PSYK1100 Philosophy of Science, and Ethics Course description

Emnet gir en innføring i psykologifagets metodiske og teoretiske fundament, psykologiens opprinnelse og utvikling som vitenskapelig disiplin. Dette inkluderer en gjennomgang av filosofiske forløpere for psykologi, begynnende eksperimentpsykologi, psykoanalyse, behaviorisme, læringsteorier inkludert sosial-kognitiv, utviklingspsykologi, humanistisk psykologi og kognitiv psykologi. Det gir også en kort innføring i en vitenskapsteoretisk tilnærming til psykologi og atferdsanalyse.

Opptak til studiet

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om de viktigste hovedområdene innenfor vitenskapsfilosofien (metafysikk, epistemologi og etikk) og utvalgte vitenskapsteoretiske perspektiver
• kunnskap om det vitenskapsteoretiske grunnlaget for psykologi og atferdsanalyse som fag
• kunnskap om vitenskapelig metode
• kunnskap om ulike teorier om etikk
• kunnskap om de etiske retningslinjene og retningslinjene for profesjonell opptreden som beskrives av Behavior Analyst Certification Board (BACB)
• kjennskap til sentrale prinsipper fra Helsinki-erklæringen og Regelverket for regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK)

Ferdigheter

Studenten kan

• beskrive og reflektere over etiske problemstillinger som er aktuelle for psykologifaget
• beskrive og reflektere over verdikonflikter og etiske dilemmaer på individ-, gruppe­ og samfunnsnivå
• beskrive og reflektere over eksperimentet som vitenskapelig metode

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over vitenskapsteoretiske posisjoner i forbindelse med metodevalg og ulike etiske teorier

Arbeids- og undervisningsformer som inngår i emnet er forelesninger og selvstudium. I tillegg vil det bli holdt seminarer, hvor studentene skal presentere fagstoff. Deltakelse på disse seminarene er obligatorisk. Studentene skal selv presentere tekster fra pensum, legge opp til drøftinger og motta veiledning for videre lesning. I løpet av emnet skal studentene levere inn 4 besvarelser knyttet til sentrale temaer i pensum. Temaene vil bli gitt av faglærer. Gjennom presentasjoner, skriftlige besvarelser og eksamen vil studentenes læringsutbytter dokumenteres.

• Deltakelse på seminarene (80 %)
• Presentasjon av angitt fagstoff
• Innlevering av 4 besvarelser innen angitt tidsfrist (vurderes til godkjent / ikke godkjent) max 900 ord.

Alle arbeidskravene må være godkjente for at studenten skal få gå opp til skriftlig eksamen med tilsyn.

Skriftlig eksamen med tilsyn (skoleeksamen), 4 timer

The course gives an introduction to the field of safety of journalists as one of scientific knowledge and institutional practices. Attacks on media professionals is a growing problem globally and threats and violence against journalists affect freedom of expression and the public sphere. Threats towards the safety of journalists raise questions of resistance and resilience, and of the responsibilities of individuals, institutions and societies. The aim of the course is to educate journalism researchers in the analytical and practical tools needed to investigate, understand, and improve journalists’ safety in an ever-evolving, transnational landscape of political and physical insecurity.

The course consists of two main thematic components:

• Central scholarly traditions and theoretical debates in the field of the safety of journalists in Norwegian and international contexts
• Knowledge from practical experiences of the safety of journalists worldwide at individual, institutional and structural levels.

The course is elective and open for all candidates in the specialization in Journalism and Media studies

Upon completing the course, the candidates are expected to have gained the following learning outcomes (knowledge, skills and general competence).

Knowledge The candidate

• has in-depth knowledge of and insight into the study of the safety of journalisms internationally and have a good overview of the main lines of argument in central theoretical and professional debates in the field.
• has in-depth knowledge and understanding of key theoretical approaches and is familiar with cutting edge knowledge including aspects of digital safety, self-censorship, gender issues, investigating sensitive issues, covering protests, war and conflict, journalistic collaborations, financial and legal security of journalists.
• has knowledge about measures that can improve the situation for journalists and journalism, including the role of UN, UNESCO and NGOs in the field of freedom of speech and journalism.

Skills The candidate

• can compare, analyse and contribute to developing concepts and ideas in the field of the safety of journalists
• can reflect on and communicate the research in the field and its development in abroader conceptual context

General competence

• assessing and identifying new research questions in the field.
• taking part in collaborative learning methods such as Collaborative Online International Learning (COIL).
• taking part in debates in national and international fora.

The course consists of lectures, discussions, presentation of candidates’ own research, and commenting on others' work.

Teaching is organised as a combination of lectures, discussions and presentations by the candidates in which selected classic texts (books and/or articles), literature reviews and meta- analyses are discussed, and topical research presented. The seminar form supports the candidates’ practical training in presenting their own research and commenting on others’. An Online International Learning approach will be used to create equitable team-taught learning environments emphasizing collaborative candidate learning.