EPN-V2

PVUS7000 Pedagogisk veiledning for praksislærere og veiledere for nyutdannede i barnehage og skole, emne 2 Emneplan

Engelsk emnenavn
Supervision and Mentoring for Schools and Early Childhood Education an Care Institutions, module 2
Studieprogram
Pedagogisk veiledning for praksislærere og veiledere for nyutdannede i barnehage og skole, emne 2
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2023/2024
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Studiet er en påbyggende modul til studiet Pedagogisk veiledning for praksislærere og veiledere for nyutdannede i barnehage og skole, emne 1 (15 studiepoeng).

Profesjonsyrker kombinerer teoretisk og praktisk kunnskap, og preges av kontinuerlig endring og utvikling. Profesjonsutøvere har dermed behov for veiledning som en del av en livslang yrkeskarriere. Studiet legger vekt på å utdanne veiledere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning som bidrar til læreres profesjonsutvikling under utdanning, det første året etter endt utdanning og til mer generelle veiledningsoppgaver i barnehage og skole.

I St.meld. 11 (2008-2009) Læreren, rollen og utdanningen vises det til at praksislærere har en viktig rolle i grunnutdanningen. I rammeplanen for lærerutdanning og i strategien "Lærerutdanning 2025" fremsettes kravet at alle praksislærere skal ha gjennomgått opplæring i praksisveiledning for å sikre kvalitet i utdanning. 

Strategien "Lærerutdanning 2025" er også bakgrunn for at nasjonale rammer for veiledning med nyutdannede lærere er utarbeidet, og en kvalifisert veileder defineres der som «en lærerutdannet som har formell veilederkompetanse, nødvendig faglig kompetanse og minst tre års erfaring som lærer.

Målgruppe

Målgruppen for studiet er lærere i barnehage og/ eller skole som har veiledningsoppgaver overfor studenter, nyutdannede og andre kolleger.

Læringsutbytte

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for rollen som veileder:

 

Kunnskap

Studenten har

  • kunnskap om profesjonell utvikling og om utfordringer knyttet til innhold og progresjon i praksisopplæring i grunnutdanning og til overgang fra utdanning til yrke
  • kunnskap om veiledning som redskap for læring i utvikling av profesjonelle lærerfellesskap og lærende kulturer
  • kunnskap om betydningen av didaktisk og fagdidaktiske perspektiver i veiledning

Ferdigheter

Studenten

  • har innsikt i hvordan kunnskap om barn og unges læring, utvikling og danning i ulike kontekster danner fundamentet for veiledning i skole og barnehage
  • kan planlegge, begrunne, gjennomføre og kritisk analysere og diskutere veiledning, kommunikasjonsprosesser og læringsprosesser
  • har ferdigheter i å støtte og utfordre den veiledede på de sakene, temaene eller utfordringene den veiledede ber om veiledning på

Generell kompetanse

Studenten

  • reflekterer kritisk over veiledningens bidrag til studentens og læreres profesjonelle utvikling
  • kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform
  • kan reflektere kritisk over veiledningens plass i organisasjonen og kan bidra til utvikling og fornyelse av barnehagen og skolens virksomhet

Innhold

Nasjonale helse- og velferdsordninger vektlegger velferdsteknologi som et viktig satsingsområde for å møte fremtidens demografiske utfordringer med et økende antall eldre og nye brukergrupper. Velferdsteknologi er et vidt felt. I dette studiet vektlegges særlig kompensasjons- og velværeteknologi, trygghets- og sikkerhetsteknologi og teknologi for sosial kontakt. Velferdsteknologi ses på som et mulighetsrom i helsefremmende arbeid og handler om teknologiske løsninger på individ- og tjenestenivå for å fremme selvstendighet, aktivitet og samfunnsdeltagelse i befolkningen. Teknologiske løsninger kan ikke erstatte menneskelig omsorg, men bidra til at det blir lettere å mestre hverdagen.

Tilrettelegging av tekniske løsninger for personer med nedsatt funksjon er en sammensatt oppgave, der det ofte er behov for både helsefaglig, teknologisk og pedagogisk grunnkompetanse i et tverrfaglig samarbeid med den aktuelle brukeren. Studiet er derfor utviklet i et samarbeid mellom Institutt for atferdsvitenskap, Institutt for industriell utvikling, Institutt for informasjonsteknologi, Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag, NAV Hjelpemidler og tilrettelegging og Senter for fagutvikling og forskning/utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo.

For å oppnå selvstendighet, sosial deltakelse og likestilling, er det nødvendig at tjenesteapparatet har kompetanse om teknologiske muligheter og løsninger knyttet til relasjon mellom menneske, teknologi og miljø. Det er en økende etterspørsel etter kompetanse på dette området i kommunene, re/-habiliteringstjenesten, spesialisthelsetjenesten, det spesialpedagogiske støttesystemet og ved hjelpemiddelsentralene. Slik kompetanse er også viktig for innovasjon og næringsutvikling innen velferdsteknologiområdet. Betydningen av samspillet mellom private og offentlige aktører som bidrag til en mer bærekraftig helse- og omsorgtjeneste tydeliggjøres i Meld. St. 18 (2018-2019) Helsenæringen. I Meld. St. 19 (2018-2019) Folkehelsemeldinga og i Meld. St. 15 (2017-2018) Leve hele livet vektlegges målet med at velferdsteknologi skal etableres som et ordinært tilbud i alle kommuner.

Studiet skal bidra til å møte behov for økt kompetanse basert på kunnskapsbasert praksis innen sektorovergripende og tverrfaglige teknologiske løsninger for å styrke den enkeltes muligheter til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjon. Dette er i tråd med NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030 (Helsedirektoratet 2012) og Meld. St. 29 (2012-1013) Morgendagens omsorg. Innen offentlig og privat sektor satses det på utvikling av teknologiske løsninger for å møte utfordringer både på tjeneste- og individnivå. Dette innebærer behov for å utvikle kompetanse innen velferdsteknologifeltet.

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet organiseres slik at deltakerne får erfaringer i å utøve veiledningsfunksjonen både med og uten observasjon og med og uten veiledning av andre. Refleksjon over egen praksis og øvelse i etisk analyse av ulike aspekter ved veiledning står sentralt.

Studiet forutsetter at deltakerne arbeider med pensumlitteraturen på egenhånd og i grupper. Undervisningen omfatter forelesninger over utvalgte temaer, øvelser og drøftinger. Deltakernes egne erfaringer med veiledning under studieforløpet danner utgangspunkt for undervisning, studentveiledning i grupper og refleksjon. Nettbaserte læringsaktiviteter brukes aktivt i studiet.

Det organiseres faste grupper som møtes regelmessig gjennom studiet, noen ganger med veileder. Gruppene arbeider med oppgaver, erfaringsutveksling, studentveiledning i grupper og veiledningsøvelser. Det innebærer også at studentene veileder hverandre i gruppe på hver samling.

Studiet er nett- og samlingsbasert deltidsstudium med inntil åtte samlingsdager. 

Praksis

Hver deltager skal gjennomføre et veiledningsforløp på egen arbeidsplass over minst fire ganger, primært med student(er) eller nyutdannede.

Veiledning er en praktisk virksomhet. Egen utvikling som veileder, ved øvelse og refleksjon over egen erfaring, står derfor sentralt i studietilbudet.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Gjennom studiet skal studentene gjennomføre praktiske veiledningsoppgaver som skal dokumenteres (se oversikt over arbeidskrav). I vurderingen blir det lagt vekt på studentens evne til å knytte sammen teori og praksis. Arbeidskravene skal være gjenstand for vurdering både fra lærer og medstudenter etter kriterier utviklet gjennom studiet. Notatene skal publiseres på universitetets digitale læringsplattform.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

1.  Studenten utarbeider en skisse knyttet til et læringsforløp/ et veiledningsforløp for en enkelt person eller gruppe. Omfang 1500 ord pluss/minus 10 prosent. Skissen skal beskrive og begrunne en plan for opplæring/veiledning av nyutdannede, eller kollega over minst fire ganger.  Nærmere informasjon ved studiestart. Veiledningssamtalene dokumenteres i individuell logg.   

2.  En individuell skriftlig refleksjonslogg som bygger på transkripsjon av deler av en veiledningssamtale, omfang 1200 ord.

3.  Gruppene har ansvar for ett muntlig fremlegg gjennom studiet.

4.   De individuelle loggene (se arbeidskrav 1) danner grunnlag for et refleksjonsnotat over veiledningserfaringer gjort i studiet, fokus er kontinuitet og sammenheng i veiledningsforløpet. Omfang om lag 2500 ord .

I samarbeid med studentgruppen blir det for arbeidskravene utarbeidet nærmere retningslinjer.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen får ingen nye forsøk.

 

Undervisning med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse i all undervisning. Gjennom studiet skal studentene også utvikle praktiske ferdigheter og relasjonskompetanse knyttet til veiledningsmetoder og kommunikasjonsprosesser. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med blant annet medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen.

Manglende deltakelse medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse.

Vurdering og eksamen

Individuell muntlig eksamen, omfang inntil 20 minutter.

Vurderingskriterier:

Bestått  - Har vist et tilstrekkelig kunnskapsnivå for å kunne praktisere som veileder, og har vist tilstrekkelig evne til å reflektere over hvordan veiledning kan utføres på individ-, gruppe og organisasjonsnivå.

Ikke bestått - Har ikke tilegnet seg tilstrekkelig kunnskap for å kunne praktisere som veileder, og har ikke vist tilstrekkelig evne til å reflektere over hvordan veiledning kan utføres på individ-, gruppe og organisasjonsnivå.

Ny/utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen.

Studentens retter og plikter ved ny/utsatt eksamen fremgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen hjelpemidler tillatt

Vurderingsuttrykk

Bestått/Ikke bestått

Sensorordning

Our master's programme provides you with a strategic, interdisciplinary foundation to explore design’s changing role across the private and public sectors within product, service, and systems design, as well as design research. It equips you with essential skills to address complex challenges and foster innovation through a blend of theory and practical experience.

To design for the shift towards sustainable societies, digitisation of professional, social, and private life, professional designers need to constantly adapt and learn. Through the integration of Product, Service, Systems, Experience, Interaction, and Social Design, our programme prepares designers to lead meaningful change across industries, social sectors, and policy.

Upon successful completion of this master's programme, students are able to critically design for complex contexts. The complexity relates to the social/political, environmental, economic, and technological contexts in which the designer, as well as the products and services that they create, will perform and influence.

Opptakskrav

This education is for those who want to contribute to society with a unique blend of creativity, technical skills, and strategic thinking. Whether you are interested in national and international design research projects, product design, systems design, or design for health and well-being, the knowledge and skills gained during this degree can significantly impact personal growth and professional opportunities.

During the study, you will be involved in design processes that encompass creativity and strategic problem-solving. Throughout the course, we encourage our students to consider sustainable and ethical practices in creating products, systems, and services.

Upon successful completion of this programme, students are able to design for a wide variety of contexts. Their individual approach to the studies opens up diverse career paths in various industries.