessing the outcomes of social welfare policies

Skills

The student

• can apply theoretical concepts, normative perspectives and explanatory models in the analysis of social policies, in a national as well as international context

General competence

The student

• is able to critically evaluate the use of concepts and models in academic as well as political debates about social policies

The course is organised into a series of lectures. Students are expected to play an active role by participating in discussions of course themes during lectures.

The following coursework requirements must be completed and approved by the given deadline in order for the student to take the exam.

Students must submit a coursework requirement of 10 pages (+/-10%), calibri 12 pt., paragraph 1.5, on a topic relevant to the course, to be approved by the course lecturer. The topic of the work requirement will reflect main areas of the course curriculum and lectures. The coursework requirement should be written in groups of 3-4 students.

Students whose papers are not approved after the first submission will be given the chance to resubmit once and they may be required to resubmit papers of about 6 pages individually. Students whose papers are not approved after two submissions will disqualify from sitting the final examination.

The student's learning outcome will be assessed on the basis of an individual six-hour written school examination.

Students may use a spelling dictionary, as well as a bilingual dictionary during the written school exam.

Grade scale A-F.

The exam papers are assessed by one internal and one external examiner.

A random selection consisting of at least 25% of the exam papers will be graded by both an internal and external examiner. This will inform the grading of the remaining exam papers.

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Bestått studium kvalifiserer for graden master i helsevitenskap (engelsk: Master in Health Sciences) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad. Masterstudiet innebærer spesialisering i én av følgende 15 spesialiseringer;

Spesialiseringer for søkere med helse- eller sosialfaglig bakgrunn:

• Helsevitenskap
• Empowerment og helsefremmende arbeid
• Psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
• Rehabilitering og habilitering

Spesialiseringer for søkere med autorisasjon som helsepersonell innen angitt profesjonsområde:

• Ernæringskompetanse for helsepersonell
• Ergoterapi
• Fysioterapi for barn og unge
• Fysioterapi for eldre personer
• Fysioterapi for muskelskjeletthelse
• Psykomotorisk fysioterapi
• Avansert klinisk allmennsykepleie
• Helsesykepleie
• Kreftsykepleie
• Sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling

Spesialisering for søkere med ernæringsfaglig bakgrunn:

• Samfunnsernæring

I tillegg til gradsnavnet master i helsevitenskap fremkommer valgt spesialisering på vitnemålet.

Masterstudiet har et omfang på 120 studiepoeng. Enkelte av spesialiseringene går over to år på heltid, andre på deltid over 3 eller 4 år.

Masterprogrammet består av obligatoriske fellesemner, obligatoriske spesialiseringsemner og valgfrie emner, samt masteroppgave. Nærmere oversikt over studieløpet for den enkelte spesialisering fremkommer under Innhold og oppbygging.

En forutsetning for å kunne oppnå bærekraftig utvikling, ifølge FNs Agenda2030, er at alle skal kunne leve friske og sunne liv. Masterprogrammet i helsevitenskap retter seg primært mot FNs bærekraftsmål 3, God helse, men også bærekraftsmål 4, 5 og 10, om å kunne sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle, samt å kunne fremme likestilling og å redusere ulikhet. Samtidig utgjør de 17 bærekraftsmålene en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Derfor er formålet med programmet å utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne, og samtidig søke å ivareta andre bærekraftshensyn, inkludert livslang læring.

Studentene i dette studieprogrammet kan velge å spesialisere seg innen helsefremmende, sykdomsforebyggende, behandlende, lindrende og (re)habiliterende arbeid. Programmet gir kompetanse til å håndtere faglige problemstillinger på individ-, gruppe- og systemnivå, i nært samarbeid med andre profesjoner, pasienter, brukere, pårørende og andre tjenester. Kandidatene skal kunne bidra til trygge, virkningsfulle, helhetlige og integrerte tjenester med god ressursutnyttelse og til innovasjon, forbedringsarbeid og systematisk brukerinvolvering.

Relevans for arbeidsliv

Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være

• forskning og fagutvikling innenfor helsevitenskap
• undervisnings-, utviklings- og rådgivingsoppgaver innenfor helsefaglig veiledning, forvaltning og kunnskapsformidling
• klinisk arbeid som bygger på spesialkompetanse
• helse- eller sosialfaglige lederstillinger

Relevans for videre utdanning

Studenter på masterstudiet i helsevitenskap som skriver masteroppgave på 50 stp. kan underveis i masterstudiet søke opptak til forskerlinjen for helsevitenskap, som tilbys parallelt med og i forlengelse av masterstudiet. Forskerlinjen utvikler forskerkompetanse utover det et ordinært masterstudium gir og resulterer i en forskningsoppgave som kan inngå i et senere doktorgradsarbeid.

En kandidat med mastergrad i helsevitenskap er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Spesialiseringer

Masterstudiet i helsevitenskap tilbyr flere spesialiseringer. Søkere må foreta valg av spesialisering ved søknad om opptak til masterstudiet i helsevitenskap, ved at det søkes direkte på ønsket spesialisering. Det er forskjellige opptakskrav til de forskjellige spesialiseringene. Studenten vil imidlertid erfare at vesentlige deler av studiet gjennomføres sammen med studenter fra de øvrige spesialiseringene på programmet, dels gjennom obligatoriske fellesemner og dels gjennom valgmuligheter på tvers av spesialiseringene. Nærmere informasjon om dette fremkommer under Studiets innhold og oppbygging.

MAERN: Ernæringskompetanse for helsepersonell

Det er økende forståelse for kostholdets betydning for å opprettholde god helse. Gjennom spesialiseringen vil studenten styrke sin ernæringskompetanse og kunne utrede ernæringsstatus og utføre kostveiledning til ulike pasient- og brukergrupper. Studenten lærer om kostholdbehandlingen av sentrale ernæringsrelaterte sykdommer og utfordringer. Sentralt står også samhandling og rolleforståelse i ernæringsarbeidet.