PRG6200 Programmering for lærere for trinn 5-10, emne 2 Emneplan

Emnet tar for seg mer avansert programmering og har fokus på didaktisk tilnærming til programmering i skolen.

Innføring i programmering for lærere for trinn 5-10, emne 1.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• Har kunnskap om utvikling og oppbygging av tekstbaserte program
• Har kunnskap om prinsipper og metoder for utprøving og feilfinning
• Har kunnskap om ulike tekstbaserte programmeringsspråk og -verktøy
• Har kunnskap om bruk av programmeringsprinsipper: løkker, betingelser, variabler, funksjoner i tekstbaserte programmeringsspråk
• Har kunnskap om tilrettelegging for undervisning og læring i og med programmering
• Har kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid om programmering i skolen

Ferdigheter

Studenten

• Kan identifisere og dekomponere et problem, og utforme løsninger som gjør bruk av tekstbasert programmering
• Kan dokumentere, teste og feilsøke tekstbasert programmeringskode
• Kan generalisere, tilpasse og videreutvikle eksisterende programkode og algoritmer
• Kan planlegge og gjennomføre undervisning for og med programmering i skolen
• Kan veilede og vurdere elevers prosess og produkt i arbeid med algoritmisk tenkning og tekstbasert programmering

Generell kompetanse

Studenten

• Kan kommunisere kunnskap om algoritmisk tenkning og programmering i profesjonsfellesskapet
• Kan reflektere over programmering i skolen, i læreplan og integrert i fag
• Kan reflektere over bruk av programmering i undervisning og læring
• Kan reflektere over hvordan programmering kan ses i sammenheng med kreativitet, estetiske arbeidsformer, samarbeid, problemløsning, kritisk tenkning og dybdelæring
• Har innsikt i etiske problemstillinger relatert til programmering

Emnet har fokus på grunnleggende tekstbasert programmering og dokumentasjon, testing og feilsøking av programmer. Det blir lagt vekt på didaktiske tilnærminger til programmering og hvordan programmering kan støtte læring. Først og fremst blir det fokusert på praktisk arbeid med tekstbasert programmering. Følgende tema vil bli vektlagt:

• Problemløsing og algoritmisk tenkning.
• Tekstbasert programmering og programmeringsprinsipper.
• Utprøving og vurdering av enheter og læringsressurser for opplæring i programmering.
• Tilrettelegging, veiledning og vurdering av elevers programmeringsaktiviteter i skolen.

Arbeids- og undervisningsformer i emnet er:

• Oppgave og metodeseminar
• Veiledning
• Individuelt arbeid

Studenten har krav på tre veiledninger, hvorav én er obligatorisk.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter deltakelse i obligatoriske aktiviteter.

Obligatoriske aktiviteter med krav om 100 prosent deltakelse

• Én obligatorisk veiledning der studenten legger fram prosjektskisse og problemstilling for bacheloroppgaven til godkjenning. Veiledningen må finne sted før studenten kan innhente empiri og gjennomføre en eventuell praktisk del av oppgaven.

For utfyllende informasjon om deltakelse i obligatoriske aktiviteter, se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, samlings- og nettbasert (180 studiepoeng). 

Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

A - F

I bachelorperioden skal studenten videreutvikle kunnskaper om akademisk skriving, samt oppøve begynnende kunnskaper om vitenskapsteori, forskningsetikk og metode. Målet med bacheloroppgaven er at studenten skal dokumentere profesjonskunnskap. Emnets innhold defineres av en selvvalgt problemstilling som skal sees i sammenheng med fremtidig profesjonsutøvelse. Studenten velger selv tema, problemstilling og metode for oppgaven. Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i kunnskapsområdene eller i fordypningen. Bacheloroppgaven kan ta utgangspunkt i temaer studenten har jobbet med i sin fordypning, men må være en videreutvikling av disse temaene. Prosjektskisse og oppgavens problemstilling skal godkjennes av veileder før studenten kan innhente empiri og gjennomføre en eventuell praktisk del av oppgaven.

Oppgaven kan dokumenteres og utføres på ulike måter. Alle studenter skal skrive en fagtekst om sitt arbeid. I enkelte temaer kan den skriftlige fagteksten kombineres med uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Andre muligheter er utarbeidelse av opplegg sammen med barn knyttet til spesifikke fagdidaktiske utfordringer. Praktisk arbeid som ikke kan legges ved oppgaven, dokumenteres på annet vis og legges ved fagteksten. Dersom man velger å gjøre et praktisk arbeid, må fagteksten inneholde refleksjoner om ulike valg og pedagogiske perspektiver relatert til det praktiske arbeidet/prosessen man har utført.

Eksamen vurderes av en intern sensor og en ekstern sensor.

Se programplanen.