RAD1000 Helseprofesjonenes grunnlag Emneplan

Helsefaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag. Et helhetlig syn på mennesket og respekt for dets integritet, autonomi og rett til medbestemmelse står sentralt. Emnet inneholder grunnleggende kunnskap om helseprofesjonene, med hovedvekt på fag og temaer som danner en felles referanseramme for yrkesutøvelse innenfor de ulike profesjonene. Det gis også en introduksjon til radiografi som fag og til radiograffaglig yrkesutøvelse.

Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS):

2A Vitenskapsteori og forskningsmetode: Felles for alle fakultets bachelorstudier 1.5

2B Etikk Felles for alle fakultets bachelorstudier 1,5 Utdanningsspesifikt 1,5

2C Stats- og kommunalkunnskap og sosialpolitikk Felles for alle fakultetets bachelortudier 0,5 Utdanningsspesifikt 1,0

2D Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Felles for alle fakultets bachelorstudier 1,5 Utdanningsspesifikt 2

2F Yrkesetikk og faglig fundament Utdanningsspesifikt 0,5

Studenten må være tatt opp på studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan beskrive kjennetegn ved vitenskapelig kunnskap (2A)
• har grunnleggende innsikt i de faktorer som inngår i forskningsprosessen (2A)
• kan beskrive kjennetegn ved naturvitenskapelige- og samfunnsvitenskapelige metoder (2A)
• kan beskrive kjennetegn ved kunnskapsbasert praksis (2A)
• har grunnleggende innsikt i etiske teorier og i profesjonsetikk (2B)
• kjenner til de yrkesetiske retningslinjenes innhold og funksjon (2B)
• har innsikt i helsepersonell- og pasientrettighetsloven (2C)
• kan beskrive ulike syn på helse og sykdom (2D)
• kan beskrive hva som kjennetegner profesjoner og profesjonell kompetanse (2B, 2D)
• kan beskrive radiografers arbeidsområder og hva som kjennetegner radiograffaglig arbeid (2A, 2B, 2C)
• kan beskrive ulike perspektiv på kommunikasjon (2D)

Ferdigheter

Studenten kan

• utføre enkle kunnskapssøk (2A)
• vise grunnleggende innsikt i formelle og faglige kriterier for skriftlige arbeid knyttet til emnet (2A)
• reflektere over utfordringer knyttet til kommunikasjon (2D)

Generell kompetanse

Studenten har

• innsikt i hva som kjennetegner læring og arbeidsformer i høyere utdanning (2A)
• innsikt i ulike kunnskapskilder (2A)

Dette praksisemnet er delt i 2 deler. Del A er før og del B er etter teoriemnet RAD2100.

Sentrale modaliteter er CT og MR. Det er innen CT de høyeste kravene til studentenes kunnskaper og ferdigheter stilles. I emnet inngår også praksis i stråleterapiavdeling. Her forventes begrenset selvstendighet fra studenten side, men aktiv deltagelse i avgrensede oppgaver. Det er i tillegg til CT og MR aktuelt med praksis i en eller flere av følgende tema: gjennomlysningsundersøkelser, barneradiologi, nukleærmedisin, mammografi og angiografi og intervensjon. Studenten skal ellers i dette emnet videreutvikle ferdigheter fra RADPRA1.

Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS):

• 1A Anatomi og fysiologi 2,5
• 1B Sykdomslære og mikrobiologi 1
• 1C Farmakologi og kontrastmiddellære 1
• 1E Strålebiologi og strålevern 0,5
• 2B Etikk 0,5
• 3A Pasientomsorg og sykepleie 2,5
• 3B Fysikk for bildediagnostisering og -behandling 1
• 3C Apparatlære 3,5
• 3D Informasjonsteknologi i helsetjenesten 1
• 3E Radiografi: prinsipper og teknikker 1,5
• 3F Metodiske prinsipper og teknikker 3,5
• 3G Kvalitetsutvikling 1,5

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i ferdigheter og generell kompetanse:

Ferdigheter

Studenten kan

• planlegge og selvstendig gjennomføre et dagsprogram for skjelett- og thoraxundersøkelser (flere fagområder fra rRmmeplanen)
• vurdere kvaliteten av eget arbeid ved skjelett- og thoraxundersøkelser (1A, 3G)
• vurdere prosedyrevalg og utføre nødvendige forberedelser ved ulike modaliteter (3F)
• utføre CT-undersøkelser selvstendig i samsvar med faglige kriterier (flere fagområder fra Rammeplanen)
• delta aktivt ved andre undersøkelser og behandlinger som inngår i emnet (flere fagområder fra Rammeplanen).

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere over og videreutvikle egne kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter (3A)
• praktisere i tråd med yrkesetiske normer og reflektere over yrkesetiske problemstillinger (2B)
• vise evne til samarbeid med personale og til å vise initiativ i praksis (2D)
• utveksle synspunkter og erfaringer med andre innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til kvalitetsutvikling av praksis (2B, 3G)
• utnytte potensialet i anvendt apparatur (3C).

Emnet omfatter 14 ukers praksis på radiologisk avdeling, fordelt på to perioder, A og B. To av disse ukene er praksis på stråleterapiavdeling i en av periodene. I stråleterapipraksis blir det ikke anledning til å ta studiedager. Mot slutten av stråleterapipraksis holdes det en workshop, hvis man ikke deltar på denne blir det gitt erstatningsoppgave.

Studenten skal beskrive forventninger til læringsutbyttene for hver modalitet og forslag til hvordan disse kan oppfylles. Forventningsnotatene skal skrives ut fra erfaringer fra tidligere praksis og skal synliggjøre konkrete læringsbehov og læringsstrategier. Forventningsnotat skal leveres inn til kontaktlærer og praksisveileder dag 2 ved ny modalitet. Disse legges frem for veileder som skal planlegge gjennomføringen av praksis, og kontaktlærer. Studenten utarbeider et refleksjonsnotat i forkant av midt- og sluttvurderingen.

Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i praksis.

Studenten får midtvurdering på slutten av del A.

For at sluttvurderingen skal kunne gjennomføres, må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt.

Praksis og eksamen

Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene

Vurderingsform Vurderingen består av to deler:

• faglig vurdering av praksis
• hjemmeeksamen som er en individuell skriftlig oppgave med omfang på 1800 ord. Oppgaven utleveres ved emnestart, og besvarelsen innleveres ved endt praksis.

Begge delene må være vurdert til bestått for at studenten kan få bestått karakter. Hvis en av delene er "ikke bestått", må denne delen tas på nytt. Studenter som ikke har tilfredsstilt kravet til obligatorisk tilstedeværelse i praksisperioden, får "ikke bestått" periode.