RAB1360 Konvensjonell radiografi Emneplan

Undervisningsspråk: Norsk

Emnet omhandler radiografiske teknikker og metodiske prinsipper knyttet til konvensjonell røntgen, der skjelett- og thoraxundersøkelser utgjør hovedmengden av undersøkelsene. Strålevern og praktiske strålevernsprinsipper er også sentralt i emnet. Nyutdannede radiografer forventes å kunne utføre disse undersøkelsene selvstendig og i samsvar med faglige kriterier. Dette omfatter ivaretakelse av pasientens behov for kommunikasjon og omsorg, og viktigheten av å forholde seg til pasientens sykdom eller skade, samt å kunne fremstille og beskrive diagnostisk bildemateriale.

Deler av emnet består av praksisstudier ved bildediagnostiske avdelinger. Sentralt i praksisstudiene er konvensjonelle røntgenundersøkelser av skjelett og thorax, hvor studentene opparbeider praktisk erfaring i gjennomføring av bildediagnostiske undersøkelser på en forsvarlig måte. Praksisstudiene gir studenten erfaring i å ivareta både de tekniske og omsorgsmessige aspektene ved arbeidet basert på aktuell teori.

Emnet går over 11 uker hvor de første 5 ukene består av teori og ferdighetstrening, mens de resterende 6 ukene består av praksisstudier, der studentene skal få erfaring i å planlegge, utføre og evaluere radiografi. Det vektlegges at studentene blir kjent med yrket tidlig i studiet og har praksis i alle tre studieår.

Utdanningens praksisplasser ligger i hovedsak i Oslo, Akershus og Østfold. Studentene må påberegne pendling i minst en av utdanningens praksisperioder. Studenten må følge praksisstedets reglement for bekledning. Det kan også være egne krav til tester og vaksinasjon på det enkelte praksissted.

Følgende må være bestått for å kunne påbegynne emnet og fremstille seg til skriftlig eksamen i RAB1360:

• Bestått emne RAB1210 Anatomi, fysiologi og bildeforståelse
• Bestått arbeidskrav i RAB1100 Strålefysikk og radiografi

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• beskrive generelle patologiske prosesser og mikroorganismers forekomst og vekst
• forklare årsaker til og symptomer ved sykdommer og skader i bevegelsesapparatet og respirasjonssystemet
• forklare smittekjeden, de hygieniske retningslinjene og hvordan sykehusinfeksjoner kan forebygges
• beskrive behandlinger ved sykdommer og skader i bevegelsesapparatet og respirasjonssystemet
• gjøre rede for ivaretakelse av pasienter med sykdommer og skader i bevegelsesapparatet og respirasjonssystemet

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende konvensjonelt røntgenutstyr
• vurdere og begrunne valg av eksponeringsparametere ved konvensjonelle røntgenundersøkelser
• utføre enkelte skjelett- og thoraxundersøkelser
• beregne effektiv dose ut fra dosearealprodukt (DAP)
• vurdere faktorer som påvirker stråledose og bildekvalitet
• identifisere og beskrive anatomiske strukturer og tydelig patologi i bildematerialet ved thorax- og skjelettundersøkelser
• beskrive og vurdere bildekriterier for thorax- og skjelettundersøkelser
• utføre bildebehandling og bildeprosessering
• anvende hygieniske retningslinjer

Generell kompetanse

Studenten kan

• forstå og utføre praktiske strålevernsprinsipper
• gi faglige begrunnelser for hvordan skjelett- og thoraxundersøkelser gjennomføres
• sammenlikne stråledoser fra konvensjonelle røntgenundersøkelser med nasjonale referanseverdier
• gi presis og individuell tilpasset informasjon til pasienten, ivareta pasienten og skape trygghet i undersøkelsessituasjonen
• vise holdninger som er sentrale i utøvelsen av yrket og samarbeide med personalet

Arbeids- og undervisningsformene i teoridelen omfatter omvendt undervisning, forelesninger, seminarer, ferdighetstrening, gruppearbeid, seminar og selvstudier. På seminariene arbeider studentene i grupper. Digitale læringsressurser vil bli gjort tilgjengelig for studenter på forhånd og tiden på universitetet vil bli brukt til oppgaveløsning og gruppearbeid.

Studentene skal ha seks uker praksisstudier, hvorav tre uker ekstern praksis ved bildediagnostiske avdelinger. En praksisuke tilsvarer 40 timer studieinnsats. I denne perioden er det ikke studiedager.

Studenten må følge praksisstedets reglement for bekledning. Det kan også være egne krav til tester og vaksinasjon på det enkelte praksissted.

I emne 1 er det fokus på tall, algebra og funksjoner. Innenfor tall vil det fokuseres på rasjonale og irrasjonale tall. Utvikling av algebraisk tenkning gjennom ulike tilnærminger som generaliseringsperspektivet, funksjonsperspektivet og modelleringsperspektivet vektlegges.

Opptak til studiet.

Del 1) Ikke relevant.

Del 2) Ingen hjelpemidler tillatt.

Del 1) Bestått - Ikke bestått.

Del 2) Gradert karakterskala A-F.

Gradert karakterskala kommer til uttrykk på vitnemålet.

Arbeidet i kurset vil i hovedsak integrere både faglige og didaktiske aspekter. Kurset er organisert i tre samlinger i høstsemesteret. Samlingene går over to hele dager. Samlingene vil bli brukt til aktiviteter som krever samhandling. Mellom samlingene forventes det at studentene jobber med oppgaver. To av oppgavene vil være arbeidskrav i kurset (se avsnittet «Arbeidskrav»).

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 1 (høstsemesteret) kan avlegges:

• To matematikkfaglige innleveringsoppgaver knyttet til emne 1
• To prosjektoppgaver gitt i løpet av semesteret. Omfang: 4000-5000 ord. Organiseringen av oppgavene og oppgavenes tema fastsettes av fagansvarlig etter drøfting med studentene. Oppgavenes tema skal bidra til å utvikle overførbar dybdekunnskap innenfor emnene tall og algebra. Oppgavene bør knyttes til praksis på egen skole og innebære samarbeid med og erfaringsdeling med eget kollegium. Prosjektoppgavene er utformet slik at studentene må sette seg inn i og anvende nyere matematikkdidaktisk forskning i analyse og drøfting av blant annet egen praksis.
• Pedagogisk bruk av digitale verktøy forutsettes.

Alle besvarelser skal leveres i gruppe. Arbeidskravene er med på å danne grunnlag for skriftlig eksamen. For utfyllende informasjon om arbeidskrav, se programplanen.