Programplaner og emneplaner - Student
RAB2300 Magnetisk resonans (MR) Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Magnetic Resonance Imaging
- Studieprogram
-
Bachelorstudium i radiografi
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2024/2025
- Pensum
-
VÅR 2025
- Timeplan
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Undervisningsspråk: Norsk
MR-undersøkelser fremstiller digitale bilder av indre organer ved hjelp av et sterkt magnetfelt og radiofrekvente bølger. MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. Kunnskap om sikkerhetsrutiner ved MR er avgjørende for ivaretakelse av pasient og apparatur og for å oppnå denne kunnskapen, må radiografer ha god innsikt i MR-fysikk og bildedannelse ved MR.
Forkunnskapskrav
Bestått første studieår eller tilsvarende. RAB1050 er unntatt fra progresjonskravet.
Læringsutbytte
Emneplanen er godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier 21. juni 2021.
Praksis skal være en arena for systematisk læring og øvelse fram mot det å bli kvalifisert som lærer generelt og i kroppsøving og idrettsfag spesielt. Praksislærer og faglærer ved OsloMet tilrettelegger i samarbeid for læring og øvingssituasjoner der studentene får profesjonsfaglige erfaringer. Praksis skal virke integrerende i utdanningen slik at forskning om læring, undervisning, vurdering og profesjonsutøvelse korresponderer med emnet studentene tar det gjeldende semesteret, og tilsvarende at studentenes erfaringer fra praksis plukkes opp igjen i undervisningen når de er tilbake på universitetet. Dette gjelder for alle praksisperiodene enten det er undervisningsfag 1, undervisningsfag 2 eller undervisningsfag 3.
Praksis skal foregå på ulike arenaer slik som i sal, i svømmehall og i klasserom, og utendørs til alle årstider. Studentene skal gis mulighet til å reflektere over elevenes læring og egen lærerrolle ved undervisning på ulike arenaer, og i møte med elever både på grunnskolens barnetrinn og ungdomstrinn, i videregående opplæring, eller i alternativ praksis slik som f.eks. ved en folkehøyskole. All praksis skal være veiledet og vurdert.
Arbeids- og undervisningsformer
Syklus 1
Etter fullførte praksisstudier i syklus 1 (1.-3. studieår) har studenten oppnådd følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten har kunnskap om
- lærerens oppgaver og roller i skolen, klasseledelse, og relasjonsarbeid
- tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer gode inkluderende klasse- og læringsmiljø
- elevenes læringsprosesser generelt og tilpasset det enkelte fag
- gjeldende lov- og planverk, og skolen som organisasjon og dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet
Ferdigheter
Studenten kan
- planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale planer for trinn 1-13
- samhandle med elever, foresatte, kollegaer og andre interne og eksterne aktører
- reflektere over og vurdere bruk av ulike kartleggingsverktøy og på bakgrunn av resultat følge opp den enkelte elev
- identifisere og drøfte tiltak for å håndtere mobbing og bidra til positiv utvikling av skolens læringsmiljø
- gjennomføre undervisning som fremmer elevenes digitale kompetanse og andre grunnleggende ferdigheter
- bruke forskningsbasert kunnskap om elevenes utvikling og bakgrunn som utgangspunkt for læring og tilpasset / universell undervisning
- gjensidig kombinere forskning og teoretiske perspektiver og begreper med profesjonsrettet erfaringskunnskap
Generell kompetanse
Studenten har
- kunnskaper til å gjennomføre faglige oppgaver for alle elever og tilrettelegge for læringsaktiviteter på ulike arenaer
- endrings- og utviklingskompetanse som bidrar til samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
- utviklet egen læreridentitet, kommunikasjons- og relasjonskompetanse
- utviklet profesjonsetisk kompetanse
Syklus 2
Etter fullført praksis i syklus 2 (4.-5. studieår) har studenten oppnådd følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten har
- inngående kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer inkluderende læringsmiljø
- inngående kunnskap om barns utvikling, læring og danning i ulike sosiale, flerkulturelle kontekster og om hvordan kunnskap kan anvendes for å tilpasse undervisning til alle elevers forutsetninger og behov
- kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i praksisskolen
Ferdigheter
Studenten kan
- ta ansvar for å utvikle og lede inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der undervisningen tilpasses elevenes behov
- planlegge, gjennomføre og vurdere forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til praksis
- argumentere for og gjennomføre tverrfaglige undervisningsopplegg
- analysere sammenhengen mellom forskning og teoretiske perspektiver og begreper med profesjonsrettet erfaringskunnskap
Generell kompetanse
Studenten har
- evne til aktivt å gjennomføre endrings- og utviklingsprosesser
- evne til å ta ansvar for samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen og involvere lokalt samfunns-, arbeids- og kulturliv i undervisningen
- evne til å kunne vurdere egen praksis med støtte i forskningsbasert kunnskap og relevante teoretiske perspektiv
- kunnskaper om internasjonale og flerkulturelle perspektiv ved skolens virksomhet og kan trekke inn aktuelle samarbeidspartnere ved og utenfor skolen
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttebeskrivelser for den enkelte praksisperioden, og er konkretisert i en vurderingsrapport. Studentene blir vurdert med grunnlag i observasjon og skriftlig dokumentasjon knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisning og skriftlige refleksjonslogger med egenvurdering. Både undervisningen og loggene drøftes med praksislærer. Studenten har selv ansvar for å arkivere egenvurderingen i en individuell praksismappe i universitetets digitale læringssystem.
Vurdering i praksis skal bidra til læring og utvikling hos studentene. Vurderingen skal foregå underveis i praksisperiodene, slik at studentene er orientert om hvordan de fungerer i forhold til forventet læringsutbytte i den enkelte praksisperioden. Midt i praksisperioden skal studentene få en midtveisvurdering av praksislærer.
Etter avsluttet praksisperiode skriver praksislærere en sluttvurdering. Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og rektor ved praksisskolen. Det benyttes karakteren bestått/ikke bestått, og det er praksislærer som setter denne karakteren.
Studenter som står i fare for ikke å bestå en praksisperiode, skal ha skriftlig melding om dette senest midtveis i praksisperioden. Studenten innkalles snarest til møte med representant fra utdanningen, praksislærer og rektor. Studenter som vurderes til «ikke bestått» i en praksisperiode, kan likevel fullføre semesteret i utdanningen.
Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres. Hvis praksis blir vurdert til «bestått» ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til «ikke bestått» ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. For nærmere presisering av bestemmelsene, se § 8 i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.
Vurdering og eksamen
Se fagplanen.
Hjelpemidler ved eksamen
Ingen hjelpemidler tillatt
Vurderingsuttrykk
Gradert skala A-F
Sensorordning
Fritekstoppgave: Hver besvarelse vurderes av en intern sensor.
Flervalgsoppgave: Kvalitetssikres av intern sensor og vurderes automatisk.
Vurderingsordningen evalueres jevnlig. Ekstern programsensor/tilsynssensor deltar i evalueringen og gir råd om videre kvalitetsarbeid i studieprogrammet.
Emneoverlapp
5 studiepoeng overlapp med RAD2000 CT; MR, barneradiografi og strålevern.