PPUN6000 Learning and basic teaching competences Course description

Formålet med emnet er at studenten skal utvikle faglig identitet og kunne ta i bruk grunnleggende arbeidsmåter for planlegging av undervisning. I tillegg skal studenten oppøve evne til kritisk tenkning og refleksjon og fremstå som trygg i lærerrollen.

Generelle opptakskrav for studiet

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten:

• kjenner til lovverk og styringsdokumenter som er relevante for yrkesfaglærer og yrkesopplæring generelt
• kan planlegge for undervisning ut fra yrkesdidaktiske prinsipper
• kan planlegge undervisnings- og arbeidsmåter som fremmer differensiert og tilpasset opplæring, vurdering og læreprosesser
• kan benytte ulike informasjonskilder for å videreutvikle kunnskap om yrkesutøvelsen
• har bred kunnskap om elevmedvirkning, demokratisk dannelse og pedagogisk entreprenørskap
• kjenner til ungdoms utvikling, sosialisering og danning i et flerkulturelt samfunn
• har kunnskap om læringsledelse og utvikling av godt klassemiljø
• kjenner til fag- og yrkesopplæring i et historisk og kulturelt perspektiv

Ferdigheter

Studenten:

• kan anvende sine pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske ferdigheter i tråd med samfunnets utviklings- og endringsbehov
• kan lede opplæring der elever/lærlinger deltar i planlegging, gjennomføring- og vurderingsarbeid
• kan lede læringsprosesser som fremmer differensiert og tilpasset opplæring for å sikre elevers/lærlingers læringsutbytte
• kan gjennomføre vurderingsarbeid i samsvar med forskrifter og nyere forskning på feltet
• kan forholde seg kritisk til faglitteratur og informasjonskilder knyttet til relevante fagområder for 8.-13. trinn
• kan utvikle evnen til samarbeid med elever/lærlinger og aktuelle samarbeidspartnere
• kan anvende logg og kunne reflektere over egen læreprosess
• kan anvende digitale læremidler i opplæringen

Generell kompetanse

Studenten:

• har innsikt i yrkesetiske problemstillinger knyttet til lærerrollen, har solid pedagogisk, yrkesetisk og yrkesdidaktisk kompetanse
• kan gjennom engasjement og faglig innsikt motivere elevenes/lærlingenes læringsprosesser
• har yrkesstolthet og yrkesidentitet som yrkesfaglærer
• kan bygge gode relasjoner til elever og skape et inkluderende læringsmiljø
• kan integrere de grunnleggende ferdigheter i programfagene
• kan reflektere over egen faglig utøvelse i samarbeid med andre
• kan legge til rette for entreprenørielle og kreative prosesser i undervisningen

Læringsarbeidet vil skje gjennom aktiv bruk av IKT. Dette kan for eksempel være individuelle/gruppeoppgaver, oppgaver på nettet, diskusjonsforum på nettet, forelesninger via nettet, studentpresentasjoner på nettet, lyd-/bildepresentasjoner, bruk av digitale bildefortellinger og veiledning på filmopptak gjort i praksis.

Praksis

Det er knyttet to praksisperioder til emnet:

• Praksisperiode 1: Studenter skal gjennomføre 20 dager pedagogisk praksis i videregående opplæring i eget programområde
• Praksisperiode 2: Studentene skal gjennomføre 10 dager pedagogisk praksis på ungdomstrinnet (8.-10. trinn)

Begge perioder skal være veiledet, variert og vurdert. Hensikten er at studentene skal prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer knyttet til fag-/yrkesopplæring.

I tillegg til obligatorisk oppmøte på praksisskolene og oppmøte på samlingene, er det tre arbeidskrav knyttet til emnet. Hvert arbeidskrav består av flere deler. Arbeidskravene knyttes både til pedagogisk praksis og til læringsfellesskapet på samlingene. Det er derfor av stor betydning at studentene møter på samlingene, og det er krav om obligatorisk tilstedeværelse på 80 % av undervisningsdagene jf. kap.8 i programplanen.

Arbeidskrav 1

Arbeidskravet består av tre deler og går ut på å planlegge, gjennomføre og evaluere undervisningsopplegg for yrkesfaglig utdanningsprogram i videregående opplæring. Studentene skal samarbeide i grupper på to og to.

Arbeidskravet gjennomføres i følgende rekkefølge:

Del 1: Det skal utarbeides veiledningsdokument (omfang 3-5 sider) og undervisningsplan (omfang 1-2 sider) til et undervisningsopplegg

Del 2: Fremlegg av undervisningsopplegget for medstudenter eller andre, 15-20 min.

Del 3: Gruppen skal skrive et refleksjonsnotat over læringsutbyttet knyttet til det å skulle planlegge og gjennomføre undervisning - omfang på 650 ord (+/- 10 prosent).

Arbeidskravet kan løses individuelt ved sykdom eller lignende, etter avtale med faglærer.

Arbeidskrav 2

Overordnet tema: Klasseledelse, relasjonskompetanse og entreprenørielle læreprosesser

Arbeidskravet har to deler, og skal gjennomføres på følgende måte:

Del 1: Klassen deles inn i grupper, som i fellesskap gjennomfører et prosjektarbeid med relevans for overordnet tema. Prosjektet dokumenteres muntlig for medstudenter eller andre, omfang ca. 20 min.

Del 2: Det skal skrives et individuelt refleksjonsnotat knyttet til egen læring gjennom prosjektet, 1000 ord (+/- 10 prosent).

Arbeidskravets del 1 kan løses individuelt ved sykdom eller lignende, etter avtale med faglærer.

Arbeidskrav 3

Overordnet tema: Læring i pedagogisk praksis.

Individuelt refleksjonsnotat, omfang 1 250 ord (+/- 10 %).

Alle arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres - mer spesifisert beskrivelse om gjennomføring av arbeidskrav finnes i kapittel 8 i programplanen.

Praksis

Pedagogisk praksis må være gjennomført og bestått før studenten får gå opp til eksamen i emnet. Det er utarbeidet en egen praksisguide til studiet.

Individuell skriftlig hjemmeeksamen, 14 dager i form av refleksjonsnotat på 2000 ord (+/- 10 %), der refleksjoner fra pedagogisk praksis knyttes inn mot relevant faglitteratur og aktuelle styringsdokumenter for grunnopplæringen på 8. - 13. trinn. Eksamen leveres i HiOAs digitale vurderingsverktøy.

Ny og utsatt eksamen

• Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen, det gis ny oppgavetekst.
• Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på Studentweb.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Studenten

• har kunnskap om kliniske vurderingsprosesser i sykepleie for å ivareta pasientens grunnleggende behov og ressurser med fokus på pasienter med varig eller tilbakevendende sykdomstilstander
• har kunnskap om farmakologi og legemiddelhåndtering relatert til aktuelle sykdommer
• har kunnskap om verdighet og eksistensielle utfordringer hos målgruppene
• har kunnskap om aktuelle pasientfenomener
• har kunnskap om pårørendes situasjon
• har kunnskap om ledelse av sykepleietjenester i kommunen ut fra lovbestemmelser: rett til nødvendig helsehjelp, informasjon og medvirkning og individuell plan
• har kunnskap om velfersteknologi i hjemmet

Ferdigheter:

Studenten

• kan utføre sykepleie for å ivareta pasientens grunnleggende behov og ressurser i forhold til pasienter med varig eller tilbakevendende sykdomstilstander
• kan vurdere sammenhenger mellom multidiagnose, polifarmasi og pasientens tilstand
• behersker relevant legemiddelhåndtering
• kan utøve kunnskapsbasert praksis i andres hjem og i andre boformer
• kan identifisere etiske utfordringer og ta beslutninger på bakgrunn av faglig refleksjon
• kan utføre sykepleie for å ivareta pasientens verdighet i møte med eksistensielle problemer og utfordringer
• kan anvende aktuelt dokumentasjonssystem
• kan anvende kunnskap om lovverket med særlig fokus på brukermedvirkning og samtykkekompetanse
• kan reflektere over sykepleietilbudet i kommunehelsetjenesten
• kan anvende teori om kommunikasjon knyttet til målgruppens spesielle behov

Generell kompetanse:

Studenten:

• har innsikt i planlegging og gjennomføring av sykepleieoppgaver i kommunehelsetjenesten
• har innsikt i etiske utfordringer knyttet til verdighet og integritet
• viser en samfunnskritisk og analytisk holdning til helsetjenesten
• har innsikt i samhandling i og mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten

Eksamen vurderes til karakteren Bestått/Ikke bestått.

Det benyttes to interne sensorer. Det er knyttet tilsynssensor til utdanningen som evaluerer vurderingsordningene i emnet og studiet som helhet.