PSYD6050 Vitenskapsteori og forskningsmetode Emneplan

Profesjonsutøvelse bygger på vurdering og anvendelse av forskning, og kompetanse fra fagutvikling og klinisk erfaring. Vitenskapsteori er en viktig del av grunnlaget for å forstå vitenskapelig aktivitet og ulike forskningsparadigmer, og det stimuleres derfor til å utvikle evne til å innta en spørrende og kritisk holdning til kunnskapsutvikling. Emnet gir en oversikt i metodologi og presenterer tilnærminger for kunnskapstilegnelse og systematisk fagutvikling. De mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ tilnærming til forskning presenteres.

Opptak til studiet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om forskningsprosessen
• har inngående kunnskap om de mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ forskningstilnærming

Ferdigheter

Studenten

• kan resonnere seg fram til og argumentere for et vitenskapsteoretisk standpunkt
• kan planlegge og gjennomføre datainnsamling av kvalitative og/eller kvantitative data
• kan analysere og tolke kvantitative data, som deskriptive tabeller og figurer
• kan analysere og tolke kvalitative data, som ulike former for tekstmateriale
• kan identifisere og belyse forskningsetiske problemstillinger i egne prosjekter

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende kunnskaper og ferdigheter gjennom kritisk analyse og resonnement rettet mot ulike kunnskapsformer, verdier og menneskesyn
• kan analysere relevante forskningsetiske problemstillinger og komme med forslag til løsninger
• kan formidle fag- og forskningsresultater som er relevante for helse- og sosialtjenesten

• Vitenskapsteori.
• Forskningsprosessen.
• Forskningsdesign og -metoder.
• Forskningsetikk.
• Datainnsamling, analyse og tolkning av kvantitative og kvalitative data.

Forelesninger, gruppearbeid, seminar med fremlegg og selvstudier.

For å fremstille seg til eksamen må følgende oppgave være utført og godkjent:

• Skriftlig oppgave i gruppe med muntlig fremlegg:

Studentene utarbeider en problemstilling som er relevant innen fagområdet. Utføres i gruppe på 5-6 studenter.Omfang: 1500 ord (+/- 10 %).

Muntlig fremlegg i gruppe.Studentene får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og muntlig tilbakemelding fra faglærer.

Eksamensinnhold: Læringsutbytter

Eksamensinnhold: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 3 dager.

Omfang: 2500 ord (+/- 10 %).

Sensorordning: Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Uttrekk på minimum 20 % av besvarelsene vurderes av ekstern sensor. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter A-E for bestått og F for ikke bestått

Pensumliste

Obligatorisk pensum

Felles pensum for emne ABIO6050, MAABI4050, MASYK4050, MASYD4050, MAPSD4050, MAPO4050, PSYD6050, VPSY6050, VPSYD6050, KARD6050 og KREFT6050

Til sammen ca. 600 sider

Aalen, O. O. & Frigessi, A. (Red.). (2006). Statistiske metoder i medisin og helsefag . Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 2, 3 og 5] (96 s.)

Bjørndal, A., Flottorp, S. & Klovning, A. (2013). Kunnskapshåndtering i medisin og helsefag (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 2, Kap. 3 side 41-50, kap. 9] (32 s.)

Johannessen, A., Tufte, P. A. & Kristoffersen, L. (2016). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (5. utg.). Oslo: Abstrakt. [Kap. 1-5,19-22, 24-26] (168 s.)

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 5, 6, 7, 8 og 12] (93 s.)

Malterud, K. (2012). Fokusgrupper som forskningsmetode for medisin og helsefag . Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 2,3,4 og 9] (30 s.)

Malterud, K. (2017). Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 3, 4, 6, 10, 11, 15, 19, 20, 21, 22, 23] (85 s.)

Olsson, H. & Sörensen, S. (2003). Forskningsprosessen: Kvalitative og kvantitative perspektiver . Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap 4.] (9 s.)

Thomassen, M. (2006). Vitenskap, kunnskap og praksis: Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag . Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 2, 3, 5, 6 og 7] (130 s.)

Anbefalt tilleggslitteratur

Selvvalgt pensum for ABIO, kreftsykepleie, master i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling, KARDIO sykepleie, Master i Empowerment og helsefremmende arbeid

Til sammen ca. 200 sider.

Beresford, P. (2013). From ¿other¿ to involved: User involvement in research: An emerging paradigm. Nordic Social Work Research, 3 (2), 139-148. doi:10.1080/2156857X.2013.835138http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1080/2156857X.2013.835138 (9 s.)

Bettany-Saltikov, J. (2010). Learning how to undertake a systematic review: Part 1. Nursing Standard, 24(50), 47-56. doi:10.7748/ns.24.50.47.s49 http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.7748/ns.24.50.47.s49 (8 s.)

Bettany-Saltikov, J. (2010). Learning how to undertake a systematic review: Part 2. Nursing Standard, 24(51), 47-58. doi:10.7748/ns.24.51.47.s50 http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.7748/ns.24.51.47.s50 (11 s.)

Fangen, K. (2010). Deltagende observasjon (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. [Kap. 1 og 3] (28 s.)

Grimen, H. (2009). Debatten om evidensbasering - noen utfordringer. I H. Grimen, & L. I. Terum (Red.),Evidensbasert profesjonsutøvelse (s. 191-220). Oslo: Abstrakt. (31 s.)

Guillemin, M. & Heggen, K. (2009). Rapport and respect: Negotiating ethical relations between researcher and participant. Medicine, Health Care and Philosophy, 12 (3), 291-299. doi:10.1007/s11019-008-9165-8http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1007/s11019-008-9165-8 (10 s.)

Hummelvoll, J. K. (2010). Praksisnær forskningsetikk. I J. K. Hummelvoll, E. Andvig, & A. Lyberg (Red.),Etiske utfordringer i praksisnær forskning (s. 17-32). Oslo: Gyldendal akademisk. (15 s.)

Kevern, J. & Webb, C. (2001). Focus groups as a tool for critical social research in nurse education. Nurse Education Today, 21 (4), 323-333. doi:10.1054/nedt.2001.0563http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1054/nedt.2001.0563 (11 s.)

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 3,4 og 15] (51 s.)

Malterud, K. (2001). Qualitative research: standards, challenges, and guidelines. The Lancet, 358 (9280), 483-488. doi:10.1016/S0140-6736(01)05627-6 http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1016/S0140-6736(01)05627-6 (6 s.)

Pallant, J. (2016). SPSS survival manual: A step by step guide to data analysis using IBM SPSS (6. utg.). Maidenhead: McGraw Hill. [Part 4] (8 s.)

Polit, D. F. & Beck, C. T. (2017). Nursing research: Generating and assessing evidence for nursing practice(10. utg.). Philadelphia: Wolters Kluwer. [216-235 og 249-265] (35 s.)

Reinar, L. M. & Jamtvedt, G. (2010). Hvordan skrive en systematisk oversikt? Sykepleien Forskning, 5 (3), 238-246. doi:10.4220/sykepleienf.2010.0121http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.4220/sykepleienf.2010.0121 (12 s.)

Richards, D. A. & Borglin, G. (2011). Complex interventions and nursing: Looking through a new lens at nursing research. International Journal of Nursing Studies, 48 (5), 531-533. doi:10.1016/j.ijnurstu.2011.02.013 http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1016/j.ijnurstu.2011.02.013 (3 s.)

(Pensumliste ajour: 2017-06-26. Gjennomgått av biblioteket Kjeller. APA-stil, GV)