EPN-V2

RADPRA4 Bildediagnostisk praksis Emneplan

Engelsk emnenavn
Clinical practice 4 - In Imaging Department
Studieprogram
Bachelorstudium i radiografi
Omfang
20.0 stp.
Studieår
2020/2021
Emnehistorikk

Innledning

I dette siste praksisemnet skal studenten bygge på kunnskaper og ferdigheter fra tidligere emner. I emnet skal alle studenter ha praksis innen CT- og skjelett-undersøkelser. Her forventes det høy grad av selvstendighet, særlig ved skjelett -undersøkelser. Andre aktuelle modaliteter er: angiografi, mammografi, MR, barneradiologi, stråleterapi, nukleærmedisin.

Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS):

  • 1A Anatomi og fysiologi 1
  • 1B Sykdomslære og mikrobiologi 2
  • 1E Strålebiologi og strålevern 0,5
  • 2B Etikk 1
  • 2E Psykologiske og pedagogiske emner 1
  • 3A Pasientomsorg og sykepleie 2,5
  • 3B Fysikk for bildediagnostikk og behandling 2
  • 3C Apparatlære 0,5
  • 3D Informasjonsteknologi i helsetjenesten 1
  • 3E Radiografi: bildefremstilling, bildebehandling og bildeanalyse 2
  • 3F Metodiske prinsipper og teknikker 5,5
  • 3G Kvalitetsutvikling 1

Forkunnskapskrav

Alle eksamener i 1. og 2. studieår må være bestått.

Læringsutbytte

Helsefaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag. Et helhetlig syn på mennesket og respekt for dets integritet, autonomi og rett til medbestemmelse står sentralt. Emnet inneholder grunnleggende kunnskap om helseprofesjonene, med hovedvekt på fag og temaer som danner en felles referanseramme for yrkesutøvelse innenfor de ulike profesjonene. Det gis også en introduksjon til radiografi som fag og til radiograffaglig yrkesutøvelse.

Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS):

  • 2A Vitenskapsteori og forskningsmetode: Felles for alle fakultets bachelorstudier 1.5
  • 2B Etikk Felles for alle fakultets bachelorstudier 1,5 Utdanningsspesifikt 1,5
  • 2C Stats- og kommunalkunnskap og sosialpolitikk Felles for alle fakultetets bachelortudier 0,5 Utdanningsspesifikt 1,0
  • 2D Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Felles for alle fakultets bachelorstudier 1,5 Utdanningsspesifikt 2
  • 2F Yrkesetikk og faglig fundament Utdanningsspesifikt 0,5

Arbeids- og undervisningsformer

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • kan beskrive kjennetegn ved vitenskapelig kunnskap (2A)
  • har grunnleggende innsikt i de faktorer som inngår i forskningsprosessen (2A)
  • kan beskrive kjennetegn ved naturvitenskapelige- og samfunnsvitenskapelige metoder (2A)
  • kan beskrive kjennetegn ved kunnskapsbasert praksis (2A)
  • har grunnleggende innsikt i etiske teorier og i profesjonsetikk (2B)
  • kjenner til de yrkesetiske retningslinjenes innhold og funksjon (2B)
  • har innsikt i helsepersonell- og pasientrettighetsloven (2C)
  • kan beskrive ulike syn på helse og sykdom (2D)
  • kan beskrive hva som kjennetegner profesjoner og profesjonell kompetanse (2B, 2D)
  • kan beskrive radiografers arbeidsområder og hva som kjennetegner radiograffaglig arbeid (2A, 2B, 2C)
  • kan beskrive ulike perspektiv på kommunikasjon (2D)

Ferdigheter

Studenten kan

  • utføre enkle kunnskapssøk (2A)
  • vise grunnleggende innsikt i formelle og faglige kriterier for skriftlige arbeid knyttet til emnet (2A)
  • reflektere over utfordringer knyttet til kommunikasjon (2D)

Generell kompetanse

Studenten har

  • innsikt i hva som kjennetegner læring og arbeidsformer i høyere utdanning (2A)
  • innsikt i ulike kunnskapskilder (2A)

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Fellesundervisningen kan foregå i forelesninger, eller i digitalisert form. På utdanningen er arbeidsformene forelesninger, seminar, skriftlig arbeidsoppgave og selvstudier. For å gi studentene et første innblikk i sitt framtidige yrke tilstrebes det å få til ekskursjon til bildediagnostiske avdelinger.

Vurdering og eksamen

Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene

Vurderingsform: Faglig vurdering av praksis

Kontaktlærer fra universitetet og veileder(e) fra praksisstedet vurderer studenten.

For at sluttvurderingen skal gjennomføres, må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt, arbeidskravene godkjent og det muntlige fremlegget ved midtvurdering være godkjent. Studentene som ikke oppfyller disse kravene får «ikke bestått» praksis.

Vurderingsuttrykk

Bestått/Ikke bestått

Sensorordning

Hver student vurderes av en representant fra praksisstedet og en representant fra universitetet. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av OsloMet - storbyuniversitetet.