PHDPR9900 Profesjoner og organisasjoner Emneplan

Profesjonsutøvelse foregår i stor grad i organisasjoner. Profesjonsutøvere er ansatte i arbeidsorganisasjoner og utøver sin profesjon for organisasjonen og dens klienter. Et utbredt bilde av forholdet mellom profesjoner og organisasjoner er at organisasjon står i motsetning til profesjon, at byråkrati og profesjon representerer ulike logikker, at ledelsesstyring (managerialism) truer profesjonell autonomi og en klassisk «yrkesprofesjonalisme» (occupational professionalism), at organisasjoner kan ta i bruk ideer om profesjonalitet for å forme og styre sine ansatte.

;

I dette emnet skal vi også ta for oss bidrag som viser et mer sammensatt bilde. Emnet presenterer bidrag som tar for seg hvordan organisasjoner kan romme flere ulike, kanskje motsetningsfylte, logikker og balanserer flere hensyn, og hvordan profesjoner og profesjonsutøvere kan ta opp i seg ulike logikker og hensyn og utvikle «hybride» former for profesjonalisme. Emnet dekker også bidrag som vektlegger at profesjoner kan være endringsagenter og forme organisasjoner og organisatoriske felt.

I dette emnet vil vi drøfte forholdet mellom profesjon og ledelse i ulike typer organisasjoner, ulike perspektiver på profesjoners posisjon i organisasjoner og organisatoriske felt, og endrede organisatoriske og teknologiske betingelser for profesjonsutøvelse.

Når det gjelder perspektiver på organisasjoner, hviler emnet i hovedsak på institusjonell organisasjonsteori og begreper om organisatoriske (eller «institusjonelle») felt, institusjonell logikk og institusjonelt arbeid.

Bestått mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning.

;

Søkere må sende inn et sammendrag på om lag én A4-side med informasjon om ph.d.-programmet de tilhører og om eget ph.d.-prosjekt. Sammendraget sendes inn innen søknadsfristens utløp. For nærmere informasjon, se https://www.oslomet.no/om/sps/phd-profesjonsstudier

Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:

;

Kunnskap

;

Kandidaten

• har god forståelse av og kunnskap om ulike perspektiver på relasjoner mellom profesjoner og organisasjoner, og om skillelinjer mellom dem

Ferdigheter

;

Kandidaten

• kan tenke selvstendig rundt sentrale forskningsspørsmål om profesjoner og organisasjoner
• kan utvikle og begrunne analyser av spørsmål om profesjoner og organisasjoner
• kan presentere egen forskning og har ferdigheter i å sette seg inn, vurdere og bidra til å utvikle andres forskning

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan overføre tilegnede kunnskap og ferdigheter til deres eget arbeid
• kan gjennomføre studier av profesjoner og organisasjoner

Emnet kombinerer forelesninger, studentpresentasjoner og drøftinger av ph.d.-studentenes egne forskningsprosjekter.

;

Undervisningsmodell: To samlinger a to dager

Emneplanen bygger på forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (180 studiepoeng), fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012. 

Kunnskapsområdet kvalifiserer studenten til å få en særlig forståelse for lek, improvisasjon og kommunikasjon i anvendelse av kunstfagene integrert i barnehagens arbeidsmåter. Bybarnehagen er en viktig arena for et mangfold av kunstneriske og kulturelle uttrykk, og kunstfaglige kunnskaper og erfaringer kan bidra til likeverd, mangfold og inkludering gjennom dialog, samhandling og lekende nærvær i hverdagsbarnehagen. Området skal styrke studentens praktisk-estetiske ferdigheter, oppmerksomhet og refleksjon.

Barn er selv kulturskapere i samspill med omgivelsene - de skaper, gjenskaper og fornyer kulturen. Undervisningen er profesjonsrettet og kvalifiserer studenten til å arbeide med ledelse av barn og voksne i møter med kunst- og kulturuttrykk med et særlig fokus på de yngste barns opplevelses- og uttrykksmåter. 

Bærekraftig utvikling er en viktig del av barnehagen og et bidrag til fremtidsrettede forståelser og nytenkning i samfunnet. I kunnskapsområdet tilegner studenten seg innsikt og kunnskaper i å skape barnehagemiljøer som inviterer til selvstendighet, utforsking og kreativitet.

Godkjent arbeidskrav og godkjent Paper gir 5 studiepoeng.

;

Paperet som danner grunnlaget for sluttvurderingen er en bearbeidet versjon av studentens egen skrevet tekst som leveres inn tre uker før oppstart av emnet og som seinere presenteres og diskuteres i seminargrupper. Paperet bearbeides og leveres inn på nytt, senest 1 måned etter avsluttet undervisning.

;

Paperene skal ha et omfang på ca. 8-10 sider med 1,5 linjeavstand (se under avsnitt «arbeidskrav» for mer informasjon om det formelle kravene til Paperet).

;

Paperet skal vurderes av emneansvarlig og de andre faglige bidragsytere til emnet fra OsloMet. Paperene vurderes på bakgrunn av de oppgitte læringsutbyttene for emnet.

;

Paperet vurderes til bestått eller ikke bestått. Paperet som vurderes til ikke bestått kan leveres inn som en bearbeidet utgave én gang innen en nærmere angitt frist.

Det benyttes karakterskala Bestått og Ikke Bestått.

;

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

;

Alle

;

Klageadgang

;

Bestemmelser om eksamen og fusk i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet gjelder for arbeider som inngår i ph.d.-programmets opplæringsdel.