SBV5900 Masteroppgave i barnevern Emneplan

Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 45 studiepoeng. Det er en fordel at studenter så tidlig som mulig begynner å reflektere rundt tema og problemstilling for masteroppgaven.

Masteroppgaven skal være et selvstendig og analytisk arbeid med relevans for studiets fagområder (barnevern). Studentene skal velge et tema som skal belyses gjennom systematisk bruk av kvalitative og/eller kvantitative metoder. Problemstillingen kan være av enten teoretisk eller empirisk karakter.

Mastergradsoppgaven kan leveres som en monografi eller som artikkelmanus.

Alle emner må være bestått før masteroppgaven kan leveres til sensur.

Kunnskaper

Studenten har

• avansert kunnskap i et spesialisert felt innenfor fagfeltet barnevern
• inngående kunnskap i teorier som er relevante for temaet som behandles i masteroppgaven
• grundig innsikt i et tema eller fenomen fra flere ulike perspektiver
• kjennskap til akademisk krav for analyse og skriftlig produksjon

Ferdigheter

Studenten kan

• syntetisere og fortette kunnskap
• avgrense et større tema eller fenomen og gjøre det til gjenstand for forskning
• velge og ta i bruk en eller noen metoder for å belyse masteroppgavens problemstilling
• utvikle design for en empirisk undersøkelse
• analysere et datamateriale ved bruk av teoretiske redskaper
• gjennomføre en systematisk og kritisk analyse, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene
• vurdere forskningsetiske problemstillinger knyttet til eget prosjekt

Generell kompetanse

Studenten kan

• lese forskningslitteratur kritisk og reflektert
• vurdere problemstillinger knyttet til fag-, yrkes- og forskningsetikk
• formidle kunnskap og egne forskningsresultater skriftlig og muntlig
• anvende forskningsbaserte kunnskaper og ferdigheter på områder knyttet til barnevern og iverksettelse av sosialpolitiske tiltak.

I begynnelsen av andre semester arrangeres et mastertorg hvor studentene får presentert forskningsprosjekter de kan knytte seg til. I andre semester skal studentene utforme egne prosjektbeskrivelser. Prosjektbeskrivelsen danner grunnlag for tildeling av veileder. Veileder tildeles i slutten av andre semester. I emnet Masteroppgaven arrangeres det avsparkseminar og midtveisseminar. Avsparkseminaret arrangeres i slutten av andre semester, midtveisseminaret i begynnelsen av fjerde semester (deltid sjette semester). Midtveisseminaret er obligatorisk. Se egen omtale under avsnittet om arbeidskrav og under eget avsnitt om oppgaveseminarene.

I emnet Vitenskapsteori i andre semester skal dessuten studenter drøfte egne masterprosjekter ut fra ulike forskningsteoretiske tradisjoner.

Studenten skal levere en framdriftsplan til veileder tidlig i veiledningsløpet.

Det er obligatorisk deltakelse på midtveisseminaret. Studenten må delta på seminaret for å kunne fremstille seg til eksamen. På midtveisseminaret skal hver student muntlig presentere en skriftlig del av masteroppgaven (15 minutter) med tilbakemeldinger fra to studentopponenter (15 minutter). Det skriftlige arbeidet skal sendes til opponentene en uke før seminaret. Presentasjon og muntlig opponering må være gjennomført for at seminardeltakelsen skal bli godkjent.

Dersom en student på grunn av sykdom eller andre tungtveiende grunner ikke kan delta på seminaret skal teksten som skulle vært levert til midtveisseminaret leveres til veileder. Teksten skal gjennomgås i en veiledningstime på samme måte som på midtveisseminaret, og på denne måten mister studenten en veiledningstime. Dette arbeidskravet må være levert og gjennomført før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Avsparkseminaret arrangeres i slutten av vårsemesteret i andre semester. Formålet er å gi et tilbud som kan støtte den enkelte student i arbeidet med masteroppgaven. Seminaret kommer i tillegg til ordinær veiledning.

Eksamen består av to deler; skriftlig innlevering og muntlig høring med presentasjon av oppgaven.

Studenten kan få vite karakter på skriftlig del av masteroppgaven før presentasjonen i forelesningsform (30 minutter). Oppgaven må være bestått før studenten kan presentere oppgaven. Studenten gjennomgår deretter en muntlig prøve. Forelesningen og den muntlige prøven kan eventuelt justere karakteren som er gitt for oppgaven. Deretter fastsettes endelig karakter. Den endelige karakteren inngår på vitnemålet.

Når to studenter går sammen om å skrive masteroppgave skal den skriftlige oppgaven gis en og samme karakter. Den enkelte student skal presentere sin del av oppgaven i forelesningsform og deretter gjennomgå en individuell muntlig prøve. Forelesningen og muntlig eksaminasjon skal imidlertid vurderes som den enkelte students bidrag og brukes til eventuell justering av endelig karakter.

En student kan levere ny eller revidert masteroppgave én gang dersom masteroppgaven ikke er bestått. Oppgaven må da leveres i bearbeidet form og innen avtalt tidspunkt. Studenten får da tilbud om tre timer ytterligere veiledning før ny levering. Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat.

For at masteroppgaven skal kunne publiseres og bli offentlig tilgjengelig må studenten godkjenne en publiseringsavtale i forkant av innleveringen. Forutsatt studentens godkjenning vil beståtte og ikke-klausulerte masteroppgaver publiseres i ODA, universitets digitale vitenarkiv.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Det benyttes en gradert skala med fem trinn, fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene. Veileder kan ikke være sensor. Ved eventuell klage på karakter blir ny kommisjon nedsatt og masteroppgaven får en ny vurdering. Ny muntlig eksamen blir avholdt dersom karakteren endres.