PMED3000 Vurdering og behandling av akutt syke og skadde, del 2 Emneplan

Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag tilbyr masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap (120 stp.).

Studiet skal blant annet kvalifisere for:

• høyere stillinger innenfor dokumentrelatert virksomhet
• forskning og utviklingsarbeid innenfor dokumentrelaterte emner
• undervisningsstillinger innenfor arkiv-, bibliotek- og informasjonsfeltet
• opptak til doktorgradsstudier

Mastergraden oppnås i samsvar med departementets;Forskrift om krav til mastergrad, § 3. [lenke]

Fullført og bestått studium gir graden Master i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Gradens engelske tittel er Master of Library and Information Science.

Opptak skjer i henhold til;forskrift om opptak til studier ved OsloMet.

For masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap gjelder følgende opptakskrav utover det som fremgår av forskriften:

Det generelle grunnlaget for opptak er bachelorgrad. Det er i tillegg krav om en faglig fordypning på minst 80 studiepoeng innenfor ett eller flere av masterstudiets fagområder:

• kunnskapsorganisasjon og gjenfinning;;
• informasjon og samfunn
• litteratur- og kulturformidling;
• arkivvitenskap

Søkere med bachelorgrad innen masterstudiets fagområder rangeres på grunnlag av karakterer fra bachelorgrad og eventuell relevant tilleggsutdanning. Søkere som kvalifiserer på grunnlag av fordypning tatt i tillegg til bachelorgrad rangeres på grunnlag av karakterer i fordypningsemnene. Der søker har mer enn 80 studiepoeng i sin faglige fordypning, legges til grunn for beregning de emner som gir størst uttelling for søker.

Graden master i bibliotek- og informasjonsvitenskap oppnås etter 2 års heltidsstudium eller 4 års deltidsstudium. Mastergradsstudiet innledes første semester med et obligatorisk kurs i vitenskapsteori og metode og et valgfritt emne fra studiets emneportefølje. Videre i studiet De påfølgende semestre velger studenten fritt fire emner fra studiets emneportefølje, totalt fire valgfrie emner. Studiet fullføres med en obligatorisk masteroppgave. Etter søknad kan eksterne emner innpasses. Alle valgfrie emner tilbys innenfor rammen av et normert studieløp på to år, såfremt et tilstrekkelig antall studenter melder seg til det enkelte emne. Det faglige innholdet er inndelt i emnegrupper. Hvert emne avsluttes med avsluttende vurdering. Vi gjør oppmerksom på at det kan komme endringer i hvilke valgfrie emner som tilbys.

Studieprogresjon

Normert studierett for masterstudiet er 2 år for fulltidsstudenter og 4 år for deltidsstudenter. Eventuell søknad om utvidet studierett må begrunnes særskilt og blir vurdert individuelt. Les mer om vilkår for studierett/ tap av studierett i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet;(se;www.student.oslomet.no/regelverk).

Minst 60 studiepoeng må være fullført og bestått før avtale om veiledning av masteroppgaven og deltakelse på avhandlingsseminar igangsettes. Se også under emnet;Masteroppgave;for nærmere informasjon om organiseringen av arbeidet med masteroppgaven.

Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsformer kan være forelesninger, diskusjoner, selvstudium, seminarer og oppgaver.

Undervisningen innenfor emnegruppene Informasjon og samfunn og Litteratur- og kulturformidling er lagt opp som tre til fire samlinger à tre dager, innenfor emnegruppen Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning er det ukentlig undervisning.

Studenter ved masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap kan søke om utveksling ett semester, primært andre semester. Studentene vil kunne benytte seg av de avtaler som allerede er inngått for masterstudentene ved bibliotek- og informasjonsvitenskap. Emnene må godkjennes i forkant av utvekslingen. Mer informasjon kan finnes på OsloMets og; fakultetets nettsider.

I;flere av emnene blir det gitt oppgaver i form av arbeidskrav - skriftlig og muntlig. Det er også arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse i noen emner. Alle arbeidskrav må være levert og/eller godkjent innen en fastsatt frist før kandidaten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Ved underkjenning av arbeidskrav, vil kandidaten få mulighet til å levere en bearbeidet versjon av oppgaven innen ny frist. Overholdes ikke denne fristen, vil kandidaten bli trukket fra eksamen.

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Hvert emne blir avsluttet med eksamen i ulike former.

Eksamensform vil variere i de ulike emnene. Nærmere beskrivelse av karakter- og vurderingsformer fremgår av den enkelte emneplan, i tillegg til beskrivelse av emnets sensorordning. Det benyttes både interne og eksterne sensorer på hver eksamen.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Kandidater som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt eksamen, oppfordres til å følge undervisningen i emnet på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen.

Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.

10 studiepoeng overlapp med PARA3100 Akuttmedisin B.