PROS6200 Programmering for lærere for trinn 1-7 Emneplan

Emnet tar for seg mer avansert programmering og har fokus på didaktisk tilnærming til programmering i skolen.

Innføring i programmering for lærere for trinn 1-7, emne 1.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• Har kunnskap om utvikling og oppbygging av blokkbaserte program
• Har kunnskap om prinsipper og metoder for utprøving og feilfinning
• Har kunnskap om ulike verktøy for visuell programmering
• Har kunnskap om ulike blokkprogrammeringsspråk og -verktøy
• Har kunnskap om bruk av programmeringsprinsipper: løkker, betingelser, variabler, funksjoner i ulike blokkprogrammeringsspråk
• Har kunnskap om tilrettelegging for undervisning og læring i og med programmering
• Har kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid om programmering i skolen

Ferdigheter

Studenten

• Kan identifisere og dekomponere et problem, og utforme løsninger som gjør bruk av blokkprogrammering
• Kan programmere fysiske enheter
• Kan generalisere, tilpasse og videreutvikle eksisterende programkode og algoritmer
• Kan planlegge og gjennomføre undervisning for og med programmering i skolen
• Kan veilede og vurdere elevers prosess og produkt i arbeid med algoritmisk tenkning og blokkbasert programmering

Generell kompetanse

Studenten

• Kan kommunisere kunnskap om algoritmisk tenkning og programmering i profesjonsfellesskapet
• Kan reflektere over programmering i skolen, i læreplan og integrert i fag
• Kan reflektere over bruk av programmering i undervisning og læring
• Kan reflektere over hvordan programmering kan ses i sammenheng med kreativitet, estetiske arbeidsformer, samarbeid, problemløsning, kritisk tenkning og dybdelæring
• Har innsikt i etiske problemstillinger relatert til programmering

Ingen arbeidskrav eller obligatorisk aktivitet.

Studiet er helt nettbasert, men krever at studentene følger en gitt plan og progresjon, for å skape et felles læringsmiljø med øvrige deltakere og involverte lærere. Studiet vil ta i bruk instruksjonsvideoer, nettbaserte forelesninger og diskusjoner og det vil bli gitt tilbud om veiledning i nettmøter.

Studiet forutsetter studentaktivitet knyttet til praktiske øvingsoppgaver, samarbeid, refleksjoner, medstudentvurderinger og erfaringsdeling på egen arbeidsplass.

Praksis

Det er ingen praksisopplæring knyttet til emnet.

Det er to arbeidskrav i emnet. Retten til å avlegge eksamen forutsetter at begge arbeidskravene er godkjent.

• Arbeidskrav 1:

1. Del 1: Individuell programmeringskode, med dokumentasjon.
2. Del 2: Gruppearbeid: Refleksjonsnotat med vurdering av programmeringskodene fra del 1 (om lag 400 ord per gruppemedlem + 400 ord felles).

• Arbeidskrav 2:

1. Individuelt eller i gruppe sammen: utvikle, gjennomføre og reflektere over undervisningsopplegg i blokkbasert programmering med kunnskapsdeling i profesjonsfellesskap på egen arbeidsplass (om lag 1000 ord).

For utfyllende informasjon om arbeidskrav, se programplanen.

Eksamen gjennomføres i slutten av vårsemesteret. Eksamen er en individuell skriftlig hjemmeeksamen. Varighet: 2 dager. Omfang om lag 1500 ord (inkl. programmeringskode).

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Studenters rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Emnet skal gi innføring i det norske arbeidslivets oppbygging og virkemåte. Kunnskap om den historiske utviklingen av den norske samarbeidsmodellen skal gi grunnlaget for å forstå særtrekk ved norske virksomheter, herunder tema som to- og trepartssamarbeid, frontfagsmodellen, arbeidsgivers styringsrett m.m.

Studentene lærer å analysere sentrale sider av norsk arbeidsliv med vekt på samspillet mellom ledelse, fagforeninger og ansatte.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om det norske arbeidslivets historiske utvikling
• kunnskap om den norske samarbeidsmodellen
• kunnskap om sentrale arbeidsrettslige emner
• kjennskap om teoretiske perspektiver som kan belyse og forklare endringer i norsk arbeidsliv som følge av internasjonale trender

Ferdigheter

Studenten kan

• bruke teoretiske perspektiver for å reflektere over hva som hemmer og fremme gode arbeidslivsrelasjoner generelt, og på egen arbeidsplass spesielt
• reflektere over lederroller, beslutningsstrukturer og styringsmekanismer
• bidra i utvikling av egen arbeidsplass

Generell kompetanse

Studenten kan

• identifisere og analysere generelle utviklingstrekk i norsk arbeidsliv i lys av den norske samarbeidsmodellen
• anvende arbeidsrettslige prinsipper i ledelse og organisering på arbeidsplasser
• bidra til utvikling av gode relasjoner mellom ledelse, fagforeninger, tillitsvalgte, verneombud og ansatte
• anvende de bedriftsdemokratiske ordningene i lov- og avtaleverket i virksomhetsutvikling.

Undervisningen er organisert i samlinger. Undervisningen veksler mellom forelesninger knyttet til pensumgjennomgang og anvendelse av ny empirisk forskning som kan belyse både teorier og metoder, plenumsdiskusjoner og gruppearbeid. Undervisningen legger vekt på å illustrere teorier og metoder med egen relevant forskning i Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).