PSYD6110 Tverrfaglig fundament i psykisk helsearbeid Emneplan

Felles innholdsdel består av tre tema, jfr. rammeplanen.

• Tema 1: Mennesket , psykiske lidelser og det sosiale miljø belyser hvordan psykiske lidelser kan forstås, hvordan de arter seg og hvordan de kan oppleves av den enkelte og omverdenen. Emnet omhandler både helsefremmende arbeid, forebygging og behandling som benyttes ved psykiske lidelser.
• Tema 2: Tjenestene for mennesker med psykiske lidelser tar for seg oppbyggingen av tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser og deres omgivelser og faglig samarbeid på tvers av yrkesgrupper og tjenestenivå. Aktuelle lover som regulerer fagfeltet og de utfordringer som oppstår ved bruk av tvungent psykisk helsevern blir belyst.
• Tema 3: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning setter fokus på forutsetninger for kommunikasjon, samhandling, etikk og relasjon i psykisk helsearbeid og på kandidatens egen rolle og evne i slike sammenhenger.

Opptak til studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om perspektiver, begreper og teorier knyttet til beskrivelse og forståelse av psykisk helse, - uhelse og rusmisbruk
• har inngående kunnskap om risikofaktorer for utvikling psykiske uhelse
• har forståelse for menneskelig mangfold, også i et flerkulturelt perspektiv
• har kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid i forhold til aktuelle befolkningsgrupper i lys av empowerment-tenkning

Ferdigheter

Studenten

• kan vise forståelse for relasjonens betydning og omsorgsmessige konsekvenser for mennesker som har psykiske lidelser og deres pårørende, med utgangspunkt i deres resurser, ønsker og behov
• kan anvende kommunikasjonskunnskap og samhandle med brukere, pårørende, faggrupper og ulike nivåer i helse- og sosialtjenesten
• kan analysere opplevelser og konsekvenser av psykiske lidelser
• kan forholde seg analytisk til sammenhengene mellom perspektiv, etikk og behandlingsmodeller

Generell kompetanse

Studenten

• har inngående forståelse av behovet for varierte, sammenhengende og helhetlige tilbud
• har evne til å sette seg inn i opplevelser og konsekvenser av psykiske lidelser
• kan anerkjenne og gjøre seg bruk av andre faggruppers kompetanse i et forpliktende tverrfaglig samarbeid

Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom arbeid i grupper, prosjektarbeid, rollespill med ev. bruk av videoopptak, forelesninger, film, selvstudium og ev. ekskursjoner.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• Tre refleksjonsnotater, hver på inntil 1000 ord.
• Én prosjektarbeid som avsluttes med framlegg i plenum og ev. en skriftlig rapport, inntil 1000 ord.
• På bakgrunn av tidligere refleksjonsnotater lages et notat som evalueres i studiegruppen av medstudenter og lærer, inntil 1500 ord.
• Ti timers gruppeveiledning (fra 1. til 2. semester).

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene.

Eksamensform: Individuell hjemmeeksamen over tre dager. Omfang på inntil 4000 ord.

Sensorordning: Intern og ekstern.

Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter etter gradert skala, A til E for bestått, F for ikke bestått .

Hjelpemidler til eksamen

Alle.

Pensumliste

Andersson, H. W. (2014). Fra gråsoner til samarbeidssoner - om samhandling. I L. Borge & A. Almvik (Red.),Å sette farger på livet : Helhetlig psykisk helsearbeid (s. 327-347). Bergen: Fagbokforl.

Andvig, E. & Gonzalez, M. T. (2014). Boligen som hjem og hjelpearena i psykisk helsearbeid. I L. Borge & A. Almvik (Red.), Å sette farger på livet : Helhetlig psykisk helsearbeid (s. 243-264). Bergen: Fagbokforl.

Antonovsky, A. (1996). The salutogenic model as a theory to guide health promotion. Health Promotion International, 11 (1), 11-18. Hentet fra:http://heapro.oxfordjournals.org.ezproxy.hioa.no/content/11/1/11.full.pdf+html

Bøe, T. D. & Thomassen, A. (2017). Psykisk helsearbeid : Å skape rom for hverandre (3. utg.). Oslo: Universitetsforl. [Kap. 1-12]

Egeland, J. (2016). Demens og andre organiske lidelser. I R. Hagen & L. E. O. Kennair (Red.), Psykiske lidelser (s. 63-81). Oslo: Gyldendal akademisk.

Ekeland, T.-J. (2017). Psykiatridiagnosar - til pasientens beste? Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 14 (1), 43-53. Hentet fra: https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com:443/HIOA:default_scope:TN_idun66934607

Føyn, P. & Shaygani, S. (2010). Psykodynamisk behandling av ruslidelser . Oslo: Universitetsforl. [Kap. 10 og 11]

Hedelin, B. (2006). Att främja psykisk hälsa och förebygga psykisk ohälsa. I B. Arvidsson & I. Skärsäter (Red.), Psykiatrisk omvårdnad: Att stödja hälsofrämjande processer (s. 63-83). [Lund]: Studentlitteratur.

Heimark, I. (2004). Selvskading - å leve med seg selv og andre. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 1 (3), 49-56. Hentet fra: https://www.idunn.no/tph/2004/03/selvskading_-_a_leve_med_meg_selv_og_andre

Helse- og omsorgsdepartementet. (2001). Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern(Rundskriv I-10/2001). Oslo: Departementene.[Del 1, 2 og 3]

Helsedirektoratet. (2014). Sammen om mestring : Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne : Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten (IS-2076). Hentet frahttps://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/410/Sammen-om-mestring-Veileder-i-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne-IS-2076.pdf.pdf

Helsedirektoratet. (2017). Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten (IS-2587). Hentet frahttps://helsedirektoratet.no/Retningslinjer/P%C3%A5r%C3%B8rendeveileder.pdf

Jensen, P. & Ulleberg, I. (2011). Mellom ordene : Kommunikasjon i profesjonell praksis Oslo: Gyldendal akademisk. [Del 1, 2 og 3]

Karlsson, B. & Borg, M. (2013). Psykisk helsearbeid : Humane og sosiale perspektiver og praksiser . Oslo: Gyldendal akademisk. [Del 2]

Kennair, L. E. O. & Kleppestø, T. H. (2016). Hva er psykopatologi? I R. Hagen & L. E. O. Kennair (Red.),Psykiske lidelser (s. 13-44). Oslo: Gyldendal akademisk.

Kine, P. & Gro, T. (2005). «Går det ikke snart over?» - Senvirkninger etter incest. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 2 (04), 375-387. Hentet fra: https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com:443/HIOA:default_scope:TN_idun1850945

Langeland, E. & Vaardal, J. (2014). Betydningen av kunnskap om salutogenese for psykisk helsearbeid. I L. Borge & A. Almvik (Red.), Å sette farger på livet : helhetlig psykisk helsearbeid (s. 45-72). Bergen: Fagbokforl.

Ledang, K. (2014). Eldre med psykiske lidelser - en glemt gruppe? I L. Borge & A. Almvik (Red.), Å sette farger på livet : helhetlig psykisk helsearbeid (s. 217-242). Bergen: Fagbokforl.

Lorem, G. F. & Hem, M. H. (2012). Attuned understanding and psychotic suffering: A qualitative study of health-care professionals' experiences in communicating and interacting with patients. International Journal of Mental Health Nursing, 21 (2), 114-122. Hentet fra: https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com:443/HIOA:default_scope:TN_scopus2-s2.0-84857928242

Lossius, K. (2016). Rusmiddelavhengighet. I R. Hagen & L. E. O. Kennair (Red.), Psykiske lidelser (s. 82-103). Oslo: Gyldendal akademisk.

Løberg, E.-M. & Johnsen, E. (2016). Psykoselidelser. I R. Hagen & L. E. O. Kennair (Red.), Psykiske lidelser(s. 104-121). Oslo: Gyldendal akademisk.

Nerdrum, P. (2011). Empati. I A. L. v. d. Lippe & M. H. Rønnestad (Red.), Det Kliniske intervjuet. Bind II: Praksis med ulike klientgrupper (2. utg., s. 55-74). Oslo: Gyldendal akademisk.

Norvoll, R. (2008). Brukerorienterte alternativer til tvang i sykehus: en presentasjon av internasjonal og nasjonal litteratur : delrapport 1 (SINTEF A4572). Trondheim: SINTEF helse. Hentet frahttp://www.sintef.no/globalassets/upload/helse/psykisk-helse/pdf-filer/rapport_a4572_brukerorienterte_alternativer_til_tvang_i_sykehus-delrapp_1.pdf

Norvoll, R. (2013). Samfunn og psykisk helse: Samfunnsvitenskapelige perspektiver . Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 2, 3 og 5]

Nysæter, T. E. & Walvig, H.-J. (2016). Stemningslidelser. I R. Hagen & L. E. O. Kennair (Red.), Psykiske lidelser (s. 122-141). Oslo: Gyldendal akademisk.

Pedersen, W. (2015). Bittersøtt : Nye perspektiver på rus og rusmidler (3. utg.). Oslo: Universitetsforl. [Kap. 3, 4 og 5]

Rogan, T. (2014). Fra opptrappingsplan til samhandlingsreform. I L. Borge & A. Almvik (Red.), Å sette farger på livet : helhetlig psykisk helsearbeid (s. 15-28). Bergen: Fagbokforl.

Ryum, T. (2016). Personlighetsforstyrrelser. I R. Hagen & L. E. O. Kennair (Red.), Psykiske lidelser (s. 238-262). Oslo: Gyldendal akademisk.

Ryum, T., Vogel, P. A. & Hjemdal, O. (2016). Utredning og diagnostikk. I R. Hagen & L. E. O. Kennair (Red.),Psykiske lidelser (s. 46-62). Oslo: Gyldendal akademisk.

Schibbye, A.-L. L. (1998). Å bli kjent med seg selv og andre. I A. J. W. Andersen & B. Karlsson (Red.),Psykiatri i endring: forståelse og perspektiv på klinisk arbeid (s. 163-182). Oslo: Ad notam Gyldendal.

Seikkula, J. & Arnkil, T. E. (2007). Nettverksdialoger . Oslo: Universitetsforl. [Kap. 1-10]

Skårderud, F. (2016). Spiseforstyrrelser. I R. Hagen & L. E. O. Kennair (Red.), Psykiske lidelser (s. 177-197). Oslo: Gyldendal akademisk.

Sletteland, N. & Donovan, R. M. (2012). Helsefremmende lokalsamfunn . Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 2, 3 og 5]

Solem, S., Nilsen, T. & Vogel, P. A. (2016). Angstlidelser. I R. Hagen & L. E. O. Kennair (Red.), Psykiske lidelser (s. 142-156). Oslo: Gyldendal akademisk.

Sundet, R., Torsteinsson, V. W. & Johnsen, A. (2000). Daniel Sterns selvutviklingsmodell. I R. Sundet, V. W. Torsteinsson & A. Johnsen (Red.), Samspill og selvopplevelse: nye veier i relasjonsorienterte terapier (s. 19-35). [Oslo]: Tano Aschehoug.

Sverdrup, S. (2009). Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 6 (4), 339-348.

Varvin, S. (2015). Flukt og eksil (2. utg.). Oslo: Universitetsforl. [Kap. 1-12]

Vatne, S. (2006). Korrigere og anerkjenne: relasjonens betydning i miljøterapi . Oslo: Gyldendal akademisk. [Del 1-4]

Vedlog, A. (2014). Erfaring som kvalifikasjon og arbeid som medisin - en historie om å komme seg. I L. Borge & A. Almvik (Red.), Å sette farger på livet : helhetlig psykisk helsearbeid (s. 285-296). Bergen: Fagbokforl.

Zalsman, G., Hawton, K., Wasserman, D., van Heeringen, K., Arensman, E., Sarchiapone, M., . . . Balazs, J. (2016). Suicide prevention strategies revisited: 10-year systematic review. The Lancet Psychiatry, 3 (7), 646-659. Hentet fra: http://www.nsrf.ie/wp-content/uploads/journals/2016/Zalsman%20et%20al%20Lancet%20Psychiatry%20(2016).pdf