PRG6200 Programmering for lærere for trinn 5-10, emne 2 Emneplan

Emnet tar for seg mer avansert programmering og har fokus på didaktisk tilnærming til programmering i skolen.

Innføring i programmering for lærere for trinn 5-10, emne 1.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• Har kunnskap om utvikling og oppbygging av tekstbaserte program
• Har kunnskap om prinsipper og metoder for utprøving og feilfinning
• Har kunnskap om ulike tekstbaserte programmeringsspråk og -verktøy
• Har kunnskap om bruk av programmeringsprinsipper: løkker, betingelser, variabler, funksjoner i tekstbaserte programmeringsspråk
• Har kunnskap om tilrettelegging for undervisning og læring i og med programmering
• Har kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid om programmering i skolen

Ferdigheter

Studenten

• Kan identifisere og dekomponere et problem, og utforme løsninger som gjør bruk av tekstbasert programmering
• Kan dokumentere, teste og feilsøke tekstbasert programmeringskode
• Kan generalisere, tilpasse og videreutvikle eksisterende programkode og algoritmer
• Kan planlegge og gjennomføre undervisning for og med programmering i skolen
• Kan veilede og vurdere elevers prosess og produkt i arbeid med algoritmisk tenkning og tekstbasert programmering

Generell kompetanse

Studenten

• Kan kommunisere kunnskap om algoritmisk tenkning og programmering i profesjonsfellesskapet
• Kan reflektere over programmering i skolen, i læreplan og integrert i fag
• Kan reflektere over bruk av programmering i undervisning og læring
• Kan reflektere over hvordan programmering kan ses i sammenheng med kreativitet, estetiske arbeidsformer, samarbeid, problemløsning, kritisk tenkning og dybdelæring
• Har innsikt i etiske problemstillinger relatert til programmering

Emnet har fokus på grunnleggende tekstbasert programmering og dokumentasjon, testing og feilsøking av programmer. Det blir lagt vekt på didaktiske tilnærminger til programmering og hvordan programmering kan støtte læring. Først og fremst blir det fokusert på praktisk arbeid med tekstbasert programmering. Følgende tema vil bli vektlagt:

• Problemløsing og algoritmisk tenkning.
• Tekstbasert programmering og programmeringsprinsipper.
• Utprøving og vurdering av enheter og læringsressurser for opplæring i programmering.
• Tilrettelegging, veiledning og vurdering av elevers programmeringsaktiviteter i skolen.

Studiet er helt nettbasert, men krever at studentene følger en gitt plan og progresjon, for å skape et felles læringsmiljø med øvrige deltakere og involverte lærere. Studiet vil ta i bruk instruksjonsvideoer, nettbaserte forelesninger og diskusjoner og det vil bli gitt tilbud om veiledning i nettmøter.

Studiet forutsetter studentaktivitet knyttet til praktiske øvingsoppgaver, samarbeid, refleksjoner, medstudentvurderinger og erfaringsdeling på egen arbeidsplass.

Praksis

Det er ingen praksisopplæring knyttet til emnet.

Det er to arbeidskrav på emnet. Retten til å avlegge eksamen forutsetter at begge arbeidskravene er godkjent.

• Arbeidskrav 1:

1. Del 1: Individuell programmeringskode, med dokumentasjon.
2. Del 2:Gruppearbeid: Refleksjonsnotat med vurdering av programmeringskodene fra del 1 (om lag 400 ord per gruppemedlem + 400 ord felles).

• Arbeidskrav 2:

1. Individuelt eller i gruppe sammen: utvikle, gjennomføre og reflektere over undervisningsopplegg i tekstbasert programmering med kunnskapsdeling i profesjonsfellesskap på egen arbeidplass (om lag 1000 ord).

For utfyllende informasjon om arbeidskrav, se programplanen.

Eksamen gjennomføres i slutten av vårsemesteret. Eksamen er en individuell skriftlig hjemmeeksamen. Varighet: 2 dager. Omfang om lag 1500 ord (inkl. programmeringskode).

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Studenters rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Alle hjelpemidler tillatt.

Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen.

Eksamen vurderes av en intern sensor og en ekstern sensor.

Se programplanen.