SFF5000 Vitenskapsteori Emneplan

Vitenskapsteori er studiet av vitenskapelig kunnskap og aktivitet. Emnet omhandler samfunnsvitenskapenes grunnlag og tar opp spørsmål med relevans for profesjonelt sosialt arbeid og arbeidet med masteroppgaven.. Aktuelle tema er verdiers rolle i forskning, objektivitet, realisme/sosialkonstruktivisme, evidensbasert politikk, grunntrekk i sosial virkelighet, kriterier for fortolkning, bruk av modeller og kausale slutninger.

Emnet innbefatter analyse og diskusjon av relevant samfunnsforskning. Emnet henger nært sammen med masterstudiets øvrige emner og utvikling av masteroppgave.

Ingen forkunnskapskrav

Etter å ha fullført emnet skal studenten ha følgende kunnskaper og ferdigheter:

Kunnskap

Studenten har

• inngående innsikt i sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner med relevans for sosialfagene
• avansert kunnskap om teorier og begreper som gjør det mulig å reflektere systematisk over samfunnsvitenskapelig virksomhet og sosialfaglig praksis.
• avansert kunnskap om kvantitative og kvalitative metoders teoretiske forankring

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere og diskutere samfunnsforskning ved bruk av sentrale vitenskapsteoretiske begrep og teorier
• analysere og vurdere vitenskapsteoretiske posisjoner i faglitteratur
• vurdere og diskutere vitenskapsteoretisk forankring av eget forskningsprosjekt
• utforme en epistemologisk konsistent analysestrategi

Generell kompetanse

Studenten har

• grundig forståelse av forholdet mellom forskning og teorier om forskning.
• godt utviklet evne til å stille spørsmål ved grunnlaget for forskningsresultater.

Bestått første studieår eller tilsvarende.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap: Studenten

• har kunnskap om kliniske vurderingsprosesser i sykepleie for å ivareta pasientens grunnleggende behov og ressurser i psykisk helsearbeid, herunder terapeutisk samhandlingsaktivitet og miljøterapi
• har kunnskap om ulike teoretiske perspektiver på psykiske lidelser og psykisk helsearbeid: relasjonens betydning, yrkesetikk, estetikk og verdighet og integritet i samhandling med pasient og pårørende
• har kunnskap om mestringsstrategier og bedringsprosesser (pasientperspektiv, brukermedvirkning og empowerment)
• har kunnskap om psykiske og psykososiale problemer hos flyktninger og innvandrere: traume, tap, sorg og identitet
• har kunnskap om psykisk helse i et historisk perspektiv
• har kunnskap om sammenheng mellom rus og psykiske lidelser
• har kunnskap om hvordan psykiske lidelser og omgivelser som psykoser, personlighetsforstyrrelser, angst og stemningslidelse påvirker pasientenes grunnleggende behov, samt spesielle forhold ved alderspsykiatri
• har kunnskap om farmakologi og legemiddelhåndtering relatert til aktuelle sykdommer
• har kunnskap om tvangsbestemmelser ut fra helselovgivningen for kommune- og spesialisthelsetjenesten

Ferdigheter: Studenten

• kan observere, vurdere og utføre sykepleie til pasienter med psykiske lidelser og reflektere over egen faglig utøvelse overfor mennesker med psykiske lidelser
• behersker relevant legemiddelhåndtering
• kan delta aktivt i tverrfaglig samarbeid
• kan anvende teori om personlighetspsykologiske faktorer, kognitive funksjoner, ego-funksjoner, identitet, selvbilde og stemningsleie
• kan anvende teori om terapeutisk kommunikasjon og samhandlingsprinsipper, og teori om tilrettelegging av terapeutisk klima
• kan anvende relevante resultater fra forskning og utviklingsarbeid i møte med og i behandling av mennesker med psykiske lidelser

Generell kompetanse: Studenten

• kan planlegge og gjennomføre sykepleieintervensjoner knyttet til pasienter innen psykisk helsearbeid og rusbehandling
• kan utveksle synspunkter som bidrar til fagutvikling i praksis

Praksisstudier, forelesninger, gruppearbeid, seminarer, skriftlige oppgaver, logg, veiledning og selvstudier.

Studentene gjennomfører først ca. to uker med praksisforberedende kurs, før åtte uker praksis med direkte pasientkontakt

Alle praksisstudier innehar forskjellige obligatorisk aktiviteter og oppgaver i gjennomføringen.

Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av praksisperioden. For å kunne gi en vurdering av studenten i praksis kreves det nok tilstedeværelse.

• Mindre enn 10 % fravær, studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.
• 10-20 % fravær, studenten kan hvis mulig, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og veilederen ved universitetet.
• Mer enn 20 % fravær, studenten må ta hele praksisemnet på nytt.

Studentene er ansvarlig for å få kopi av sitt vurderingsskjema fra veileder. Skjemaet skal fremlegges for ny veileder i neste praksisperiode.

Ikke relevant.