RAD2100 Stråleterapi, nukleærmedisin, mammografi og angiografi/intervensjon Emneplan

I forbindelse med diagnostikk og behandling av cancer må radiografer forholde seg til en rekke ulike modaliteter. Radiografene har i dette arbeidet en sentral rolle der man møter pasienter i en særlig sårbar situasjon. Utredning og behandling av cancer kan blant annet skje ved hjelp av stråleterapi og/eller nukleærmedisin. Det må understrekes at det kreves fagfordypning/videreutdanning etter bachelorgrad for å kunne arbeide innen disse to modalitetene.

Mammografi benyttes i utredning av cancer mammae (brystkreft), og i det norske mammografiprogrammet screenes kvinner i alderen 50-69 år med tanke på å oppdage cancer i tidlige stadier.

Angiografi og intervensjon inngår i stadig større grad nyetablerte behandlinger som erstatning for tradisjonell invasiv kirurgi. De stadig nye undersøkelser og behandling medfører nye arbeids- og ansvarsområder for radiografer.

Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS):

• 1B Sykdomslære og mikrobiologi 1
• 1C Farmakologi og kontrastmiddellære 0,5
• 1E Strålebiologi og strålevern 1,5
• 3A Pasientomsorg og sykepleie 1
• 3B Fysikk for bildediagnostisering og behandling 1,5
• 3C Apparatlære 1
• 3E Radiografi: bildeframstilling, bildebehandling og bildeanalyse 1
• 3F Metodiske prinsipper og teknikker 2
• 3G Kvalitetsutvikling 0,5

Alle eksamener i 1. studieår må være bestått.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kjenner til bruk av radionuklider/radiofarmaka i stråleterapi og nukleærmedisin (preparering, klargjøring og virkning) (1C)
• har kunnskap om de vanligste kreftsykdommer og sykdommer relevant for nukleærmedisinske undersøkelser og stråleterapi samt behandling av disse. (1B)
• kjenner til stråledosenivåene i nukleærmedisin og stråleterapi (1E)
• kan forklare doseeffekt på normalvev og tumorvev i forbindelse med stråleterapi (1E)
• kan forklare strålevern ved bruk av radionuklider/radiofarmaka (1E)
• kjenner til vanlige bivirkninger av stråleterapi og aktuelle tiltak ved bivirkninger (3A)
• kan forklare grunnleggende fysiske prinsipper ved nukleærmedisin og stråleterapi (3B)
• kjenner til ulike metoder for høyenergetisk behandling med Lineærakselerator (3F)
• kan beskrive hva som inngår i stråleterapiprosessen (3F)kan beskrive prinsipper for planlegging og anvendelse av stråleterapi og bruk av ulike bildemodaliteter (CT, MR, PET, røntgen) i dette arbeidet (3F)
• kan beskrive pasientomsorg i forhold til stråleterapi, nukleærmedisin, angiografi og intervensjon og mammografi (3A)
• har kjennskap til apparatur og programvare brukt ved stråleterapi, nukleærmedisin og mammografi (3C)
• kan vurdere eksponeringsparametere og beskrive bildekriterier ved mammografi (3E)
• kan forklare fordeler og ulemper ved mammografiscreening (3D mammografi) (3E)
• kan forklare bruk av kontrastmidler ved angiografi og intervensjon (1C)
• kan beskrive vaskulære og nonvaskulære intervensjonsteknikker og hvordan angio- og intervensjonsprosedyrer planlegges (3F)
• kjenner til kvalitetssikring, dokumentasjon og kontroll ved stråleterapi, angiografi, intervensjon og mammografi (3G)

Ferdigheter Studenten kan

• vurdere dosenivå og tiltak for dosereduksjon ved intervensjonsprosedyrer i relasjon til kliniske hensyn i situasjonen (1D)
• gjenkjenne tydelig patologi i angiografisk og nukleærmedisinsk bildemateriale (1B)
• forklare planlegging og gjennomføring av stråleterapi og nukleærmedisinske undersøkelser(3F)

Generell kompetanse Studenten

• kan reflektere over pasientens opplevelse i forbindelse med diagnostikk og behandling (3A).

Arbeidsformene er forelesninger, seminar, ferdighetstreninger og selvstudier. Det er to ferdighetstreninger, én innen nukleærmedisin og én innen stråleterapi.

Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse på seminar og ferdighetstreninger.

For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt.

Eksamen Vurderingsinnhold: LæringsutbytteneVurderingsform: Individuell skriftlig eksamen, 4 timer

Emneplanen bygger på forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (180 studiepoeng), fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012.

Kunnskapsområdet kvalifiserer studenten til å få en særlig forståelse for lek, improvisasjon og kommunikasjon i anvendelse av kunstfagene integrert i barnehagens arbeidsmåter. Bybarnehagen er en viktig arena for et mangfold av kunstneriske og kulturelle uttrykk, og kunstfaglige kunnskaper og erfaringer kan bidra til likeverd, mangfold og inkludering gjennom dialog, samhandling og lekende nærvær i hverdagsbarnehagen. Området skal styrke studentens praktisk-estetiske ferdigheter, oppmerksomhet og refleksjon.

Barn er selv kulturskapere i samspill med omgivelsene - de skaper, gjenskaper og fornyer kulturen. Undervisningen er profesjonsrettet og kvalifiserer studenten til å arbeide med ledelse av barn og voksne i møter med kunst- og kulturuttrykk med et særlig fokus på de yngste barns opplevelses- og uttrykksmåter.

Bærekraftig utvikling er en viktig del av barnehagen og et bidrag til fremtidsrettede forståelser og nytenkning i samfunnet. I kunnskapsområdet tilegner studenten seg innsikt og kunnskaper i å skape barnehagemiljøer som inviterer til selvstendighet, utforsking og kreativitet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har

• kunnskaper om barns skapende prosesser knyttet til lek og kunstneriske uttrykksmåter
• kunnskaper om barns kroppslige, verbale og materielle uttrykksformer
• kunnskaper om barns musikalitet og musikalske uttrykksmåter
• kunnskaper om barns billedskaping, formgivende og romlige uttrykksmåter
• kunnskap om samiske barns kulturuttrykk [1]

[1] Ny læringsutbyttebeskrivelse.

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende didaktisk kunnskap i ledelse av kunstneriske og estetiske prosesser med barn og voksne
• ta i bruk kunstfagenes ulike redskaper, teknikker og uttrykksformer i improvisasjon innen lek og læring
• formidle kunst- og kulturuttrykk
• skape miljøer som inviterer til estetiske opplevelser, selvstendighet, undring, utforskning, skaperglede og lek
• samspille med de yngste barnas uttrykksmåter

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for kulturens mangfold og uttrykksformer i arbeid med barn
• kan reflektere over sin egen betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns lek, eksperimentering, utforskning og uttrykk
• ser barn som kompetente aktører i vårt mangfoldige samfunn, og kan ta i bruk barnehagens lokale kunst og kulturarenaer i pedagogisk arbeid med kunst og kultur

Studentaktive undervisningsformer anvendes for å styrke studentens praktiske ferdigheter, estetiske oppmerksomhet og refleksjonsevne. Gjennom estetiske og musiske læringsprosesser, formidling og egen utprøving, får studenten mulighet til å utvikle kunnskap og faglig trygghet som leder og rollemodell. Det legges vekt på at digitale medier tas i bruk på kreative og reflekterende måter. Aktiv bruk av universitetets læringsplattform inngår som en del av undervisningsarenaen, spesielt i diskusjons- og dokumentasjonsarbeidet tilknyttet praksis/studiesamlinger i barnehagen. Arbeidsmåtene vil omfatte praktisk skapende arbeid, forelesninger, seminarer og ekskursjoner. Studentene vil delta i gruppepresentasjoner for klassen, der faglige tema fra kunnskapsområdet vil bli drøftet med responsgrupper.

I praksisperioden vektlegges observasjon, undring og deltakelse i både planlagte prosesser og spontane situasjoner i barnehagehverdagen. Følgende arbeidsoppgaver som er knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene er sentrale: Observere, delta og tilrettelegge for lek med utgangspunkt i spontane situasjoner og i mer planlagte estetiske forløp i barnehagehverdagen.

Veiledet praksisstudier

Praksisopplæringen har et omfang på totalt totalt 40 dager. Det er 20 dager praksisstudier i 1. semester (del 1) og 20 dager i 2. semester (del 2). Praksisstudiet i begge perioder er i samarbeid med kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring og Natur, helse og bevegelse . Disse praksisperiodene utføres i samme barnehage. Del 1 og del 2 vurderes under ett. Fravær skal tas igjen innen utgangen av høstsemesteret for del 1 og innen utgangen av vårsemesteret for del 2.

Mer informasjon om praksisstudier finnes i retningslinjer for praksisstudiet og i heftet "Informasjon om praksisoppgaven", som publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperioden

For utfyllende informasjon om praksisstudier se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid, (180 studiepoeng).