PMED1400 Vurdering og behandling av akutt syke og skadde, del 1 Emneplan

Emnet omhandler den medisinske og den traumatiserte pasient. En paramedisiner skal ha kunnskap om undersøkelsesmetodikk, anamnese og dokumentasjon knyttet til akuttmedisinske tilstander, og kunne gjøre gode faglige vurderinger og valg knyttet til prioriterings-, behandlings- og transportbehov av akutt syke og skadde pasienter. Emnet gir en innføring i tentativ diagnostikk og akuttmedisinsk intervensjon og baserer seg på anbefalinger gitt av kirurgiske og anestesiologiske fagmiljøer om akutt skadebehandling.

Studenten må være tatt opp på studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan forklare skademekanikk, kinetikk og energivurdering
• kan gjøre rede for undersøkelsesmetodikk og forklare sammenhengen mellom tentativ diagnostikk og behandlingsintervensjoner
• kan gjøre rede for de vanligst forekommende akutte skade- og sykdomsforløp
• kan forklare hvordan aldring kan påvirke utvikling og behandling av akuttmedisinske tilstander
• kan beskrive hvordan ulike arbeidsmetoder, tiltak og medisinsk utstyr skal brukes i ulike akuttmedisinske situasjoner
• kan forklare bruk av legemidler ved akuttmedisinske tilstander
• kan gjøre rede for akuttmedisinsk beslutningstaking og valg av behandlings- og transportstrategier
• kan referere til lovgivning knyttet til informasjons- og meldeplikt, hjelpeplikt og melding om dødsfall
• kan beskrive bakgrunn for journaldokumentasjon
• kan gjøre rede for når det er behov for bistand fra personell med spesialkompetanse
• kjenner til det videre undersøkelses- og behandlingsbehovet for ulike sykdoms- og skadetilstander slik at pasienter kan sorteres til beste effektive omsorgsnivå
• kan gjøre rede for relevant forskning på problemstillinger innen paramedisin
• kan gjøre rede for sammenhengen mellom symptomer og akuttmedisinske tilstander og skader
• kan gjøre rede for prinsipper for dokumentasjon og journalføring

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre en selvstendig systematisk klinisk undersøkelse og deretter iverksette tiltak og velge arbeidsmetoder i samarbeid med en medstudent
• kan anvende relevant medisinsk utstyr ved undersøkelse, klinisk vurdering og behandling
• kan tolke et elektrokardiogram (EKG) og forklare sammenhengen med pasientens tilstand
• kan beherske tiltak til de ulike akutte medisinske tilstander, herunder essensiell luftveishåndtering som bruk av bag/maske og supraglottiske tiltak
• kan beherske bruk av utstyr for fjerning av fremmedlegemer, som magills tang og laryngoskop
• kan utføre avansert hjerte- og lungeredning på voksne
• kan vurdere fare for komplikasjoner og iverksette forebyggende og behandlende tiltak, også i samarbeid med annet helsepersonell
• kan vurdere hvilket behandlingsnivå pasienten skal transporteres til
• kan bearbeide og anvende relevant forskning i skriftlig framstilling
• kan gjennomføre og dokumentere anamneseopptak, klinisk undersøkelse og tiltak
• kan dokumentere en klinisk undersøkelse

Generell kompetanse

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver knyttet til tentativ diagnostikk og intervensjon hos pasienter ved de mest sentrale akuttmedisinske tilstander og ved enkle og alvorlige skader
• kan anvende kliniske retningslinjer og vitenskapelige artikler innen akuttmedisin
• kan forklare hvordan sykdomstilstand/skadeomfang, forskjellige helseinstitusjoners kapasitet til pasientbehandling, transportavstand og transportløsninger påvirker valg av prehospital ressurs og transportdestinasjon

Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, studiegrupper, selvstudier og simulerings- og ferdighetstrening.

Simulerings- og ferdighetstreningen omfatter systematisk pasientundersøkelse, beslutningstaking og valg av behandling, avansert hjerte- og lungeredning (voksen), systematisk tolkning av elektrokardiogram (EKG) og bruk av monitoreringsutstyr. I tillegg har studentene trening i ulike ferdigheter slik som luftveishåndtering, intraossøs kanylering, blødningskontroll, brann- og etseskader, toraksskader, håndtering av bruddskader og nakke/ryggskader m.m.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• Minimum 80 prosent tilstedeværelse på studiegrupper
• Minimum 90 prosent tilstedeværelse i simulerings- og ferdighetstrening
• Minimum 80 prosent tilstedeværelse på seminar
• En studieoppgave i gruppe på inntil 3 studenter, 2000 ord (+/- 10 prosent)
• Individuell praktisk test på simulerings- og ferdighetsenheten. Prosedyrer fra alle temaer som er gjennomgått på simulerings- og ferdighetsenheten kan inngå i testen. ;

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• minimum 90 % tilstedeværelse i praktisk laboratoriearbeid og praksis i poliklinikk
• minimum 80 % tilstedeværelse i timeplanfestet gruppearbeid
• laboratorierapporter etter gitte kriterier
• refleksjonsnotat fra praksis, 800 ord (± 10 %)

Eksamensinnhold: LæringsutbytteneEksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 4 timerSensorordning: Ekstern og intern sensor vurderer minimum 20% av besvarelsene. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Ingen

Pensumliste

Hovedlitteratur

Bishop, M. L., Fody, E. P. & Schoeff, L. E. (2013). Clinical chemistry: Principles, techniques, and correlations(7. utg.). Philadelphia: Wolters Kluwer/Lippincott Williams & Wilkins. [20 sider].

Bogen, B. & Munthe, L. A. (2007). Immunologi (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. [Utvalgte kapitler] [150 sider].

Hagve, T.-A. & Berg, J. P. (2015). Klinisk biokjemi og fysiologi . (5.utg). Oslo: Gyldendal akademisk. [50 sider].

Husøy, A.-M. (2012). Blodprøvetaking i praksis . [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. [80 sider].

Sand, O., Sjaastad, Ø. V., Haug, E., Bjålie, J. G. & Toverud, K. C. (2006). Menneskekroppen: fysiologi og anatomi . Oslo: Gyldendal akademisk. [10 sider].

Sjøberg, N. O. (2013). Kort og godt kjemi: med organisk kjemi og cellekjemi . Høvik: Vett & Viten. [10 sider].

Interne kompendier, aktuelle artikler og utlevert materiale, ca. 170 sider.

Aktuell litteratur

Hagve, T.-A. (2015). Undersøkelser ved sykdom . (2. utg). Oslo: Gyldendal akademisk. [Utvalgte kapitler] [150 sider].

Hoffbrand, A. V. & Moss, P. A. H. (2015). Essential haematology (7. utg. Ventes Nov-15). Malden: Blackwell

(Pensumliste ajour: 16.08.2016, Biblioteket P48/kr)

Gradert skala A-F.

Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 prosent av besvarelsene.; Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

Kunnskap om menneskets primære behov, anatomi, fysiologi og motorisk utvikling er sentralt for helsepersonell. Emnet omhandler også cytologi, mikrobiologi, genetikk og nevroanatomi.

Vernepleiere må også ha grunnleggende kompetanse i å observere og samtale med barn og unge, for å forstå deres liv og hvordan arbeid med barn kan foregå i tverrprofesjonelt person- og familiesentrert arbeid. Temaet tydeliggjøres i det tverrfaglige undervisningsopplegget, INTER1100 «Den samme ungen - ulike arenaer», arbeidsomfang tilsvarende 1,5 studiepoeng. INTER1100 ivaretar læringsutbyttebeskrivelser markert med * og skrevet i kursiv.

Emnet går over totalt 7 uker inkludert Interact.