RAB1360 Basic Radiographic Imaging Course description

Undervisningsspråk: Norsk

Emnet omhandler radiografiske teknikker og metodiske prinsipper knyttet til konvensjonell røntgen, der skjelett- og thoraxundersøkelser utgjør hovedmengden av undersøkelsene. Strålevern og praktiske strålevernsprinsipper er også sentralt i emnet. Nyutdannede radiografer forventes å kunne utføre disse undersøkelsene selvstendig og i samsvar med faglige kriterier. Dette omfatter ivaretakelse av pasientens behov for kommunikasjon og omsorg, og viktigheten av å forholde seg til pasientens sykdom eller skade, samt å kunne fremstille og beskrive diagnostisk bildemateriale.

Deler av emnet består av praksisstudier ved bildediagnostiske avdelinger. Sentralt i praksisstudiene er konvensjonelle røntgenundersøkelser av skjelett og thorax, hvor studentene opparbeider praktisk erfaring i gjennomføring av bildediagnostiske undersøkelser på en forsvarlig måte. Praksisstudiene gir studenten erfaring i å ivareta både de tekniske og omsorgsmessige aspektene ved arbeidet basert på aktuell teori.

Emnet går over 11 uker hvor de første 5 ukene består av teori og ferdighetstrening, mens de resterende 6 ukene består av praksisstudier, der studentene skal få erfaring i å planlegge, utføre og evaluere radiografi. Det vektlegges at studentene blir kjent med yrket tidlig i studiet og har praksis i alle tre studieår.

Utdanningens praksisplasser ligger i hovedsak i Oslo, Akershus og Østfold. Studentene må påberegne pendling i minst en av utdanningens praksisperioder. Studenten må følge praksisstedets reglement for bekledning. Det kan også være egne krav til tester og vaksinasjon på det enkelte praksissted.

Følgende må være bestått for å kunne påbegynne emnet og fremstille seg til skriftlig eksamen i RAB1360:

• Bestått emne RAB1210 Anatomi, fysiologi og bildeforståelse
• Bestått arbeidskrav i RAB1100 Strålefysikk og radiografi

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• beskrive generelle patologiske prosesser og mikroorganismers forekomst og vekst
• forklare årsaker til og symptomer ved sykdommer og skader i bevegelsesapparatet og respirasjonssystemet
• forklare smittekjeden, de hygieniske retningslinjene og hvordan sykehusinfeksjoner kan forebygges
• beskrive behandlinger ved sykdommer og skader i bevegelsesapparatet og respirasjonssystemet
• gjøre rede for ivaretakelse av pasienter med sykdommer og skader i bevegelsesapparatet og respirasjonssystemet

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende konvensjonelt røntgenutstyr
• vurdere og begrunne valg av eksponeringsparametere ved konvensjonelle røntgenundersøkelser
• utføre enkelte skjelett- og thoraxundersøkelser
• beregne effektiv dose ut fra dosearealprodukt (DAP)
• vurdere faktorer som påvirker stråledose og bildekvalitet
• identifisere og beskrive anatomiske strukturer og tydelig patologi i bildematerialet ved thorax- og skjelettundersøkelser
• beskrive og vurdere bildekriterier for thorax- og skjelettundersøkelser
• utføre bildebehandling og bildeprosessering
• anvende hygieniske retningslinjer

Generell kompetanse

Studenten kan

• forstå og utføre praktiske strålevernsprinsipper
• gi faglige begrunnelser for hvordan skjelett- og thoraxundersøkelser gjennomføres
• sammenlikne stråledoser fra konvensjonelle røntgenundersøkelser med nasjonale referanseverdier
• gi presis og individuell tilpasset informasjon til pasienten, ivareta pasienten og skape trygghet i undersøkelsessituasjonen
• vise holdninger som er sentrale i utøvelsen av yrket og samarbeide med personalet

Arbeids- og undervisningsformene i teoridelen omfatter omvendt undervisning, forelesninger, seminarer, ferdighetstrening, gruppearbeid, seminar og selvstudier. På seminariene arbeider studentene i grupper. Digitale læringsressurser vil bli gjort tilgjengelig for studenter på forhånd og tiden på universitetet vil bli brukt til oppgaveløsning og gruppearbeid.

Studentene skal ha seks uker praksisstudier, hvorav tre uker ekstern praksis ved bildediagnostiske avdelinger. En praksisuke tilsvarer 40 timer studieinnsats. I denne perioden er det ikke studiedager.

Studenten må følge praksisstedets reglement for bekledning. Det kan også være egne krav til tester og vaksinasjon på det enkelte praksissted.

For å kunne fremstille seg til eksamen/vurdering må følgende arbeidskrav være gjennomført og/eller godkjent:

Arbeidskrav som må være gjennomført i løpet av emnet:

• Tre individuelle skriftlige praksisrelaterte øvingsoppgaver etter gitte kriterier

Arbeidskrav som må være godkjent før praksisperioden:

• Minimum 80 % tilstedeværelse ved timeplanfestede seminarer og ferdighetstrening

Til del 1) Vurderte praksisstudier:

• Individuell praktisk test i skjelett- og thoraxundersøkelser, etter gitte kriterier. Det tilbys to forsøk før praksisstart

Kombinert vurdering:

Del 1) Vurderte praksisstudier. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, og den løpende vurderingen som er gjort av studenten gjennom praksisperioden. For å kunne vurdere

studenten i praksisstudier kreves det nok tilstedeværelse (90 prosent). For mer informasjon, se generell del av programplanen om vurdering av praksisstudier.

For å fremstille seg til eksamen i del 2, må del 1 være bestått.

Del 2) Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer.

Studenten må bestå både del 1 vurderte praksisstudier og del 2 individuell skriftlig eksamen for å bestå emnet som helhet. Dersom studenten blir vurdert til ikke bestått i en av delene må denne delen tas på nytt. Det kan fremsettes klage over karakterfastsettingen på del 2 skriftlig eksamen.

Del 1) Ikke relevant.

Del 2) Ingen hjelpemidler tillatt.

Mediefeltet er i stadig utvikling. Nye medier, plattformer, praksiser og kommunikasjonsformer kommer til, gamle endres eller forsvinner. De strukturelle rammebetingelsene for journalistikk, kommunikasjonsarbeid, sakprosa og annen medieproduksjon endres på grunn av teknologiske, økonomiske og kulturelle faktorer.

Masterstudiet i medieutvikling gir nødvendig og kritisk dybdekunnskap, spesifikke ferdigheter og kompetanse for bedre å kunne forstå, analysere og praktisere de ulike yrkene og arbeidsformene i mediefeltet. Med «mediefeltet» menes journalistikk, kommunikasjon, sakprosa og annen medieproduksjon.

Programmet har tre studieretninger: journalistikk, medier og kommunikasjon og sakprosa. Studieretningene har felles innretning mot hvordan utvikling forstås:

· Utvikling i mediefeltet på et strukturelt nivå, inkludert politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle og teknologiske utviklingstrekk (historisk og i nåtid/framtid, nasjonalt og internasjonalt)

· Utvikling av nye sjangre, formater, arbeidsområder og arbeidsmetoder i mediefeltets profesjoner og praksiser (historisk og i nåtid/framtid).

· Utvikling i pedagogisk forstand: studentene utvikler egne medieproduksjoner og faglige prosjekter der det er selve utviklingsprosessen som gir læring (prosessorientert læring/prosjektbasert pedagogikk)

Programmet legger vekt på teoretisk kunnskap, kritisk analyse, praktisk produksjon og samarbeid med arbeidslivet. Studentene har mulighet til å utvikle praktiske og/eller analytiske prosjekter, både i enkeltemner og i forbindelse med masteroppgaven, som utgjør størstedelen av spesialiseringen i studieretningen. Samtidig gir programmet innsikt i vitenskapelige metoder og forskningsetikk.

Masterstudiet er tverrfaglig, og bygger på humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter.

Studentene oppnår graden Master i medieutvikling, på engelsk Master of Media Development. Det vil fremkomme av vitnemålet hvilken studieretning kandidaten har valgt.

Spesifikt om studieretning journalistikk

Internasjonalt har journalistfaget de siste tiårene gått gjennom en utvikling og akademisering som kommer til uttrykk i mediebransjen, i forskning og i nye utdanningstilbud på master- og ph.d.-nivå. Studieretningen journalistikk er både praksisnær og forskningsrettet, og representerer et viktig bidrag til bransjen og til journalistikkforskningen gjennom vekt på nytenkning, utvikling og kombinasjon av teoretisk og praktisk kunnskap.

Studieretningen gir studentene tilbud om undervisning i mer spesialiserte emner innen faget, med vekt på utvikling, digitalisering, globalisering, etikk og journalistikkens betydning i samfunnet.

Spesifikt om studieretning medier og kommunikasjon

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi utgjør vesentlige kulturelle, sosiale og politiske ressurser i samfunnet og representerer viktige rammer for utøvelse av mange ulike profesjons- og yrkesfunksjoner. Medie- og kommunikasjonsfeltet er kjennetegnet av betydelig teknologisk utvikling og endring. Studieretningen er både praksisnær og forskningsrettet, og representerer et viktig bidrag til bransjen gjennom vekt på nytenkning og kombinasjon av teoretisk og praktisk kunnskap tog til forskningen innen medier- og kommunikasjonsfaget.

Studieretningen omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til fagområde medier og kommunikasjon. Studiet gir mulighet til fordypning i kulturelle, sosiale, teknologiske og politiske aspekter ved nye og tradisjonelle medieuttrykk, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Det legges gjennom studieløpet vekt på kreativitet, innovasjon og utvikling.

Studieretningen gir tilbud om undervisning i mer spesialiserte emner innen faget, med vekt på mediedesign, medieproduksjon og prosjektutvikling, kommunikasjonsprosesser, mediebruk og brukermedvirkning, digitalisering og medier og kommunikasjonsfeltets betydning i samfunnet.

Spesifikt om studieretning sakprosa

Kvalitetssikret sakprosa er en grunnpilar i den demokratiske offentligheten. Den inneholder en mengde sjangrer og publikasjonskanaler, fra journalistikk til forskningsmonografien, fra essayet til hjemmesiden. Studieretningen skal gi studentene kunnskaper om sakprosafeltet og dets utvikling i norsk og internasjonal sammenheng. Studenten utvikler kunnskaper og ferdigheter innen faglig skriving, samt om de mest relevante metodene i faget, både for forskningsoppgaver og produksjonsoppgaver. Metodene skal kunne anvendes aktivt både i eget sakprosaarbeid og i forskning om sakprosa.

I løpet av studiet skal studentene ha tilegnet seg brede kunnskaper om sakprosafeltet både i Norge og internasjonalt, herunder sjangerlære, som er svært sentralt både teoretisk og som ferdighet. De skal videre ha solide ferdigheter i kildekritikk og relevante kvalitative og kvantitative metoder, og de skal kunne utarbeide lengre tekster innenfor de emnene studiet gir. Etter endt studium skal studentene ha bred kompetanse om sakprosa og i utvikling av sakprosa.

Relevans for arbeidsliv og videre studier

Arbeidslivet i mediefeltet er preget av lite stabilitet, løse grenser mellom ulike profesjoner, stor grad av tverrfaglighet og et stadig behov for ny kunnskap, ferdigheter og kompetanse i takt med den teknologiske og økonomiske utviklingen av feltet. Behovet for utdanning på masternivå er derfor økende, og inngående kunnskaper og ferdigheter i og om utvikling er sentrale.

Utviklingen i mediefeltet skaper også behov for utforming av ny politikk og for ny kompetanse i offentlig forvaltning knyttet til medieregulering, medieopplysning, medieanalyse, mediebruk og andre relevante områder. Masterstudiet i medieutvikling vil utdanne studenter som er godt egnet for arbeid i offentlig forvaltning knyttet til slike områder.

De store endringene av og i mediefeltet kombinert med medienes betydning for offentligheten og dermed for utviklingen av demokratiet og samfunnet, skaper et økt behov for forskning på endringer i mediefeltets samfunnsmessige betydning. Masterstudiet i medieutvikling er også relevant for videre studier på ph.d.-nivå i medievitenskap og andre, relevante fagområder

Studieretning journalistikk

Målgruppen for studieretning journalistikk er personer som har bachelorgrad med fordypning i journalistikk, fotojournalistikk eller mediefag, med faglig interesse for forskning og utviklingsarbeid innen journalistikk. Studiet vil være et tilbud til personer som arbeider innenfor journalistikk, og som ønsker profesjonsfaglig utvikling på høyere nivå enn det en bachelorgrad tilbyr.

Studieretning medier og kommunikasjon

Målgruppen for studieretning medier og kommunikasjon er personer som har bachelorgrad med fordypning i medier og kommunikasjon, medievitenskap, journalistikk, fotojournalistikk eller lignende med faglig interesse for forskning og utviklingsarbeid innen medier og kommunikasjon. Studiet vil være et tilbud til personer som arbeider innenfor medier og kommunikasjon, og som ønsker fordypning og utvikling på høyere nivå enn det en bachelorgrad tilbyr.

Studieretning sakprosa

Målgruppen for studieretning sakprosa (master i medieutvikling) er personer som har en bachelorgrad og to års relevant yrkespraksis og som ønsker å oppnå spesialisert teoretisk og metodisk kunnskap om sakprosafeltet, samt å utvikle evne til refleksjon og kommunikasjon rundt historiske, etiske og metodiske sider ved sakprosafeltet. Dette kommer i tillegg til den generelle kunnskapen om mediefagenes teorigrunnlag, vitenskapsfilosofi, forskningsetikk og forskningsmetode som ligger i masterprogrammets fellesdel. Studieretningen retter seg mot personer som ønsker å skrive masteroppgaven som en forskningsoppgave om sakprosa eller å lage en produksjonsoppgave i sakprosa med tilhørende teoretisk og metodisk analyse.

Studieretningene journalistikk og medier og kommunikasjon

Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet. Grunnlaget for opptak på studieretningene journalistikk og medier og kommunikasjon er en bachelorgrad, en cand.mag.-grad eller tilsvarende grad med en faglig fordypning i journalistikk, fotojournalistikk eller medier og kommunikasjon på minimum 80 studiepoeng.

Studieretning sakprosa

Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet. Grunnlaget for opptak på studieretning sakprosa (Master i medieutvikling) er bachelorgrad, en cand.mag.-grad eller tilsvarende grad, med en faglig fordypning i journalistikk, fotojournalistikk, medier og kommunikasjon eller andre formidlings- og kommunikasjonsfag på minimum 80 studiepoeng,

eller

bachelorgrad, cand.mag.-grad eller tilsvarende grad, samt to års relevant praksis.

• Med relevant praksis menes for eksempel informasjons- og kommunikasjonsarbeid, formidling, journalistikk, forlagsarbeid, forskning, undervisning, utredningsarbeid og erfaring som sakprosaforfatter. Det er mulig å kombinere ulike former for relevant praksis.
• Relevant praksis dokumenteres med attest(er) fra arbeidsgiver(e), publikasjoner, ev. bekreftelse fra forlag/tidsskrift/annen publiserende eller kvalitetssikrende institusjon. Frilansere må dokumentere en inntekt fra relevant praksis tilsvarende til sammen 4G på heltid, eller tilsvarende inntekt på deltid. Omfang av produsert sakprosatekst er minst 200 sider tekst eller 400 000 tegn med mellomrom, utgitt ved ordinære forlag eller i ordinære tidsskrift, eller ved andre institusjoner som har lignende kvalitetskontroll.

Felles for studieretningene

For opptak til alle tre studieretningene kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre (omregnet til 2,5 eller bedre) fra det faglige grunnlaget.

Rangering av søkere reguleres av forskrift om opptak til studier ved OsloMet – Storbyuniversitetet.

Opptak til enkeltemner i dette programmet har samme krav som opptak til programmet, inkludert krav om karaktersnitt på C.