PSYD6050 Theory of Science and Research Methods Course description

Profesjonsutøvelse bygger på vurdering og anvendelse av forskning, og kompetanse fra fagutvikling og klinisk erfaring. Vitenskapsteori er en viktig del av grunnlaget for å forstå vitenskapelig aktivitet og ulike forskningsparadigmer, og det stimuleres derfor til å utvikle evne til å innta en spørrende og kritisk holdning til kunnskapsutvikling. Emnet gir en oversikt i metodologi og presenterer tilnærminger for kunnskapstilegnelse og systematisk fagutvikling. De mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ tilnærming til forskning presenteres.

Opptak til studiet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om forskningsprosessen
• har inngående kunnskap om de mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ forskningstilnærming

Ferdigheter

Studenten

• kan resonnere seg fram til og argumentere for et vitenskapsteoretisk standpunkt
• kan planlegge og gjennomføre datainnsamling av kvalitative og/eller kvantitative data
• kan analysere og tolke kvantitative data, som deskriptive tabeller og figurer
• kan analysere og tolke kvalitative data, som ulike former for tekstmateriale
• kan identifisere og belyse forskningsetiske problemstillinger i egne prosjekter

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende kunnskaper og ferdigheter gjennom kritisk analyse og resonnement rettet mot ulike kunnskapsformer, verdier og menneskesyn
• kan analysere relevante forskningsetiske problemstillinger og komme med forslag til løsninger
• kan formidle fag- og forskningsresultater som er relevante for helse- og sosialtjenesten

Forelesninger, gruppearbeid, seminar med fremlegg og selvstudier.

For å fremstille seg til eksamen må følgende oppgave være utført og godkjent:

• Skriftlig oppgave i gruppe med muntlig fremlegg:

Studentene utarbeider en problemstilling som er relevant innen fagområdet. Utføres i gruppe på 5-6 studenter.Omfang: 1500 ord (+/- 10 %).

Muntlig fremlegg i gruppe.Studentene får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og muntlig tilbakemelding fra faglærer.

Eksamensinnhold: Læringsutbytter

Eksamensinnhold: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 3 dager.

Omfang: 2500 ord (+/- 10 %).

Sensorordning: Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Uttrekk på minimum 20 % av besvarelsene vurderes av ekstern sensor. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter A-E for bestått og F for ikke bestått

Pensumliste

Obligatorisk pensum

Felles pensum for emne ABIO6050, MAABI4050, MASYK4050, MASYD4050, MAPSD4050, MAPO4050, PSYD6050, VPSY6050, VPSYD6050, KARD6050 og KREFT6050

Til sammen ca. 600 sider

Aalen, O. O. & Frigessi, A. (Red.). (2006). Statistiske metoder i medisin og helsefag . Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 2, 3 og 5] (96 s.)

Bjørndal, A., Flottorp, S. & Klovning, A. (2013). Kunnskapshåndtering i medisin og helsefag (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 2, Kap. 3 side 41-50, kap. 9] (32 s.)

Johannessen, A., Tufte, P. A. & Kristoffersen, L. (2016). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (5. utg.). Oslo: Abstrakt. [Kap. 1-5,19-22, 24-26] (168 s.)

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 5, 6, 7, 8 og 12] (93 s.)

Malterud, K. (2012). Fokusgrupper som forskningsmetode for medisin og helsefag . Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 2,3,4 og 9] (30 s.)

Malterud, K. (2017). Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 3, 4, 6, 10, 11, 15, 19, 20, 21, 22, 23] (85 s.)

Olsson, H. & Sörensen, S. (2003). Forskningsprosessen: Kvalitative og kvantitative perspektiver . Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap 4.] (9 s.)

Thomassen, M. (2006). Vitenskap, kunnskap og praksis: Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag . Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 2, 3, 5, 6 og 7] (130 s.)

Anbefalt tilleggslitteratur

Selvvalgt pensum for ABIO, kreftsykepleie, master i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling, KARDIO sykepleie, Master i Empowerment og helsefremmende arbeid

Til sammen ca. 200 sider.

Beresford, P. (2013). From ¿other¿ to involved: User involvement in research: An emerging paradigm. Nordic Social Work Research, 3 (2), 139-148. doi:10.1080/2156857X.2013.835138http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1080/2156857X.2013.835138 (9 s.)

Bettany-Saltikov, J. (2010). Learning how to undertake a systematic review: Part 1. Nursing Standard, 24(50), 47-56. doi:10.7748/ns.24.50.47.s49 http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.7748/ns.24.50.47.s49 (8 s.)

Bettany-Saltikov, J. (2010). Learning how to undertake a systematic review: Part 2. Nursing Standard, 24(51), 47-58. doi:10.7748/ns.24.51.47.s50 http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.7748/ns.24.51.47.s50 (11 s.)

Fangen, K. (2010). Deltagende observasjon (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. [Kap. 1 og 3] (28 s.)

Grimen, H. (2009). Debatten om evidensbasering - noen utfordringer. I H. Grimen, & L. I. Terum (Red.),Evidensbasert profesjonsutøvelse (s. 191-220). Oslo: Abstrakt. (31 s.)

Guillemin, M. & Heggen, K. (2009). Rapport and respect: Negotiating ethical relations between researcher and participant. Medicine, Health Care and Philosophy, 12 (3), 291-299. doi:10.1007/s11019-008-9165-8http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1007/s11019-008-9165-8 (10 s.)

Hummelvoll, J. K. (2010). Praksisnær forskningsetikk. I J. K. Hummelvoll, E. Andvig, & A. Lyberg (Red.),Etiske utfordringer i praksisnær forskning (s. 17-32). Oslo: Gyldendal akademisk. (15 s.)

Kevern, J. & Webb, C. (2001). Focus groups as a tool for critical social research in nurse education. Nurse Education Today, 21 (4), 323-333. doi:10.1054/nedt.2001.0563http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1054/nedt.2001.0563 (11 s.)

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 3,4 og 15] (51 s.)

Malterud, K. (2001). Qualitative research: standards, challenges, and guidelines. The Lancet, 358 (9280), 483-488. doi:10.1016/S0140-6736(01)05627-6 http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1016/S0140-6736(01)05627-6 (6 s.)

Pallant, J. (2016). SPSS survival manual: A step by step guide to data analysis using IBM SPSS (6. utg.). Maidenhead: McGraw Hill. [Part 4] (8 s.)

Polit, D. F. & Beck, C. T. (2017). Nursing research: Generating and assessing evidence for nursing practice(10. utg.). Philadelphia: Wolters Kluwer. [216-235 og 249-265] (35 s.)

Reinar, L. M. & Jamtvedt, G. (2010). Hvordan skrive en systematisk oversikt? Sykepleien Forskning, 5 (3), 238-246. doi:10.4220/sykepleienf.2010.0121http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.4220/sykepleienf.2010.0121 (12 s.)

Richards, D. A. & Borglin, G. (2011). Complex interventions and nursing: Looking through a new lens at nursing research. International Journal of Nursing Studies, 48 (5), 531-533. doi:10.1016/j.ijnurstu.2011.02.013 http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1016/j.ijnurstu.2011.02.013 (3 s.)

(Pensumliste ajour: 2017-06-26. Gjennomgått av biblioteket Kjeller. APA-stil, GV)