RADPRA3 Bildediagnostisk og stråleterapi praksis, del A og B Emneplan

Dette praksisemnet er delt i 2 deler. Del A er før og del B er etter teoriemnet RAD2100.

Sentrale modaliteter er CT og MR. Det er innen CT de høyeste kravene til studentenes kunnskaper og ferdigheter stilles. I emnet inngår også praksis i stråleterapiavdeling. Her forventes begrenset selvstendighet fra studenten side, men aktiv deltagelse i avgrensede oppgaver. Det er i tillegg til CT og MR aktuelt med praksis i en eller flere av følgende tema: gjennomlysningsundersøkelser, barneradiologi, nukleærmedisin, mammografi og angiografi og intervensjon. Studenten skal ellers i dette emnet videreutvikle ferdigheter fra RADPRA1.

Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS):

• 1A Anatomi og fysiologi 2,5
• 1B Sykdomslære og mikrobiologi 1
• 1C Farmakologi og kontrastmiddellære 1
• 1E Strålebiologi og strålevern 0,5
• 2B Etikk 0,5
• 3A Pasientomsorg og sykepleie 2,5
• 3B Fysikk for bildediagnostisering og -behandling 1
• 3C Apparatlære 3,5
• 3D Informasjonsteknologi i helsetjenesten 1
• 3E Radiografi: prinsipper og teknikker 1,5
• 3F Metodiske prinsipper og teknikker 3,5
• 3G Kvalitetsutvikling 1,5

Se fagplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan redegjøre for gjennomføring av enkle CT-undersøkelser og gjøre rede for bildekriterier ved de vanligste CT-undersøkelser (3E, 3F)
• kan gjøre rede for gjennomføringen av konvensjonelle røntgenundersøkelser (3F)
• har kunnskap om sikkerhetsrutiner ved administrering av kontrastmidler (1C).

Ferdigheter

Studenten

• kan gjenkjenne og beskrive anatomiske strukturer og tydelig patologi i bildematerialet ved CT- og MR-undersøkelser (1A, 1B)
• kan anvende sikkerhetsrutiner ved administrering av kontrastmidler (1C)
• kan innhente og gi nødvendig informasjon for å ivareta pasientsikkerhet ved bruk av medikamenter og kontrastmidler (1C)
• kan observere tegn på og iverksette tiltak ved kontrastmiddelreaksjoner (1C)
• kan vurdere og anvende teknikker og utstyr for praktisk strålevern av pasienter og personale (inkludert dosimetriprosedyrer) (1E)
• kan vurdere og ivareta pasientens behov for informasjon og omsorg ved undersøkelser og behandlinger som inngår i emnet (3A)
• kan anvende faglig kunnskap og beherske bruk av CT-apparatur (3C, 3F)
• kan delta ved planlegging og gjennomføring av MR-undersøkelser og redegjøre for sikkerhetsrutiner (3C, 3F)
• kan delta ved planlegging og gjennomføring av stråleterapi (3C, 3F)
• kan anvende tilgjengelige IT-systemer for tekstinformasjon og bilder (3D)
• har kjennskap til rutiner og systemer for dataflyt i stråleterapiavdeling (3D)
• kan forberede og utføre enkle CT-undersøkelser og gjøre rede for bildekriterier ved de vanligste CT- undersøkelser (3E, 3F)
• kan selvstendig gjennomføre konvensjonelle røntgenundersøkelser i henhold til avdelingsprotokoller (3F)
• kan vurdere krav til bildekvalitet i forhold til indikasjoner for undersøkelser (3E)
• har kjennskap til dokumentasjon av undersøkelser og beskrive rutiner for dette (3G)
• kan delta ved en eller flere undersøkelser og behandling knyttet til teori-innholdet i 2. studieår: gjennomlysningsundersøkelser, barneradiografi, mammografi, angiografi og intervensjon, nukleærmedisin (3F).

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere over kommunikasjon og samarbeid med pasienten og personalet (2B, 3A)
• reflektere over holdninger som er sentrale i utøvelse som helsearbeider, som empati og respekt for pasienten og ivaretakelse av pasientens verdighet (2B)
• vise innsikt i de forventninger og forpliktelser som ligger i det korte møtet med pasienten, og måter å imøtekomme disse (3A)

Emnet omfatter praksis på bildediagnostiske avdeling, fordelt på to perioder, A og B. Studentene utfører radiograffaglig arbeid knyttet til læringsutbyttene. I løpet av emnet er studenten to uker i praksis på stråleterapiavdeling. Studenten utarbeider og leverer et refleksjonsnotat i forkant av midt- og sluttvurderingen til kontaktlærer.

Studiet inneholder 130 dager praksisstudier, 90 dager i syklus 1 og 40 dager i syklus 2.

Syklus 1

Det er 90 dager praksis i syklus 1, fordelt på 30 dager hvert studieår. Minst 75 av de 90 dagene er i grunnopplæringen trinn 1-13. 15 dager kan være alternativ praksis ved institusjoner med annen virksomhet knyttet til kroppsøvingsfaglig eller idrettsfaglig arbeid med barn, unge og voksne. Det kan blant annet være i barnehage, på folkehøgskole eller ved helseinstitusjoner rettet mot fysisk aktivitet. Alternativ praksis må eventuelt gjennomføres når studenten har Emne 7: FoU-oppgaven eller Emne 8a: Fordypning i undervisning på idrettsfag eller Emne 8b: Fordypning i undervisning på barnetrinnet i 4., 5. eller 6. semester.

Praksis i 1. og 2. semester er ved samme praksisskole, fordelt med 10 dager i 1. semester og med 20 dager i 2. semester. Praksis skal være i grunnskolens 5.-10. trinn.

I 3. semester er det 15 dager praksis på ungdomstrinnet eller i videregående skole.

Det er til sammen 45 dager praksis i 4., 5. og 6. semester, likt fordelt mellom de ulike semestrene. To av disse semestrene er i undervisningsfag 2, eventuelt i undervisningsfag 3 avhengig av hvilke undervisningsfag studenten velger, med praksis i grunnopplæringens trinn 1-13. I det semesteret som studenten har Emne 8a: Fordypning i undervisning på idrettsfag eller Emne 8b: Fordypning i undervisning på barnetrinnet, er praksis lagt til henholdsvis videregående skole og småskoletrinnet eller til alternativ praksis. Se programplanen for ytterligere informasjon om fordypningsemnene 8a og 8b og de to respektive emneplanene.

Syklus 2

Det er 40 dager praksisstudier i syklus 2. 30 dager er i grunnopplæringens trinn 1-13 i fjerde studieår, fordelt med 10 dager i 7. semester og med 20 dager i 8. semester. Praksisstudiet i 9. semester er 10 dager. Dette skal være praksis enten i grunnutdanningen eller alternativ praksis. Alternativ praksis er beskrevet under syklus 1.

15 av dagene i praksis i grunnopplæringen skal være prosjektbasert. 10 av disse er lagt til 7. semester og vil fortrinnsvis være organisert som trinn-/klasseovertakelse i en praksisskole, mens de siste 5 er lagt til 8. semester og vil ha et FOU-orientert fokus. Totalt er praksis i 8. semester på 20 dager.

Progresjonskrav

Se programplanen.

Innhold

I praksis skal det legges til rette for progresjon med tanke på forventet læringsutbytte som skissert over og i tett relasjon til de emner studenten tar det enkelte semesteret. Gjennom veiledning, praktisk yrkesutøvelse og kollegialt samarbeid vil lærerkompetansen utvikles innenfor de temaer som studentene møter gjennom hele utdanningsløpet. Det legges opp til en gradvis innføring i ulike sider ved læreryrket, progresjon i undervisningen og sammenheng med undervisningen i profesjonsfag og undervisningsfagene.

Syklus 1

I syklus 1 skal studenten utvikle bred og variert kompetanse om lærerarbeidet; undervisning og klasseledelse, kontaktlærers oppgaver overfor eleven og foresatte, kollegasamarbeid og samarbeid med skolens samarbeidspartnere. Det er lagt opp til en progresjon av disse temaene fra 1. til 3. studieår som samsvarer med innholdet og med læringsutbyttebeskrivelsene i de ulike emnene i syklus 1 i lærerutdanningen.

Gjennomgående tema er lærerrollen, klasseledelse og undervisning. Lærerrollen innebærer tema som klasseledelse, lokalt læreplanarbeid, hjem-skole samarbeid, utviklingssamtaler, skolens samarbeidspartnere og profesjonsetikk. Klasseledelse innebærer tilrettelegging av sosial og faglig læring, og der læreren tar høyde for mangfold i klassen, ulike læringsforutsetninger, relasjonsbygging og psykososialt arbeid i klassen og på skolen. Undervisning innebærer tema som planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning, arbeidsmåter og læringsaktiviteter, vurderingsformer i faget, tilpasset / universell undervisning, læringsprosesser i fag, grunnleggende ferdigheter og bruk av digitale verktøy i undervisning og kartleggingsverktøy i fag.

I første praksisperiode i syklus 1 i har studentene 2-3 observasjonsdager, deretter skal studentene raskt få ansvar for deler av en undervisningsøkt alene eller i samarbeid med medstudenter under veiledning av praksislærer. I løpet av første praksisperiode skal studenten selv kunne planlegge, gjennomføre og vurdere egne mindre undervisningsøkter. Videre i praksisstudiene i syklus 1 skal studentene få mer selvstendig ansvar fra å undervise i deler av et tema i enkeltstående timer til å undervise i et helt tema i faget. Dette bidrar til at studentene får erfaring i hvordan det er å planlegge flere påfølgende undervisningstimer i samme tema med hensiktsmessig progresjon og vurdering. Studentene skal kontinuerlig bli utfordret til gjensidig å vurdere egen praksis i lys av forskningsbasert kunnskap og relevante teoretiske perspektiv.

Syklus 2

I syklus 2 skal studenten videreutvikle sin kompetanse som den profesjonelle lærer og sin evne til å praktisere profesjonsfaglige oppgaver. Innholdet i praksis samsvarer med læringsutbyttebeskrivelsene og innholdet i de ulike emner på i syklus 2 i lærerutdanningen.

Praksis skal bidra til at studentene reflekterer over sammenhenger mellom forskningsbasert kunnskap og undervisningserfaringer, og hvilke føringer dette kan ha for valg av didaktiske tilnærminger, metoder for læringsledelse og vurderingsformer. Gjennom praksis skal studentene få kjennskap til læringsledelse og endrings- og utviklingsarbeid relatert til skolens virksomhet. Læringsledelse er å videreutvikle lærerkompetanse og sin læreridentitet samt få mer inngående kunnskap om læreprosesser. Det innebærer tema som læringsstrategier i fag, dybdelæring, læringsmiljø, kritisk refleksjon, bruk av digitale verktøy, kartleggingsverktøy i undervisning og vurdering, og tverrfaglig arbeid. Endrings- og utviklingskompetanse er viktig for den profesjonelle lærer for å kunne tilrettelegge for undervisning og læring i daglig virksomhet og for forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolens virksomhet. Studentene skal kontinuerlig bli utfordret til gjensidig å analysere egen og andres praksis i lys av forskningsbasert kunnskap og relevante teoretiske perspektiv på et avansert nivå.

Veiledning

I praksis skal praksislærer tilrettelegge for god veiledning som skal bidra til å utvikle studentenes lærerkompetanse og læreridentitet. Innholdet i veiledningen skal kobles opp mot temaene i praksisstudiet for syklus 1 og syklus 2. Disse temaene er konkretisert i vurderingsrapportene for gjeldende praksisperiode. Vurderingsrapportene skal ligge til grunn for oppgaver som studentene skal arbeide med og bli vurdert etter innenfor den enkelte praksisperioden. Som en del av veiledningen skal praksislærer tilrettelegge for at studentene skriver refleksjonslogger i henhold til vurderingsrapportene.

Veiledning fra praksislærer vil være knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisning, samt til læringsutbytter som er konkretisert i vurderingsrapportene for hver praksisperiode. Gjennom praksisperiodene skal det utarbeides skriftlige undervisningsplaner som er grunnlaget for undervisningen. Studentene oppfordres til aktiv deltakelse i veiledningen. Det legges opp til en progresjon der studentene etter hvert får større ansvar med å vurdere egne og medstudenters undervisningsopplegg.

Samarbeid mellom praksisskole og OsloMet

Praksis har en integrerende funksjon i profesjonsutdanningen. Undervisning og veiledning i profesjonsfaglig kompetanse ved OsloMet kobles tett med aktiviteten i praksisskolen. Dette fordrer et tett samarbeid mellom alle involverte aktører som studenter, faglærere og studieledelsen ved OsloMet, samt praksislærere og skoleledere ved praksisskolene.

I forkant av hver praksisperiode skal det arrangeres samarbeidsmøter mellom studenter, praksislærere og faglærere ved OsloMet. Ansvarlige faglærere og praksislærere forbereder møtet. Det er viktig at retningslinjer for praksis avklares og at alle involverte aktører er innforstått med ulike oppgaver i praksis og om retningslinjer for vurderingsrapportene.

Etter hver praksisperiode møter studenten et arbeidskrav i ett av de to emnene som gjennomføres hvert semester. Det kan være å utarbeide en muntlig presentasjon til et refleksjonsseminar eller å skrive et refleksjonsnotat. Begge kravene har som mål å knytte den profesjonsrettede erfaringskunnskapen til relevant forskningsbasert kunnskap og teoretiske perspektiver og begreper, samt integrere praksisperioden i undervisningen som følger etter praksisperioden. Praksislærere vil kunne bli invitert de gangene det er seminar. Studenter og faglærere ved OsloMet forbereder seminaret.

Skikkethetsvurdering

Se programplanen.

Internasjonalisering

Se programplanen.

Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene

Vurderingsform: Faglig vurdering av praksis

Kontaktlærer fra universitetet og veileder(e) vurderer studenten. Det gjennomføres midt- og sluttvurderingssamtale med studenten. Vurderingen er basert på studentens oppnåelse av læringsutbyttene for praksisperioden, samt det faglige nivået studentene viser i vurderingssamtalen.

For at sluttvurderingen skal gjennomføres, må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt og arbeidskravene godkjent. Studenter som ikke oppfyller kravene får «Ikke bestått» praksis.

Alle hjelpemidler er tillatt.

Bestått/ikke bestått.

Hver student vurderes av en representant fra praksisstedet og en representant fra universitetet. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av OsloMet - storbyuniversitetet.