SAS6000 Sosialt arbeid i skolen - laget rundt eleven Emneplan

Aktiv innsats rundt elever med skolen som samarbeidsarena vil kunne forebygge elevers uteblivelse og frafall fra skolen, og blir en ny arbeidsarena for sosialarbeidere. Forskning viser at antallet elever med ulike sosioemosjonelle vansker øker i norsk skole, og at skolen viderefører eller forsterker allerede eksisterende sosiale forskjeller. Antallet sosialarbeidere i skolen har økt, men stillingen er fortsatt ikke lovpålagt. Emnet omhandler hvordan vi med flere yrkesgruppers kompetanse samlet i skolen kan oppnå en mer inkluderende skole med plass og ivaretakelse av mangfoldet i elevmassen. Hvordan den sosialfaglige kompetansen kan implementeres på en pedagogisk arena, er nyttig kunnskap for våre studenter og for sosialarbeidere og pedagoger ansatte i skolen.

Emneansvarlige er: Ulrika Gustavsson (sosionom) og Nina Tømmerbakken (pedagog).

Det benyttes en intern og en ekstern sensor.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kjennskap til gjeldende læreplaner, opplæringslov og aktuelle stortingsmeldinger
• kan gjenkjenne de ulike fasene i en gruppeprosess/klassedannelse i skolen
• har kjennskap til begrepet «relasjonskompetanse» med fokus på dialektisk relasjonsteori og mentalisering
• har kjennskap til lærerprofesjonens etiske plattform og yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere læreplanen med bakgrunn i Bernsteins pedagogiske identiteter
• bruke sine kunnskaper om klassedannelse i samarbeid med pedagogen
• bruke sine kunnskaper om relasjonskompetanse i sitt arbeid med elever, foresatte, pedagoger og andre samarbeidspartnere

Generell kompetanse

Studenten

• har både teoretisk og praktisk kunnskap om hvordan sosialfaglig kompetanse kan brukes sammen med pedagogisk kompetanse i grunnskolen
• kan belyse samarbeidet på systemnivå, i klassen, i skole-hjem relasjonen og i elev-lærer/sosialarbeider relasjonen
• kan reflektere over utfordringene som kan oppstå når en ny yrkesgruppe skal implementeres på en annen yrkesgruppes arena
• har kunnskap om og ferdigheter i innhenting av kilder (herunder grunnleggende henvisnings- og sitatteknikk)

Emnet har seks undervisningsdager til sammen. Undervisningen veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, diskusjons- og refleksjonsoppgaver.

For å kunne framstille seg til eksamen må følgende arbeidskrav være godkjent:

1. Obligatorisk deltakelse.

Samlingene i emnet er obligatoriske. Det kreves 80 % tilstedeværelse. Ved fravær utover 20 % må studentene levere inn et alternativt arbeidskrav. Ved fravær utover 25 % mister studenten retten til å framstille seg for eksamen. Begrunnelsen for krav om tilstedeværelse er at studenten ved dette får mulighet til å tilegne seg en kompetanse som både er en del av formålet med emnet, og som studenten ikke kan tilegne seg ved kun å lese pensum og/ eller ta eksamen.

2. Ett skriftlig arbeidskrav.

Det skal leveres ett skriftlig selvstendig refleksjonsnotat med valgfritt tema. Temaet kan være praksisrelatert og/eller knyttet til emnets teori. Omfanget på arbeidskravet er ca. 2 sider. Studenten vil få individuell tilbakemelding på refleksjonsnotatet. Ved ikke godkjent refleksjonsnotat, kan studenten levere en ny og forbedret utgave innen angitt frist. Studentene leser også hverandres refleksjonsnotat og gir tilbakemeldinger til hverandre.

Eksamen i emnet er en individuell skriftlig hjemmeeksamen på 48 timer over et nærmere angitt tema/ problemstilling. Besvarelsen skal være på 8-10 sider.

Studenter med gyldig fravær eller som ikke består eksamen har rett til ny/utsatt eksamen, som har lik utforming som ordinær. Det vil bli gitt en ny eksamensoppgave. En eventuell ny/utsatt eksamen arrangeres i begynnelsen av høstsemesteret.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Emnet bygger på internasjonal forskning og klinisk forståelse. Denne forståelsen har betydning for hvordan man møter klienter som har vært utsatt for alvorlige traumatiske påkjenninger. Som profesjonell hjelper møter man store utfordringer i arbeidet med disse klientene, som ofte har dissosiative lidelser Klientene kan oppleves som uforståelige, men også truende og aggressive. For hjelperen kan dette skape frykt, som igjen bidrar til at klienten får dårlig hjelp.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• kan gjenkjenne ulike traumatiske, stressrelaterte reaksjoner hos barn og voksne
• kan identifisere ulike traumatiske stressreaksjoner. Både det som kalles strukturell dissosiasjon, som er en reaksjon på tidlig overgrep og krenkelser av barn og det som kalles posttraumatisk stress syndrom
• kan se på symptomer som fysiske plager og diffuse kroppslige smerter, alkohol og rusrelatert atferd, psykiske plager som søvnproblemer, panikkangst, depresjon og selvdestruktiv atferd og hvordan disse kan forstås i et traumerelatert perspektiv

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende denne kunnskapen i møte med traumatiserte klienter
• kan bygge allianser med mennesker som har liten tillit og trygghet, etter erfaringer med alvorlig grensekrenkelser som vold og overgrep
• har lært seg å spørre klienten om vanskelige erfaringer som vold, overgrep, omsorgssvikt - og kunne ha en aktiv stil i arbeidet med avdekking av traumatiske påkjenninger

Generell kompetanse

Studenten

• har kompetanse til å kunne normalisere og forstå vanlige traumereaksjonene, og kunne utforske uforståelige symptomer
• kan beskrive hvordan man tilrettelegger et omsorgstilbud for traumatiserte klienter
• kan diskutere og bruke teorier på kliniske erfaringer som omhandler traumer
• ha oppnådd kunnskaper om - og ferdigheter i innhenting og bruk av kilder (grunnleggende henvisnings- og sitatteknikk)