RAB2100 Farmakologi og legemiddelhåndtering Emneplan

For å bli tatt opp til studiet må søkeren normalt ha fullført femårig (treårig + toårig) masterutdanning eller tilsvarende innen lærerutdanning, annen pedagogisk utdanning, utdanningsvitenskap, utviklingsstudier eller annen utdanning på tilsvarende nivå i fagområder som er relevant for lærerutdanning.

Det stilles normalt krav til at søker har karakter B eller bedre på masteroppgaven. Søkere med svakere karaktergrunnlag enn det som normalt kreves for opptak, vil kunne bli tatt opp dersom det dokumenters at kandidaten er særskilt egnet til en ph.d.-utdanning.

Beskrivelse av krav til innholdet i søknader om opptak framkommer i kap. 2 i forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (heretter forskriften). Søknad om opptak skal dokumentere det utdanningsmessige opptaksgrunnlaget, inneholde beskrivelser av forskningsoppgaven, plan for gjennomføring, finansiering, formidling og opphold ved andre institusjoner. Videre skal søker redegjøre for nødvendig veiledningsbehov og infrastruktur, opplysninger om hvilket språk avhandlingen ønskes skrevet på og eventuell rettighetsproblematikk.

Doktorgradsutvalget ved fakultetet avgjør søknad om opptak basert på en samlet vurdering av søknaden.

Ved opptak oppnevner doktorgradsutvalget veileder(e). Hovedveileder skal fortrinnsvis være knyttet til OsloMet. Opptak formaliseres i en avtale mellom ph.d.-student, veileder og universitetet, eventuelt også med andre fagmiljøer og institusjoner. Avtalen regulerer partenes gjensidige rettigheter og forpliktelser for avtaleperioden, jf. kap. 2 i forskriften, og følger den mal som er utarbeidet av universitets- og høgskolerådet (UHR). Studentene knyttes til et forskningsmiljø på relevant fagområde.

Fullført grad gir tittel Ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning. På engelsk: PhD of Educational Sciences for Teacher Education.

Kandidaten skal etter fullført studium ha forskerkompetanse i utdanningsvitenskap for lærerutdanningsrelatert forskning, og skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• er i kunnskapsfronten og behersker relevant vitenskapsteori og metodologi i utdanningsvitenskap for lærerutdanning
• har dyptgående teoretisk og empirisk innsikt i generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger som er relevant for lærerutdanning
• har omfattende kunnskap om og kan vurdere kritisk hovedtrekk i norsk og internasjonal utdanningsvitenskaplig forskning relevant for lærerutdanning.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan fungere som selvstendig forsker og bidra til utvikling av ny kunnskap på høyt internasjonalt nivå i fagfeltet
• kan gjøre vitenskapelige analyser av komplekse sammenhenger i fagfeltet
• kan håndtere komplekse faglige spørsmål og problematisere forskningsfeltets kunnskapsgrunnlag
• kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige presentasjoner ved nasjonale og internasjonale konferanser

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan identifisere behov for ny utdanningsvitenskapelig forskning som er relevant for lærerutdanningers kunnskapsgrunnlag og handlingsberedskap
• kan formidle egen og andres forskning gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale publiseringskanaler
• kan bidra til forskningsbasert endring og utvikling i fagfeltet
• kan identifisere forskningsetiske utfordringer i egen og andres forskning på fagfeltet og utøve sin forskning med faglig integritet

Studiet består av en opplæringsdel og en forskningsdel. Opplæringsdelen tilsvarer 30 studiepoeng og forskningsdelen 150 studiepoeng. I opplæringsdelen tilegner studenten seg teoretisk, empirisk innsikt i og metodologisk kompetanse for studier av generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger som er relevant for lærerutdanning. I forskningsdelen utvikles evnen til å identifisere behov for ny utdanningsvitenskapelig forskning som er relevant for lærerutdanningers kunnskapsgrunnlag og handlingsberedskap, samt evne til å problematisere og formidle slik kunnskap.

Studiet legger vekt på å kombinere faglig bredde og dybde. I opplæringsdelen skal studentene tilegne seg faglig bredde gjennom et felles obligatoriske emne (10 studiepoeng) i «Kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning», samt fritt valgte emner innen «vitenskapsteori, metode og etikk» (minimum 10 studiepoeng), og valgfrie fordypningsemner (10 studiepoeng).

I forskningsdelen skal studentene utvikle dybdeorientering gjennom arbeid med en vitenskapelig avhandling med sikte på å oppnå forskerkompetanse i utdanningsvitenskap for lærerutdanning som preges av evne til å identifisere, designe, gjennomføre og formidle relevant forskning.

Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv

Flerkulturelle og internasjonale perspektiver tas opp i alle fordypningsemner som inngår i studiet.

Kjønnsperspektiv

Kjønns- og likestillingsperspektiver tas opp i alle fordypningsemner som inngår i studiet.

Etikk

Etiske problemstillinger diskuteres særlig i emnene vitenskapsteori, forskningsmetodologi og etikk.

Opplæringsdelen (30 studiepoeng)

Opplæringsdelen skal støtte opp om studentens forskning.

I emnet «Kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning» skal studenten tilegne seg teoretisk og empirisk innsikt i generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger som er relevant for feltet. Emnet er et obligatorisk emne og må tas ved ph.d.- programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning. Emnet tilbys hvert studieår.

I «vitenskapsteori, metode og etikk» skal studenten tilegne seg innsikt i vitenskapsteoretiske, metodologiske og forskningsetiske emner med sikte på å utvikle evnen til å foreta vitenskapelige analyser og kunne kritisk analysere og vurdere komplekse sammenhenger i fagfeltet ved hjelp av adekvate metoder. Ph.d.-programmet tilbyr emner innenfor vitenskapsteori, metode og etikk. Disse vil variere fra studieår til studieår. I samråd med veileder velger kandidaten «vitenskapsteori, metode og etikk»-emner med en orientering som ivaretar behov knyttet til avhandlingsprosjektet. Kandidaten kan også velge «vitenskapsteori, metode og etikk»-emner fra andre program ved OsloMet eller fra andre universitet og høgskoler. Internasjonale forskerkurs kan også inngå.

I de valgfrie fordypningsemnene skal studenten tilegne seg kunnskap som er relevant for studentens avhandlingsarbeid. Ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning tilbyr hvert studieår ulike valgfrie fordypningsemner á 5 studiepoeng. Disse vil variere fra studieår til studieår. Kandidaten kan velge emne(r) ved eget ph.d.-program eller emner fra andre program ved OsloMet eller fra andre universitet og høgskoler. Internasjonale forskerkurs kan også inngå.

Alle emner som tilbys ved ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning publiseres på programmets nettsted. Emnene beskrives i egne emneplaner med antall studiepoeng, innhold, læringsutbytte, vurderingsform, vurderingsuttrykk, undervisningsplan og litteraturliste.

Inntil fem studiepoeng av opplæringsdelen kan avlegges etter følgende regler:

• Studie eller forskningsopphold ved utenlandsk institusjon: Ett studiepoeng for de to første ukene, deretter ett studiepoeng per uke. Oppholdet skal ha minst to ukers varighet. Plan for oppholdet skal godkjennes av hovedveileder og bekreftes utført av ekstern institusjon. Det skal leveres skriftlig rapport i etterkant. Uttellingen kan kun gis dersom det ikke avlegges ECTS givende kurspoeng under samme opphold.
• Etter søknad kan framlegg med paper på internasjonale konferanser godkjennes som del av opplæringsdelen med inntil tre studiepoeng.
• Etter søknad kan poenggivende generiske kurs for ph.d.-studenter godkjennes som del av opplæringsdelen.

Godkjenning av emner fra andre institusjoner

Dersom ph.d.-studenter tar emner ved andre institusjoner enn OsloMet, skal leder for ph.d.- programmet ved LUI godkjenne at disse kan inngå i opplæringsdelen av ph.d.-programmet.

Forskningsdelen (150 studiepoeng)

Emnekode: PHUV9900.

Det sentrale ledd i studiet er arbeidet med en vitenskapelig avhandling. Bestemmelser om avhandlingen reguleres av kap. 5 i forskriften. Studiets hovedmodell for avhandling er i utgangspunktet artikkelbasert. Alternativt kan avhandlingen bestå av en sammenhengende tekst (monografi).

Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder innenfor fagområdet. Den skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den skal kunne publiseres som en del av fagfeltets vitenskapelige litteratur. Del av fellesarbeid godtas som avhandling i den grad doktorandens selvstendige innsats kan identifiseres og dokumenteres.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning i de enkelte emnene som inngår i opplæringsdelen går normalt over ett semester. Som hovedregel legges det obligatoriske emnet til høstsemesteret. Det gis organisert undervisning i form av forelesninger, seminarer og veiledning. For nærmere informasjon, se de enkelte emneplanene.

Veiledning

Under arbeidet med avhandlingen har studentene rett til inntil 210 timer veiledning. De forventes å benytte seg aktivt av dette tilbudet. Hovedveileder skal fortrinnsvis være knyttet til OsloMet. Studentene kan søke om å få medveileder fra andre institusjoner. Planlagt timebruk innarbeides i veiledningsavtalen. I hvert semester skal det ved første veiledningsmøte lages en tidsplan for møter og en disposisjon av tiden. Veiledningstimene inkluderer forberedelse, samtale med ph.d.-studenten og etterarbeid. Veiledningsplikter og rettigheter reguleres av kap. 3 i forskriften.

Hovedveileder har det formelle ansvar i forhold som vedrører studenten. Dersom hovedveileder er ekstern, skal medveileder være knyttet til OsloMet; hovedveileder og medveileder deler da ansvaret. Rapporter og skriftlige arbeider skal forelegges både ekstern og intern veileder.

Den interne veileder plikter å holde kontakt med studenten, og å holde seg orientert om progresjonen i arbeidet. Studenten skal inngå i og få støtte fra et relevant aktivt fag- og forskningsmiljø. Det er den interne veileders ansvar å trekke studenten inn i det faglige miljøet. Veiledningen skal likevel ha for øye at avhandlingen skal utgjøre et selvstendig vitenskapelig forskningsarbeid.

Seminarvirksomhet

Hvert semester vil det bli arrangert seminarer med tverrfaglige temaer der aktuelle problemstillinger drøftes. I seminarene vil studentene få anledning til å presentere og problematisere sine prosjekter.

Formidling

Det forventes at ph.d.-studenten presenterer sin forskning minst én gang på en internasjonal konferanse. Videre oppfordres studenten til å formidle sitt prosjekt i relevante fora og kanaler.

Internasjonalisering

Det vil bli lagt til rette for utenlandsopphold. Forskere fra utenlandske institusjoner vil bli invitert til å holde forelesninger og å gi seminarer. Studentene anbefales å søke medlemskap i relevante internasjonale forskernettverk.

Midtveisevaluering

Halvveis i studiet arrangeres en midtveisevaluering av arbeidet med avhandling. Midtveisevalueringen innebærer både en faglig vurdering, der hensikten er at studentene skal presentere og evaluere fremdriften i eget prosjekt og en mulighet for studenten til å ta opp forhold som har betydning for veiledning og videre fremdrift. Det oppnevnes en ekstern forsker som sammen med veiledere, student og fagansvarlig for studiet utgjør et panel. Tidsramme for selve evalueringen er på om lag fire timer. Midtveisevalueringen er obligatorisk. Det er utarbeidet egne retningslinjer for hva studenten skal levere inn. Midtveispresentasjonen, med påfølgende midtveisevaluering av ph.d.-prosjektet, skal gjennomføres innen ph.d.-studentene har fullført to årsverk av doktorgradsløpet.

Årlig fremdriftsrapportering

For å sikre kvalitet og gjennomstrømming pålegges både student og veileder hvert år å levere en fremdriftsrapport. Denne utgjør grunnlaget for en vurdering av progresjon i eget forskningsarbeid og gjennomføring av emner. Det arrangeres også en evaluering ved avslutningen av studentens forskningsarbeid innenfor opptaksperioden. Manglende eller utilfredsstillende rapportering kan gi grunn til å avslutte avtalen før perioden utløper.

Det vil bli lagt til rette for utenlandsopphold. Forskere fra utenlandske institusjoner vil bli invitert til å holde forelesninger og å gi seminarer. Studentene anbefales å søke medlemskap i relevante internasjonale forskernettverk.

De obligatoriske og valgfrie emnene omfatter arbeidskrav. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Studenter som leverer arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Arbeidskrav er nærmere konkretisert i emneplanene.

Opplæringsdelen

Studentene skal skrive et essay til det obligatoriske emnet.  

De valgfrie emnene som tilbys har ulike eksamensformer. Dette er nærmere konkretisert i emneplanene.

Essay vurderes og godkjennes av emneansvarlig og en vitenskapelig tilsatt tilknyttet ph.d.-programmet. Læringsutbyttebeskrivelsene benyttes som kriterier for vurderingene.

Dersom essay ikke kan godkjennes, kan studenten levere inn et bearbeidet arbeid én gang innen en nærmere fastsatt frist. Av ph.d.-forskriftens § 4-3 fremkommer det at bestemmelser om eksamen og fusk i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjelder for arbeider som inngår i ph.d.-programmets opplæringsdel.

Forskningsdelen

Bedømmelse

Graden ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning tildeles på grunnlag av:

• godkjent gjennomføring av opplæringsdel, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse
• godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
• godkjent vitenskapelig avhandling og et tilfredsstillende forsvar i en offentlig disputas

Bedømmelse reguleres av forskriftens kap. 6. Utfyllende bestemmelser for vurdering av graden philosophia doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo og Akershus gir nærmere retningslinjer om prosedyre for bedømmelse av innlevert avhandling. Vitnemålet vil angi avhandlingens tittel og opplysninger om det faglige opplæringsprogrammet doktoranden har deltatt i.

Klageadgang

Klage på avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar, kan påklages etter reglene i forvaltningsloven § 28 flg. Klagenemnda ved OsloMet er klageinstans.

PhD Programme in Educational Sciences for Teacher Education (180 ECTS).

Programkode: PHUV. Programkode, enkeltemner: PHUVEK.

Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 21. februar 2011.

Akkreditert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) 14. februar 2012.

Siste revisjon godkjent av doktorgradsutvalget ved OsloMet - storbyuniversitetet 3. mai 2018. Programplanen gjelder fra 01.06.2018.

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Del 1: En intern sensor vurderer alle besvarelser

Del 2: Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 15 prosent av besvarelsene. Ekstern sensors vurderinger skal komme alle studentene til gode.

1 studiepoeng overlapp med RADME Legemiddelregning og 0,5 studiepoeng overlapp med RAD2000 CT, MR, barneradiografi og strålevern.