Programplaner og emneplaner - Student
PVUB6000 Pedagogisk veiledning for praksislærere og barnehagelærere, emne 1 Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Supervision and Mentoring for Early Childhood Education and Care Institutions, Subject 1
- Studieprogram
-
Pedagogisk veiledning for praksislærere og barnehagelærere, emne 1Pedagogisk veiledning for praksislærere og veiledere for nyutdannede i barnehage og skole, emne 1
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2022/2023
- Pensum
-
HØST 2022
- Timeplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Barnehagelærerprofesjonen preges av kontinuerlig endring og utvikling. Profesjonsutøvere har dermed behov for veiledning både under studiene og som en del av en livslang yrkeskarriere. Studiet pedagogisk veiledning for praksislærere i barnehagen gir formell og praktisk kompetanse i ulike veiledningsfunksjoner. Studiet har fokus på læringsprosesser, ulike tilnærminger til veiledning og etiske utfordringer i veiledningsprosesser. Egenutvikling og refleksjon over veiledning og vurdering knyttet til praksislærerfunksjonen står sentralt. I tillegg vektlegges det betydningen av barnehagen som læringsarena for studenter. Fullført studie gir mulighet til å søke på studiet Pedagogisk veiledning for praksislærere og veiledere for nyutdannede i barnehage emne 2.
Læringsutbytte
Etter fullført studie;har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten har kunnskap om
- teorier, modeller og metoder i pedagogisk veiledning
- kommunikasjon og samspill
- barnehagen som læringsarena for profesjonsutdanningen
- hvordan veiledning kan bidra til studentenes læring og refleksjon i praksisopplæringen.
- praksislærerrollen og de særlige krav og oppgaver som ligger til funksjonen som praksislærer deriblant god innsikt i utdanningens planverk, forskrifter for praksis, skikkethet m.m.
Ferdigheter
Studenten har ferdigheter i;
- å planlegge, begrunne, gjennomføre og kritisk analysere og diskutere veiledning, kommunikasjonsprosesser og læringsprosesser
- ;å støtte og utfordre i veiledning for å skape refleksjon hos studenten
- kritisk og etisk refleksjon knyttet til ulike sider ved profesjonsutøvelse
Generell kompetanse
Studenten
- ;kan anvende og vurdere ulike veiledningsteorier og -metoder i lærings- og utviklingsprosesser
- har generell kompetanse i å viser evne til å forstå kulturens og kontekstens betydning for veiledning
- kan reflektere kritisk over veiledningens bidrag til profesjonell utvikling i barnehage
- ;kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater som grunnlag for kvalifisert veiledning
- har et reflektert forhold til egen veilederrolle, blant annet innenfor rammen av egen organisasjon og relasjonen til universitetet
Innhold
Se fagplanen
Arbeids- og undervisningsformer
Studiet er et deltidsstudium over to semestre. Studiet er samlings- og nettbasert og organiseres som fire samlingerover to dager i løpet av et studieår. Fagdager for praksislærere, hvor det tas opp aktuelle tema og forskning knyttet til praksislærerfunksjonen, vil inngå; som en del av enkelte samlinger. Studentene på dette studiet må beregne arbeid knyttet til disse temaene og undervisning i etterkant av en slik fagdag.
Å bli en kompetent veileder forutsetter læring gjennom praktiske erfaringer med veiledning, refleksjon over eget og andres arbeid og diskusjon med andre. Det vil bli lagt vekt på studentaktive læringsformer - gruppedrøftinger, erfaringsdeling og øvelser i tillegg til forelesninger.
Studentene blir organisert i grupper som skal arbeide med ulike læringsaktiviteter på samlingene og i mellomperiodene, samt ulike arbeidskrav. Deltakerne må gjennom litteraturstudier, gruppedrøftinger og forelesninger sette seg inn i aktuell teori og gjennom egne veiledningserfaringer tilegne seg relevant kunnskap. Studiet benytter digital læringsplattform, og studentene forventes å skaffe seg kunnskap om og benytte seg av de digitale mulighetene som finnes på læringsplatformen.;
Studenten gjennomfører veiledningssamtaler på eget arbeidssted som grunnlag for arbeidskrav, fortrinnsvis med student(er) eller med kollegaer, studiet avsluttes med en semesteroppgave hvor student formulerer en problemstilling og deltar på en gruppeveiledning for å arbeide med den formuleringen.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Gjennom studiet skal studentene gjennomføre praktiske veiledningsoppgaver som skal dokumenteres. I vurderingen blir det lagt vekt på studentens evne til å drøfte sammenhengen mellom;teori og praksis, samt evne til refleksjon over egen rolle.;;Arbeidskravene skal være gjenstand for vurdering både fra lærer og medstudenter etter kriterier utviklet gjennom studiet. Notatene skal leveres på universitetets digitale læringsplattform.
Arbeidskrav;
Arbeidskrav vurderes og godkjennes av faglærer ved OsloMet. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:
- Individuelt skriftlig oppgave, omfang 1200 ord +/- 10%, med utgangspunkt i tre veiledningssamtaler gjennomført på egen arbeidsplass fortrinnsvis med studenter/nyutdannede. Formålet er å få erfaring med veiledning samt å reflektere over disse.
- Individuell digital presentasjon i form av for eksempel blogg eller ped-talk-oppgave som tematiserer egen utvikling i veilederrollen og identifiserer hva som har vært særlig viktig i denne prosessen, omfang tre til fem;minutter. Formålet er å bli bevisst egen utvikling og prosess som veileder.
- Individuell skriftlig ;oppgave,;omfang 1300 ord + /- 10%, på bakgrunn av deltakelse i veiledningsøvelser der rollene veileder, veisøker og observatør blir utprøvd.
- Skriftlig medstudentrespons til hverandre, omfang 300-500 ord. Formålet er økt kompetanse og erfaring med veiledning samt refleksjon over egen og andres veilederrolle. ;
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er).
Det forventes at studentene gjør seg kjent med til enhver tid gjeldende regler og retningslinjer for arbeidskrav og eksamen ved OsloMet.
Krav om tilstedeværelse
Det er krav om minimum 80 % tilstedeværelse i all undervisning. Gjennom studiet skal studentene utvikle praktiske ferdigheter og relasjonskompetanse knyttet til veiledningsmetoder og kommunikasjonsprosesser. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med blant annet medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen.
Manglende deltakelse medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.;Fravær ut over 20 % kan i enkelte tilfeller kompenseres etter avtale med faglærer.
Vurdering og eksamen
Individuell, skriftlig semesteroppgave.;
Eksamen består av en individuell, skriftlig semesteroppgave med omfang;2800 ord +/- 10%.;Oppgaven gis ved begynnelsen av andre semester.;
Studenten formulerer en problemstilling ut fra innholdet på studiet eller ut fra erfaringer i veiledningssamtaler i løpet av studiet. Studentene skal delta på gruppeveiledning på nett i forbindelse med utforming av problemstillingen.
Ny/ utsatt eksamen
Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen.
Studentens retter og plikter ved ny/utsatt eksamen fremgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.
Hjelpemidler ved eksamen
Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges
Vurderingsuttrykk
Bestått/ikke bestått
Bestått: Har vist et godt kunnskapsnivå for å kunne praktisere som veileder, og har vist tilstrekkelig evne til å reflektere over hvordan veiledning kan utføres på individ- og gruppenivå i barnehage som kontekst.
Ikke bestått: Har ikke tilegnet seg et godt kunnskapsnivå for å kunne praktisere som veileder, og har ikke vist tilstrekkelig evne til å reflektere over hvordan veiledning kan utføres på individ- og gruppenivå i barnehage som kontekst.
Sensorordning
Det benyttes en intern og en ekstern sensor.
Opptakskrav
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har kjennskap til vanlige begrunnelser for naturfagets plass i skolen
- har kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter
- har kunnskap om begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter i naturfag
- har kunnskap om hverdagsforestillinger knyttet til relevant fagstoff
- har kjennskap til navn, egenskaper og karakteristiske trekk til noen vanlige arter/grupper av organismer
- har kjennskap til naturlige og menneskeskapte faktorer som former populasjoner, biotoper og økosystemer, og kan ta utgangspunkt i lokale eksempler
- har kunnskap om navnsettingsregler, oppbygning og egenskaper til vanlige kjemiske stoffer, og hvordan periodesystemet kan brukes til å forklare dette
- har kunnskap om enkle kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå
- har kjennskap til sentrale stoffers kretsløp i naturen
- har kunnskap om fysiske fenomener på makro- og mikronivå knyttet til vann, luft, lyd og lys
- har kunnskaper om grunnleggende elektrisitet og magnetisme, og kjenner relevante forsøk og enkle beregninger
- har kunnskap om jordas årstids- og døgnvariasjoner, månefaser, sol- og måneformørkelse
- har kjennskap til begrepet bærekraftig utvikling og miljøutfordringer knyttet til biologisk mangfold
- har kjennskap til vanlige værelementer og lokale værfenomener
Ferdigheter
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i naturfag
- kan anvende naturfaglig kunnskap i samtaler med elever om naturen og naturfaglige fenomener
- kan anvende relevant naturfagsutstyr, flere modeller og praktiske aktiviteter som støtte for elevers læring
- kan anvende varierte undervisningsmetoder inne og ute, som fremmer elevers undring og læring i naturfag
- kan tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer alle grunnleggende ferdigheter
- kan vurdere elevenes måloppnåelse og gi læringsrettede tilbakemeldinger
- har strategier for å avdekke og eventuelt endre elevenes hverdagsforestillinger
- kan drøfte problemstillinger i naturfagundervisningen knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø
- kan bruke resultater fra naturfagdidaktisk forskning i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
- kan bruke naturfag som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger
- kan bruke naturfag som utgangspunkt for utvikling av elevers kompetanse om bærekraftig utvikling og globale miljøutfordringer
Generell kompetanse
Studenten
- har innsikt i hvordan gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for naturfagundervisning
- har god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer
- har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
- kjenner til krav til sikkerhet i naturfagundervisningen, og kan anvende disse i undervisningen