Master Programme in Applied Social Sciences Programme description

Fullført studium gir 180 studiepoeng og kvalifiserer til Bachelorgrad i ortopediingeniørfag; engelsk Bachelor's Degree in Prosthetics and Orthotics. Fullført studium og to års turnustjeneste gir grunnlag for å søke om offentlig autorisasjon som ortopediingeniør i henhold til Lov om helsepersonell mv og Forskrift om praktisk tjeneste ortopediingeniør og kiropraktor (turnustjeneste) for å få autorisasjon.

Ortopediingeniørens primæroppgave er å bidra til at mennesker får ortopediske hjelpemidler som fremmer funksjon, aktivitet og deltakelse. De jobber også helsefremmende for å hindre eller redusere fremtidige funksjons-problemer. Hjelpemidlene er delt i to hovedgrupper, proteser og ortoser. En protese erstatter en tapt legemsdel, mens en ortose avlaster og/eller støtter en eksisterende kroppsdel som har ført til nedsatt eller tapt funksjon. Ortoser inkluderer ortopedisk fottøy.

Ortopediingeniørfaget ligger i skjæringspunktet mellom helse- og ingeniørfag. Det betyr at yrkesutøvelsen fordrer god kunnskap og godt samarbeid med brukeren, kombinert med utvikling av tekniske løsninger for hver enkelt. Arbeidet fordrer høy grad av samarbeid med andre profesjoner, særlig det ortopeditekniske samarbeidet med ortopediteknikere.

Profesjonsutøvelsen kan deles i en klinisk og en teknisk del. Den kliniske delen går ut på å utvikle og iverksette en ortopediteknisk oppfølgingsplan som vil si tilpasning og justering av ortopediske hjelpemidler. Alle hjelpemidler må tilpasses spesielt for hver enkelt bruker. Et godt resultat forutsetter god kommunikasjon og samarbeid med bruker. Brukergruppen spenner fra små barn til eldre personer hvilket innebærer at foreldre/foresatte/pårørende kan også være samarbeidspartnere.

Et godt resultat forutsetter at ortopediingeniører har god teknisk kompetanse i både utvikling og kvalitetssikring av hjelpemidlene. Denne kompetansen innbefatter bruk av forskjellige materialer, ferdigheter i fremstilling og helse-, miljø- og sikkerhetstiltak.

Ortopediingeniøren deltar i tverrprofesjonelle team, også som konsulent, når brukere har komplekse behov som må dekkes i samarbeid mellom flere yrkesgrupper og/eller etater. Alle norske helse- og sosialfagutdanninger skal derfor ha et felles innhold som underbygger tverrprofesjonelt samarbeid, slik at velferdsstaten skal kunne tilby brukerne helhetlige og sammenhengende tiltak i et mangfoldig samfunn.

Den teknologiske utviklingen vil trolig føre til et økende behov for proteser, ortoser og annen assisterende teknologi. Ortopediingeniører har sentral kompetanse til å utvikle disse hjelpemidlene. Gjennomsnittlig levealder stiger hvilket medfører et større behov for hjelpemidler. Etterspørselen etter ortopediingeniører i utviklingsland er også økende. Den teknologiske utviklingen er i rivende utvikling og åpner for nye eller mer avanserte hjelpemiddelløsninger. Ortopediingeniører er en naturlig aktør i denne innovasjonen for å kvalitetsforbedre og utvikle nye løsninger.

I dag arbeider de fleste ortopediingeniører i Norge i private virksomheter som har avtale med NAV om finansiering. Enkelte virksomheter er lokalisert på sykehus. Andre aktuelle arbeidssteder er offentlig administrasjon, funksjonshemmedes organisasjoner samt virksomheter     og etater som formidler medisinsk-teknisk utstyr til helsesektoren.

Bachelorstudiet kvalifiserer for opptak til flere masterstudier. Studier i rehabilitering og habilitering, helsevitenskap, biomekanikk og bevegelsesvitenskap, er spesielt relevante.

Programplanen er hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Planen er i tråd med anbefalte retningslinjer for studieprogrammer fra International Society for Prosthetics and Orthotics (ISPO).

Ingen programplan tilgjengelig.