EPN-V2

PMED1100 Anatomi, fysiologi og biokjemi Emneplan

Engelsk emnenavn
Anatomy, Physiology and Biochemistry
Studieprogram
Bachelorstudium i paramedisin
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2024/2025
Emnehistorikk

Innledning

I klinisk akuttmedisin er en paramedisiner avhengig av å ha god basiskompetanse om kroppens oppbygging og funksjon samt samspillet mellom disse. Kompetanse i anatomi og fysiologi gir grunnlaget for selvstendig vurdering av alvorlighetsgrad og behov for tiltak hos pasienter med akutt sykdom og skade. Emnet gir studenten kunnskap om normale fysiologiske prosesser, som er avgjørende for å forstå sykdomsprosesser og skademekanismer.

Kompetanse ervervet fra dette emnet gir et viktig grunnlag for videre tilegnelse av kunnskap i generell sykdomslære, akuttmedisin og farmakologi. Det er samtidig viktig at paramedisineren lærer å anvende medisinsk fagterminologi for å kunne beskrive ulike tilstander og kommunisere strukturert og objektivt med annet helsepersonell.

Emnet gir i tillegg en innføring i ulike mikrobers oppbygging og funksjon, og deres samspill med mennesket. Dette gir blant annet grunnlag for vurdering og behandling av pasienter med akutte tilstander forårsaket av infeksjoner.

Forkunnskapskrav

Studenten skal videreutvikle kliniske ferdigheter og vurderinger for å ivareta omsorgen for kvinnen, familien og barnet gjennom fødselsforløpet og i barseltiden. Emnet består av praksisstudier i 13 uker og bygger på kunnskap fra MAJO4000 Jordmorfag, fødsel og familiedannelse 1, MAJOPRA1 og MAJO4300 Jordmorfag, fødsel og familiedannelse 2. 

Læringsutbytte

Bestått MAJOPRA1 og MAJOPRA2.

Arbeids- og undervisningsformer

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan:

  • kritisk vurdere og videreutvikle kunnskap og forståelse for svangerskap- fødsel- og barseltid og familiedannelse som psykososiale prosesser, og betydningen av kulturelt mangfold og sosioøkonomisk ulikhet

Ferdigheter

Studenten kan:

  • observere og vurdere fosterets tilstand og helse, og kan iverksette relevante tiltak
  • utføre selvstendig, kunnskapsbasert jordmorvirksomhet i samsvar med etiske retningslinjer og lovverk for jordmødre
  • analysere, iverksette tiltak i samarbeid med kvinnen og partner, og dokumentere kliniske situasjoner i normale og kompliserte fødsel- og barselforløp
  • observere friske og syke nyfødte barns grunnleggende behov og utvikling og iverksette relevante tiltak
  • analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder

Generell kompetanse

Studenten kan:

  • analysere sammenhenger mellom fysiske, psykososiale og kulturelle aspekter og problematisk utvikling av svangerskap, fødsel og familiedannelse
  • bidra til nytenkning i omsorgen for kvinnen og familien i fødsels- og barselperiode
  • formidle kunnskap om faglige problemstillinger til brukere og fagfeltet

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

1. Demonstrere jordmorfaglige ferdigheter i øvingslaboratoriet: Dersom en student får "ikke godkjent", får studenten to nye forsøk til å demonstrere tilstrekkelige ferdigheter.

2. Plan for praksis:Studenten utarbeider en plan for hvordan læringsutbyttene i emnet skal oppnås. Plan for praksis leveres klinisk veileder og i opprettet mappe på Canvas senest 2 virkedager før den aktuelle samtalen.

3. Faglig oppgave i gruppe på inntil  3 studenter og inntil 1500 ord, og påfølgende muntlig presentasjon for praksisstedet.

4. Dokumentasjon av gjennomførte læresituasjoner: Ved "ikke godkjent" må studenten ta ansvar for å få ekstra tid i praksisstudier slik at de beskrevne kvantifiseringskravene i emnet er tilfredsstilt. Arbeidskravet må være godkjent før studenten kan gå videre til MAJOPRA4

5. Minimum 90% tilstedeværelse i praksisstudier

Veiledning i praksisstudier

Studenten vil bli veiledet av et team bestående av universitetets veileder og en jordmor på praksisstedet (praksisveileder). Praksisveileder har ansvar for tilrettelegging av og veiledning i læresituasjoner i praksisfeltet. Studenten har ansvar for aktivt å søke veiledning og møte forberedt til veilednings- og vurderingssamtaler. Praksisveileder deltar i forventningssamtale, midt- og sluttvurdering. Universitetets veileder deltar i midtvurdering. Ved behov deltar universitetets veileder i forventningssamtale og/eller sluttvurdering. Forventningssamtalen kan foregå individuelt eller i grupper. Universitetets veileder tar initiativ til en veiledning av studenter i gruppe hvor hensikten er å analysere og reflektere over konkrete situasjoner fra praksisstudiene. Studentene møter forberedt til gruppeveiledning i samarbeid med universitetets veileder. Gruppeveiledning tilpasses det enkelte praksissted.

Vurdering og eksamen

Midt- og sluttvurdering av kliniske studier

Følgende informasjon gjelder for alle praksisemnene i studiet:

Det gjøres en midt- og sluttvurdering i alle praksisstudier.

Dersom det på et tidspunkt i et praksisemne er tvil om studenten vil kunne oppnå læringsutbyttene, skal studenten få skriftlig informasjon. Studenten kalles inn til et møte hvor student, veileder og representant for OsloMet deltar. Møtet skal avholdes senest tre uker før emnets avslutning og uansett på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av emnet. Studenten skal i møtet gis skriftlig varsel om at det er tvil om læringsutbyttene for emnet kan oppnås. Møtet danner også grunnlag for utarbeidelse av en pedagogisk kontrakt for siste del av emnet. Kontrakten skal vise hvilke forpliktelser student, klinisk veileder og universitetets veileder er blitt enige om. Universitetets veileder sender kopi av dokumentene fra møtet til studieadministrasjonen. Dersom det etter varslingstidspunktet, (jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet) oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt ville føre til at praksisstudier ble underkjent dersom det hadde oppstått tidligere, skal det likevel kunne føre til at de praksisstudiene blir vurdert til "ikke bestått". Ved "ikke bestått" i praksisstudier, sendes kopi av vurderingsskjemaet til studieadministrasjonen. Dersom det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke fakultetets utvalg for studentsaker om å få tilrettelagt en tredje og siste praksisperiode. Studieadministrasjonen gir nærmere opplysninger.

Et praksisemne som avbrytes, uansett årsak, må tas om igjen i sin helhet. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student, klinisk veileder og universitetets veileder (med unntak av MAJOPRA2). Studenten skal ha kopi av den skriftlige vurderingen.

Hjelpemidler ved eksamen

Bestått/ikke bestått

Vurderingsuttrykk

Sensorordning: Midt- og sluttvurdering gjennomføres av praksisveileder. Universitetets veileder deltar i midtvurdering, og i sluttvurdering ved behov. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av universitetet

Sensorordning

Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.

Emneoverlapp

15 studiepoeng overlapp med PARA1110 Anatomi og fysiologi.