RAD2100 Stråleterapi, nukleærmedisin, mammografi og angiografi/intervensjon Emneplan

I forbindelse med diagnostikk og behandling av cancer må radiografer forholde seg til en rekke ulike modaliteter. Radiografene har i dette arbeidet en sentral rolle der man møter pasienter i en særlig sårbar situasjon. Utredning og behandling av cancer kan blant annet skje ved hjelp av stråleterapi og/eller nukleærmedisin. Det må understrekes at det kreves fagfordypning/videreutdanning etter bachelorgrad for å kunne arbeide innen disse to modalitetene.

Mammografi benyttes i utredning av cancer mammae (brystkreft), og i det norske mammografiprogrammet screenes kvinner i alderen 50-69 år med tanke på å oppdage cancer i tidlige stadier.

Angiografi og intervensjon inngår i stadig større grad nyetablerte behandlinger som erstatning for tradisjonell invasiv kirurgi. De stadig nye undersøkelser og behandling medfører nye arbeids- og ansvarsområder for radiografer.

Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS):

• 1B Sykdomslære og mikrobiologi 1
• 1C Farmakologi og kontrastmiddellære 0,5
• 1E Strålebiologi og strålevern 1,5
• 3A Pasientomsorg og sykepleie 1
• 3B Fysikk for bildediagnostisering og behandling 1,5
• 3C Apparatlære 1
• 3E Radiografi: bildeframstilling, bildebehandling og bildeanalyse 1
• 3F Metodiske prinsipper og teknikker 2
• 3G Kvalitetsutvikling 0,5

Alle eksamener i 1. studieår må være bestått.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kjenner til bruk av radionuklider/radiofarmaka i stråleterapi og nukleærmedisin (preparering, klargjøring og virkning) (1C)
• har kunnskap om de vanligste kreftsykdommer og sykdommer relevant for nukleærmedisinske undersøkelser og stråleterapi samt behandling av disse. (1B)
• kjenner til stråledosenivåene i nukleærmedisin og stråleterapi (1E)
• kan forklare doseeffekt på normalvev og tumorvev i forbindelse med stråleterapi (1E)
• kan forklare strålevern ved bruk av radionuklider/radiofarmaka (1E)
• kjenner til vanlige bivirkninger av stråleterapi og aktuelle tiltak ved bivirkninger (3A)
• kan forklare grunnleggende fysiske prinsipper ved nukleærmedisin og stråleterapi (3B)
• kjenner til ulike metoder for høyenergetisk behandling med Lineærakselerator (3F)
• kan beskrive hva som inngår i stråleterapiprosessen (3F)kan beskrive prinsipper for planlegging og anvendelse av stråleterapi og bruk av ulike bildemodaliteter (CT, MR, PET, røntgen) i dette arbeidet (3F)
• kan beskrive pasientomsorg i forhold til stråleterapi, nukleærmedisin, angiografi og intervensjon og mammografi (3A)
• har kjennskap til apparatur og programvare brukt ved stråleterapi, nukleærmedisin og mammografi (3C)
• kan vurdere eksponeringsparametere og beskrive bildekriterier ved mammografi (3E)
• kan forklare fordeler og ulemper ved mammografiscreening (3D mammografi) (3E)
• kan forklare bruk av kontrastmidler ved angiografi og intervensjon (1C)
• kan beskrive vaskulære og nonvaskulære intervensjonsteknikker og hvordan angio- og intervensjonsprosedyrer planlegges (3F)
• kjenner til kvalitetssikring, dokumentasjon og kontroll ved stråleterapi, angiografi, intervensjon og mammografi (3G)

Ferdigheter Studenten kan

• vurdere dosenivå og tiltak for dosereduksjon ved intervensjonsprosedyrer i relasjon til kliniske hensyn i situasjonen (1D)
• gjenkjenne tydelig patologi i angiografisk og nukleærmedisinsk bildemateriale (1B)
• forklare planlegging og gjennomføring av stråleterapi og nukleærmedisinske undersøkelser(3F)

Generell kompetanse Studenten

• kan reflektere over pasientens opplevelse i forbindelse med diagnostikk og behandling (3A).

Arbeidsformene er forelesninger, seminar, ferdighetstreninger og selvstudier. Det er to ferdighetstreninger, én innen nukleærmedisin og én innen stråleterapi.

Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse på seminar og ferdighetstreninger.

Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. februar 2011.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket.

Bachelorstudiet i ingeniørfag i maskin har en studieretning:

• Konstruksjon og design.

Studiet er basert på et solid fundament av relevant matematikk og andre naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige emner, og studiet gir et godt grunnlag for ulike stillinger både i privat og offentlig virksomhet. Maskiningeniører arbeider i verkstedindustrien, prosessindustrien, ingeniørselskaper og konsulentselskaper, hos produsenter og leverandører av utstyr, i rederier og oljeselskaper.

Studentene tilegner seg gode kunnskaper innen grunnleggende ingeniørfag for å skape en solid plattform for videreutvikling av egne kunnskaper og ferdigheter gjennom en interessant og kreativ karriere i arbeidslivet.

Maskinprogrammet søker ved samarbeid med industrien til enhver tid å ligge helt i forkant av utviklingen med hensyn på bruk av databaserte metoder og verktøy. Blant annet benyttes 3D-modellering og rapid prototyping aktivt i undervisningen. Dette, sammen med en industrirettet fagsammensetning, gjør våre ingeniører i stand til å løse de oppgavene som forventes av en moderne maskiningeniør.

Det arbeides kontinuerlig med å skape et studietilbud som er tidsmessig. Undervisningen er forskningsbasert og revideres årlig for å ligge tett opptil hva industrien forventer av en nyutdannet ingeniør.

Studiet er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag - maskin.

Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker høyere utdanning innen et ingeniørfaglig område. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på høgskolens forkurs for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se høgskolen nettsider.

Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1.

Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning.

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i maskiningeniørfag skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har grunnleggende kunnskaper om konstruksjon og/eller produksjon, materialer og kunnskap innen helhetlig system- og produktutvikling. Kandidaten har kunnskap som bidrar til relevant spesialisering, bredde eller dybde
• har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og økonomifag og hvordan disse integreres i system- og produktutvikling, konstruksjon og produksjon
• har kunnskap om fagets historie, utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet
• har kunnskap om konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innen eget fagfelt
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emner for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer på en velbegrunnet og systematisk måte
• behersker utviklingsmetodikk, og kan anvende programmer for modellering/simulering og kan realisere løsninger og systemer
• kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team
• kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig
• kan bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv
• kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser
• kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon
• kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre