SFF4000 Samfunnsvitenskapelige teorier for sosialfag Emneplan

Dette emnet tar utgangspunkt i sosiale teorier som utfordrer de umiddelbare og gjengse måtene å forstå menneskers handlinger og sosiale situasjoner på. Emnet fokuserer spesielt på "personen i situasjonen", som er en sentral definisjon i sosialt arbeids teori. Hva innebærer denne komplekse setningen? Hvor fri vilje har en person? Hvor mye betyr den strukturelle konteksten? Hva ligger i begrepet "sosial"? Emnet reflekterer over disse spørsmålene ved hjelp av mange ulike samfunnsfaglige teorier. Studentene skal i løpet av emnet tilegne seg kunnskap om og forståelse av ulike bidrag fra klassisk og moderne samfunnsvitenskapelig teori som har særlig relevans for de ulike studieretningene i masterprogrammet i sosialfag.

Ingen forkunnskapskrav.

Kunnskap

Studentene har

• inngående kunnskap om ulike bidrag til klassisk og moderne samfunnsvitenskapelig teori
• kunnskap om hvordan ulike teoretiske perspektiver gir ulik forståelse av sosiale fenomener
• fordypet innsikt i teoretiske begreper som samfunn, individ, makt og stat

Ferdigheter

Studentene kan

• analysere og drøfte sosiale fenomener i lys av samfunnsvitenskapelige begreper og teorier
• anvende perspektiver og teoretiske begreper om samfunnet i egne faglige arbeider
• anvende både primær- og sekundærlitteratur innen emnet

Generell kompetanse

Studentene kan

• tenke kritisk på kunnskap som produseres
• forstå hvilken rolle ulike ideologier kan ha på spesifikke kunnskapsfelt
• gjenkjenne ulike samfunnsteorier og forstå hvordan de problematiserer sosiale fenomener på ulike måter

Emnet er obligatorisk og går over ett semester. Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer og frivillige kollokvier. Det anbefales studenter å delta i kollokvium.

Ingen arbeidskrav eller obligatoriske aktiviteter.

Studentene skal ha en seks timers skriftlig eksamen under tilsyn.

Ingen hjelpemidler tillatt. Det kan søkes til fakultetet om å få bruke tospråklig ordbok på skoleeksamen.

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene. Et uttrekk på 25 prosent av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver.