RAD1200 Anatomi og fysiologi Emneplan

Anatomifaget beskriver hvordan menneskekroppen er bygget opp og fysiologien hvordan den fungerer. Emnet er grunnleggende for en faglig forsvarlig yrkesutøvelse. Kunnskap i topografisk anatomi er en forutsetning for å kunne lokalisere anatomiske strukturer fremstilt ved hjelp av bildediagnostiske metoder. Kunnskap i fysiologi er viktig for utførelse av dynamiske undersøkelser som CT, MR, PET og ulike intervensjonsprosedyrer.

Emnet består kun av fagområdet 1A Anatomi og fysiologi fra rammeplanen. Presiseringer av læringsutbyttene står i undervisningsplanen.

Studenten må være tatt opp på studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:

Kunnskap

Studenten

• kan forklare grunnleggende biokjemiske prosesser på celleplan og se dem i sammenheng med fysiologiske prosesser i kroppens organer
• kan beskrive skjelett- og muskelsystemets anatomiske oppbygging
• kan beskrive oppbygging av celler, vev, organer og organsystemer
• kjenner til sansenes- og forplantingssystemets anatomi og fysiologi
• kan forklare fysiologiske prosesser i respirasjons-, sirkulasjons-, fordøyelses- og nervesystemet
• kan forklare fysiologiske prosesser i nyrer og urinveier og de endokrine organer
• kan beskrive kroppens bevegelser, akser, plan og retninger

Ferdigheter

Studenten kan

• identifisere ulike organer og strukturer
• anvende norsk og latinsk fagterminologi

Generell kompetanse

• anvende kunnskap i anatomi og fysiologi på praktiske og teoretiske problemstillinger

• Arbeids- og undervisningsformene er forelesninger, seminarer og selvstudier.
• På seminarer arbeider studentene i grupper med oppgaver.
• Store deler av forelesningene er filmet og ligger på studiets nettsider.

- obligatorisk tilstedeværelse på seminarer

- digital flervalgstest (inntil 90 min)

Emnet bygger opp under den lærerfaglige plattformen i utdanningen og omfatter fagdidaktikk, pedagogikk og undervisningspraksis. Emnet plasserer læring og undervisning i en institusjons- og samfunnskontekst og belyser muligheter og utfordringer, utfra et profesjonsperspektiv. Betydningen av kulturelle og sosiale forhold for danning og utvikling belyses i emnet. Undervisningspraksis i videregående skole inngår. Praksis skal være en arena for systematisk læring og gjennomføres i samarbeid med øvrige emner i utdanningen og praksisskolen.

Undervisningsspråk er norsk.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Fagdidaktikk:

Studenten

• har kunnskap om læreplaner for videregående skolen, innen fagområdet.
• har innsikt i skolen som organisasjon og modeller for undervisningsplanlegging, herunder utvikling av mål og innhold samt ulike former for veiledning og vurdering.
• har kunnskap om de praktiske og estetiske fagenes muligheter i møte med samfunnsaktuelle problemstillinger, nasjonalt og internasjonalt.
• har innsikt i nasjonal og nordisk fagdidaktisk forskning knytt til tema som bærekraft, kreativitet og profesjonsfaglig digital kompetanse.

Pedagogikk:

Studenten

• har kjennskap til hvordan sentrale pedagogiske ideer har påvirket synet på oppdragelse, danning og opplæring.
• har kunnskap om hvordan praktiske og estetiske fag kan bidra til livsmestring.
• har kunnskap om prinsipp for tilpasset opplæring samt elevers rettigheter i skolen, herunder også samiske elever og minoritetsspråklige elever.
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder sosiale og emosjonelle vansker og kjennskap til ulike former for tiltak og relevante faginstanser for samarbeid.
• har kunnskap om pedagogisk utviklingsarbeid; relevante metoder, utvikling av problemstilling og innsikt i forskningsetikk.

Undervisningspraksis:

Studenten

• har kunnskap om skolen som samfunnsinstitusjon og ulike lokale og nasjonale kvalitetssystemer.
• har innsikt i lærerens ulike arbeidsoppgaver, herunder kontaktlærers arbeid og ansvar, kollega- og teamsamarbeid og samarbeid med ulike relevante faginstanser.
• har innsikt i hvordan ulike kvalitetssystem og satsningsområder kan ha betydning for elevens læring.

Ferdigheter

Fagdidaktikk

Studenten

• kan analysere læreplaner og planlegge undervisning for videregående skole, herunder begrunne valg av mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer.
• kan drøfte ulike perspektiv på dybdelæring, kreativitet, praktisk håndlag og kritisk refleksjon i undervisning.
• kan reflektere over undervisning innen praktiske og estetiske fag med vekt på mangfold, demokrati, livsmestring, dannelse og etikk.
• kan anvende fagdidaktisk forskning i drøfting av faglige og profesjonsfaglige problemstillinger og samfunnsaktuelle utfordringer.

Pedagogikk

Studenten

• kan drøfte oppdragelse, danning og opplæring i en historisk og nåtidig kontekst.
• kan legge til rette for et inkluderende læringsmiljø tilpasset elevers behov og læreforutsetninger.
• kan iverksette tiltak ut fra elevers behov og samarbeide med relevante faginstanser.
• kan utvikle en avgrenset undersøkelse med fokus på et pedagogisk tema og vurdere aktuelle etiske problemstillinger.

Undervisningspraksis

Studenten

• kan vurdere elevers måloppnåelse, med og uten karakter.
• kan bruke kunnskap om elevens utvikling og bakgrunn som utgangspunkt for læring og tilpasset opplæring.
• kan anvende praksisarenaen for å prøve ut og belyse ulike problemstillinger.
• kan alene og sammen med andre planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og vurdere undervisning i design, kunst og håndverk og vurdere tiltak for utvikling av læringsmiljø.

Generell kompetanse

Studenten

• kan drøfte relevant forskning for fag, skole og egen profesjonsutøvelse.
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter som grunnlag for dialog med elever og samarbeidspartnere om faglig, kulturell, personlig og sosial læring og utvikling.
• kan ivareta det flerkulturelle, ulike kjønnsperspektiver og mangfold i skolen gjennom planlegging og organisering av undervisning.

Undervisningsformene veksler mellom forelesninger, seminar, ulike former for gruppearbeid og selvstudium, og praktisk utprøving. Alle aspekter i emnet behandles ikke nødvendigvis i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom lesing av pensum og deltagelse i kollokviegrupper. Forståelse for prinsipp innen akademisk skriving oppøves gjennom konkrete øvelser i studiet.

Undervisningspraksis inngår i emnet. Praksis legges fortrinnsvis til videregående skole og omfatter planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning. Praksis avvikles fortrinnsvis i grupper. Praksis gjennomføres i samarbeid med praksisskolen. Studenten veiledes og vurderes både underveis og ved avslutning av perioden. Resultatene dokumenteres i Veilednings- og vurderingshefte for praksis.

Arbeidskrav må være innfridd og være vurdert til godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

• Planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning i grupper, fortrinnsvis i videregående skole. Omfang: 15 dager.
• En muntlig praksispresentasjon i gruppe, med fagdidaktisk og pedagogisk refleksjon.
• Minst 80% deltagelse i obligatorisk undervisning.

En individuell skriftlig hjemmeeksamen over fire dager der fagdidaktikk, pedagogikk og praksiserfaringer inngår. Fagdidaktikk og pedagogikk vektes likt. Omfang totalt: 4000-4500 ord.

Eksamensresultatet kan påklages.