SFF4100 Forskningsmetode og design Emneplan

Emnet inneholder to moduler, kvalitative og kvantitative design. Det omfatter kunnskap om ulike tilnærminger innenfor samfunnsvitenskapelig forskningsmetode, ulike typer forskningsspørsmål, sammenhengen mellom forskningsspørsmål og forskningsdesign, kvalitetskrav til henholdsvis kvantitative og kvalitative studier, og forskningsetiske problemstillinger.

Modulen kvantitative design og statistikk omfatter tverrsnittsdesign, tidsdesign, eksperiment og komparativ forskningsdesign; surveymetoden; univariat, bivariat og enkelte former for multivariat dataanalyse (vist ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS/PASW); samt forhold som kan påvirke validiteten og reliabiliteten i en undersøkelse.

Modulen kvalitative design omfatter ulike metoder for produksjon av et empirisk materiale, som intervju, fokusgruppe og observasjon/feltarbeid, bearbeiding og analyse av kvalitativt materiale, ulike analyseperspektiver, som diskursanalyse og narrativ analyse, formidling av resultater og generaliseringsmuligheter av kunnskap fra kvalitative studier.

Ingen info

Etter å ha fullført emnet har kandidatene følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studentene har

• inngående kunnskap om kvalitative og kvantitative design og hvilken type kunnskap disse kan bidra med
• avansert kunnskap om ulike metoder for å skape/framskaffe et empirisk materiale, som survey, registerdata, intervju, observasjon/feltarbeid, fokusgruppe, tekst/dokumenter
• avansert kunnskap om ulike analysetradisjoner innenfor kvalitativ og kvantitativ metode
• inngående kunnskap om kvalitetsvurdering innenfor kvalitativ og kvantitativ tradisjon
• innsikt i generaliseringsmuligheter av resultater fra kvantitative og kvalitative studier
• avansert kunnskap om formidling av resultater
• inngående kunnskap om forholdet mellom teori og empiri i empiriske studier

Ferdigheter

Studentene kan

• reflektere metodologisk rundt sammenhengen mellom forskningsspørsmål og design
• utvikle forskningsdesign for sin masteroppgave i forhold til eget forskningsspørsmål
• anvende grunnleggende kvantitative analyseteknikker og tolke resultater fra disse
• utvikle kvalitative analysemodeller med utgangspunkt i teori og empiri
• reflektere metodologisk rundt sammenhengen mellom forskningsdesign og kunnskapspåstander
• tilegne seg fordypet kunnskap om valgt metodologisk tilnærming i eget masterprosjekt
• reflektere metodologisk og kritisk over annen forskningslitteratur
• vurdere forskningsetiske spørsmål i forbindelse med eget masterprosjekt
• vurdere hvilke spørsmål som kan undersøkes empirisk

Generell kompetanse

Studentene

• er kjent med og kan reflektere kritisk over ulike konsekvenser av forskning
• kan bruke etisk skjønn i forhold til egen rolle som forsker og hvordan datainnsamling kan virke intervenerende i menneskers liv
• kjenner til og kan forholde seg til etiske forskrifter som; korrekt og fullstendig kildeinformasjon, informantanonymisering, konfidensialitet, forskeransvar

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om

• fortellerteknikk og ulike fortellermodeller

Studenten har kunnskap om sjangerlære, featurespråkets kjennetegn og andre ulike featurevirkemidler:

• Metoder i featurejournalistikken.
• Featurejournalistikkens historiske røtter.

Ferdigheter

Studenten

• behersker metoder, språk, stil og andre virkemidler i de ulike featuresjangrene, spesielt i reportasje og portrett.
• kan fortelle med bilder
• har et kreativt språk
• kan observere og skildre
• kan reflektere over metodiske, fortellermessige og etiske sider ved featurejournalistikken.

Studenten behersker digitale verktøy som er sentrale innenfor sin valgte plattform:

• Trykte medier: Produsere avissider med tekst og bilder for papir og nett. Verktøy: InDesign og Drupal.
• Nett: Produsere multimediale fortellinger og ha et bevisst forhold til hva slags type innhold som egner seg til ulike medier. Verktøy: Final Cut, Drupal og Photoshop.
• TV: Bruke P2 Panasonic kamera, samt trådløse og håndholdte mikrofoner. Verktøy: Final Cut og Drupal.
• Radio: Bruke opptakere og miksepulter. Verktøy: Digas med Multitrack.

Generell kompetanse

Studenten kan

• formidle journalistiske fortellinger på en engasjerende måte
• reflektere over hvilke faglige virkemidler som egner seg for formidling av journalistiske fortellinger
• reflektere over egen rolle og ståsted, spesielt knyttet til observasjon, iscenesettelse og rekonstruksjon

Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter:

• Produksjon for avis, nettavis, radio eller TV.
• Seminarer og forelesninger i plenum - faste lærere og aktuelle gjesteforelesere.
• Undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver.
• Gruppearbeid med oppgavegjennomgang i plenum.
• Individuell oppgaveløsning med tilbakemelding.

Det er fire obligatoriske oppgaver knyttet til emnet. Formålet med oppgavene er at studentene skal oppøve evnen til å praktisere teorien i emnet. Studentene skal løse de fleste produksjonsoppgaver i det mediet de har valgt å spesialisere seg i. I tilknytning til produksjonsoppgavene «reportasje» og «portrett» skal det følge et teoretisk/analytisk notat, som skal ha et omfang på fem til åtte sider. Informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene framgår av semesterplanen/kursplanen som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart. Studentene får veiledning i utviklingen av hver produksjon, og det gis inntil to forsøk på å få oppgaven godkjent. Alle fire oppgaver må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. For utfyllende opplysninger om arbeidskrav, se programplanens generelle del.

Eksamen består av to deler, der del 1 er en av de to siste, store produksjonsoppgavene studenten har gjennomført i løpet av semesteret og del to en tre-dagers hjemmeeksamen. Hjemmeeksamenen vil være en individuell teoretisk/analytisk oppgave. Den teoretiske/analytiske (skriftlige) delen av eksamensbesvarelsen kan ha et omfang på inntil seks sider.

Kandidaten velger fritt hvilken av de to store produksjonsoppgavene som skal leveres inn som eksamensarbeid.

Eksamensbesvarelsen vurderes samlet.

Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan fremstille seg til ny og utsatt eksamen. Vurderingsformen vil da være den samme som ved ordinær eksamen.

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Det benyttes to sensorer, og for minst 25 prosent av besvarelsene skal den ene sensoren være ekstern. For detaljert informasjon om bruk av ekstern sensor, se avsnittet om vurdering.