EPN-V2

SERNB2100 Grunnleggende forskningsmetoder Emneplan

Engelsk emnenavn
Basic Research Method
Studieprogram
Bachelorstudium i samfunnsernæring
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2019/2020
Programplan
Emnehistorikk

Forkunnskapskrav

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

  • Deltakelse i planlegging og gjennomføring av den offentlige presentasjonen av masterarbeidet.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har bred kunnskap om hovedtrekkene i vitenskapens grunnlag og teoridannelse i et historisk perspektiv
  • kjenner til hovedelementene i vitenskapelig metode og sentrale problemstillinger i filosofi- og vitenskapshistorie som er relevant for fagområdet
  • har bred kunnskap om epidemiologiske begreper og ulike typer epidemiologisk forskningsdesign som benyttes innen fagfeltet
  • har bred kunnskap om grunnleggende statistiske metoder og tester, herunder samlings- og spredningsmål, normalfordeling, konfidensintervall, hypotesetester og enkle effektmål
  • har bred kunnskap om grunnleggende metoder og begreper innen kvalitativ forskning
  • kjenner til hvordan kvalitativ og kvantitativ metode kan utfylle hverandre

Ferdigheter

Studenten

  • behersker gjennomføring og tolkning av enkle deskriptive og analytiske statistiske analyser ved hjelp av et statistikkprogram (SPSS)
  • kan søke opp, kritisk vurdere og henvise til vitenskapelige artikler, samt tolke statistiske resultater med utgangspunkt i vitenskapelige artikler
  • kan reflektere over og vurdere hvilke studiedesign som egner seg ved ulike problemstillinger
  • behersker kritisk vurdering og presentasjon av vitenskapelige artikler

Generell kompetanse

Studenten

  • kan utveksle synspunkter og erfaringer knyttet til å forholde seg reflektert til vitenskap
  • har innsikt i vitenskapelig og kritisk tenkemåte
  • kan formidle sentralt fagstoff i tråd med krav til vitenskapelighet i skriftlig arbeid

Innhold

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • Har kunnskap om prinsipper for algoritmisk tenkning
  • Har kunnskap om utvikling og oppbygging av programmer, og prinsipper og metoder for utprøving og feilfinning
  • Har kunnskap om programmeringsprinsipper: løkker, tester, variabler, funksjoner
  • Har kunnskap om ulike programmeringsspråk og plattformer for opplæring i programmering
  • Har kunnskap om tilrettelegging for undervisning og læring i og med programmering
  • Har kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid om programmering i skolen

Ferdigheter

Studenten

  • Kan identifisere og dekomponere et problem, og utforme løsninger som gjør bruk av programmering
  • Kan utvikle programmer ved bruk av visuell blokkprogrammering og enkel tekstbasert programmering
  • Kan dokumentere, teste og feilsøke programmeringskode
  • Kan generalisere, tilpasse og videreutvikle eksisterende programkode og algoritmer
  • Kan programmere enkel brukerinteraksjon
  • Kan planlegge og gjennomføre undervisning for og med programmering i skolen
  • Kan vurdere egnethet av ulike fysiske enheter og digitale læringsressurser for opplæring i programmering
  • Kan veilede og vurdere elevers prosess og produkt i arbeid med algoritmisk tenkning og programmering

Generell kompetanse

Studenten

  • Kan kommunisere kunnskap om algoritmisk tenkning og programmering
  • Kan reflektere over programmering i skolen, i læreplan og integrert i fag
  • Kan reflektere over bruk av programmering i undervisning og læring
  • Kan reflektere over hvordan programmering kan ses i sammenheng med kreativitet, samarbeid, problemløsning og dybdelæring
  • Har innsikt i etiske problemstillinger relatert til programmering

Arbeids- og undervisningsformer

Opptak til studiet.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

  • Skriftlig innleveringsoppgave på ca. 6000 ord (+/- 25%) om epidemiologiske studiedesign
  • Obligatorisk oppmøte ved presentasjon av innleveringsoppgaven om epidemiologiske studiedesign (1 - 2 dager)

Vurdering og eksamen

I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

Alle eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne.

De tre eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål sammen med tittel på masteroppgaven og navn på studieretningen.

Det kan framsettes klage på del 1 masteroppgaven. Del 2 og 3 er definert som praktisk/muntlig eksamen og eksamensresultatet kan derfor kun påklages med grunnlag i formelle feil.

Hjelpemidler ved eksamen

Det benyttes en ekstern og en intern sensor, som utgjør eksamenskommisjonen.

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A-F

Sensorordning

Innføring i programmering for lærere for trinn 1-7, emne 1.