PPUN6000 Læring og grunnleggende lærerkompetanse Emneplan

Opptakskravet er to års utdannelse på høgskole- eller universitetsnivå, innen film, drama, kunst, eller dokumentert tilsvarende realkompetanse.

En idéskisse for en personlig dokumentarfilm. Skissen må være godkjent før endelig opptak til studiet. Skissen vurderes på grunnlag av den filmatiske og visuelle tenkning som ligger til grunn, og i hvilken grad det personlige fokus utnyttes og synliggjør dramaturgisk kunnskap. Skissens kvalitet har betydning både for søkere som oppfyller utdanningskravet og de som søker på grunnlag av realkompetanse.

Realkompetanse:For realkompetansevurdering vil praktisk erfaring innen ulike sider av filmproduksjon og tilgrensede praksis som for eksempel profesjonell fotografering og bearbeiding av lyd være tellende. For at realkompetansen skal kunne sidestilles med to års film- eller kunstutdannelse må det ha et tilsvarende volum. For eksempel vil produksjon av to kortfilmer av profesjonell kvalitet kvalifisere. To års yrkespraksis innen fotografering eller annen relevant kunstnerisk praksis kvalifiserer. Relevant realkompetanse kan opparbeides både gjennom opplæringsfilmer, ulike roller i aktive produksjonsselskap innen film, samt manusarbeid, både skjønnlitterært og for film. Praksis som skuespiller, musiker eller billedkunstner kvalifiserer om det også er noe erfaring med kortere kurs eller noe praksis innen filmproduksjon.

Se emneplan

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om skolens mandat og styringsdokumenter som er relevante for opplæringsløp fra 8.-13. trinn, yrkesfaglærer og yrkesopplæring generelt
• ha kunnskap om yrkesfag og yrkesfaglig bredde, relevant for profesjons- og yrkesutøvelsen i eget programområde
• ha bred kunnskap om yrkesdidaktisk undervisningsplanlegging som fremmer tilpasset og varierte læreprosesser, yrkes og interesse differensiering, dybdelæring og elevmedvirkning
• har kunnskap om anvendelse av klasse- og læringsledelse for å utvikle et godt klasse- og læringsmiljø med utgangspunkt i demokrati
• har bred kunnskap om ungdomskultur, utvikling, sosialisering, livsmestring og danning i et mangfoldig samfunn
• kjenner til fag- og yrkesopplæring i et historisk, internasjonalt og kulturelt perspektiv
• kjenner til ulike informasjonskilder, nasjonal og internasjonal forsknings for å videreutvikle sin yrkesutøvelse

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, begrunne, lede og dokumentere relevant yrkesopplæring ut fra yrkesdidaktiske prinsipper som er tilpasset elevenes behov og yrkesinteresser
• kan lede læreprosesser som fremmer praktisk, tilpasset læring og dybdelæring på mangfoldige, teknologirike og flerkulturelle læringsarenaer
• kan legge til rette for entreprenørielle og kreative prosesser i undervisningen
• kan bidra til tverrfaglighet og yrkesretting av fagene i samarbeid med andre faglærere i 8.-13. trinn
• kan gjennomføre vurdering i samsvar med forskrift, og gi tilbakemelding og fremovermelding som fremmer læring
• kan bygge og vedlikeholde gode relasjoner til elevene og lede inkluderende, trygge og helsefremmende læringsmiljøer
• kan veilede elevene i å ta videre utdanningsvalg fra ungdomstrinnet til fag- og yrkesopplæring

Generell kompetanse

Studenten

• kan gjennom engasjement og faglig innsikt legge til rette for at eleven skal oppleve mestring for å skape motivasjon i læreprosesser
• kan skape yrkesstolthet og yrkesidentitet for yrkene i eget programområdet og holde seg orientert om fagenes krav i lys av samfunnets utvikling og endringsbehov
• kan kommunisere, samhandle og bygge gode relasjoner med elever, foresatte, skolens ledelse og andre aktører i skole og arbeidsliv
• kan legge til rette for elevenes danning og livsmestring i et demokratisk og globalt samfunn
• kan reflektere over grunnleggende etiske verdier i yrkesopplæringen i skole/bedrift/ virksomhet
• kan vise innsikt og evne til utforming, iverksettelse og kritisk analyse av læreplaner

• kan reflektere over egen faglig utøvelse i samarbeid med andre og bruke og holde seg oppdatert på relevante nasjonale og internasjonale forskningsresultater for å treffe begrunnede valg i sin profesjonelle praksis

Medier, informasjons- og kommunikasjonsteknologi utgjør vesentlige kulturelle, sosiale og politiske ressurser i samfunnet og er viktige rammer for utøvelse av mange ulike profesjons- og yrkesfunksjoner.

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon er et flerfaglig studium som omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til emnet medier og kommunikasjon. Studiet gir både en allmenn og en spesifisert innføring i kulturelle, sosiale og politiske aspekter ved nye og tradisjonelle medieuttrykk, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å skape, presentere og formidle på ulike plattformer med ulike kombinasjoner av tekst-, lyd- og bildemedier. Det legges gjennom studieløpet fortløpende vekt på kreativitet, innovasjon og nyskapning. Studiet bygger både på humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter.

Studiet kvalifiserer for arbeid innen grafisk mediedesign og web, programproduksjon eller informasjons- og kommunikasjonsarbeid. Studiet gir - med praktisk-pedagogisk utdanning i tillegg - undervisningskompetanse som faglærer i mediefag i grunnskole og videregående skole. Studiet kan kvalifisere for videre studier på masternivå. Se informasjon fra det enkelte studiested for informasjon om opptakskrav.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Fullført og bestått studium gir graden bachelor i medier og kommunikasjon , jf. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Media and Communication .

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet eller medieproduksjon innenfor offentlig og privat sektor.

For å bli tatt opp til det treårige bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.

Enkeltemneopptak

De valgfrie emnene i femte semester kan tilbys eksterne deltakere dersom det er ledige plasser. Opptakskrav for eksterne deltakere er generell studiekompetanse og studier på universitets-/høgskolenivå tilsvarende minimum 60 studiepoeng.

Alle hjelpemidler er tillatt, men det skal benyttes korrekt referanseteknikk og alle kilder skal oppgis.

Studentene skal gjennom studiet utvikle sin evne til å søke, vurdere, behandle og formidle informasjon. Studentene skal tilegne seg praktiske og teoretiske kunnskaper og ferdigheter, som gjør dem kompetente til å arbeide profesjonelt med informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet eller medieproduksjon innen offentlig og privat sektor.

Kunnskaper

Kandidaten har

• grunnleggende teoretiske kunnskaper om medier, medienes makt og betydning for individ (kjønn, identitet, tilhørighet), kultur, samfunn og globale prosesser
• grunnleggende teoretisk kunnskap om informasjon og kommunikasjon
• grunnleggende kunnskaper om medieproduksjon i tekst/lyd/bilde på ulike plattformer og i ulike formater

Ferdigheter

Kandidaten kan

• skape, presentere og formidle kreativt på ulike plattformer og i ulike tekst-, lyd- og bildemedier, så vel som i muntlig form for ulike målgrupper
• analysere og vurdere ulike medietekster og samspillet med andre medietekster
• arbeide reflektert med språklig kommunikasjon og være bevisst på språklig påvirkning
• arbeide reflektert med informasjons- og kommunikasjonsetiske problemstillinger på individuelt, nasjonalt og globalt plan

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• inngå profesjonelt i ulike funksjoner med informasjon, kommunikasjon og medieproduksjon innenfor offentlig og privat virksomhet
• reflektere kritisk og etisk over egen profesjonsutøvelse
• arbeide med entreprenørskap og innovasjon innen fagfeltet

Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, filmvisninger, prosjektarbeid, gruppearbeid, seminarer, praktisk arbeid med mer. Studentene må regne med å utføre mye praktisk arbeid i grupper og individuelt. Den enkelte student må innstille seg på at det også kan være nødvendig å avsette tid til studiearbeid på ettermiddagen og kvelden.

Undervisningen er organisert slik at det både gis felles teoriforelesninger gjennom hele semesteret, samt undervisning gruppevis.

Alle emnene består av arbeidskrav som må være godkjent før man kan fremstilles seg til vurdering. Det forventes at studentene trekker med seg medieteoretisk refleksjon i det praktiske arbeidet med medieproduksjoner.