PHDPR9700 Professions, Class, Gender and (Welfare) State in the 19th and 20th Centuries Course description

Emnet Profesjoner, klasse, kjønn og (velferds-)stat i det 19. og 20. århundre skal gi et perspektiv på og kunnskap om profesjonenes rolle i det norske samfunnet de siste 150–200 år i komparativt perspektiv.

Emnet tar utgangspunkt i spørsmålet om hvordan profesjoner bør studeres historisk, og hvordan et profesjonsbegrep av hovedsakelig amerikansk og britisk opphav kan tilpasses studiet av kontinentaleuropeiske og nordiske samfunnsforhold. Disse spørsmålene vil forfølges langs tre dimensjoner: (1) forholdet mellom klassesamfunn og «profesjonssamfunn», (2) profesjonenes forhold til staten, med særlig vekt på velferdsstaten, og (3) profesjonsperspektivets relevans for å forstå utviklingen av kvinnedominerte omsorgsyrker som sykepleiere, sosialarbeidere, lærere etc.

Som bakgrunn for disse tre hovedspørsmålene vil emnet kort se på hvordan profesjonsbegrepet tidligere er blitt brukt i norsk historieforskning og historisk orientert samfunnsforskning. Mulighetene for å føre sammen et klasse- og profesjonsperspektiv i norsk historie vil drøftes i komparativt perspektiv, med vekt på USA, England og Tyskland. Deretter vil koplingene mellom stat og profesjon belyses teoretisk og empirisk, med hovedvekt på den norske eller nordiske velferdsstaten.

Emnets siste hoveddel del tar utgangspunkt i diskusjonene om den profesjonelle statusen til omsorgsorienterte, kvinnedominerte yrker som sykepleie, lærer og sosialt arbeid. Er dette yrker med svak eller uklar profesjonell status, er de kommet kortere i profesjonaliseringsprosessen enn de «sterke», tradisjonelt mannsdominerte profesjonene, eller er de snarere profesjoner av en bestemt type?

Bestått mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning.

Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:

Kunnskap

Kandidaten

• har tilegnet seg komparative historiske perspektiver på profesjoner i relasjon til klasse, kjønn og statsutvikling
• har kunnskap om og forståelse av profesjonenes rolle i moderne (norsk) historie, med særlig vekt på velferdsstatens omsorgsyrker

Ferdigheter

Kandidaten

• kan resonnere historisk og anvende historisk tenkemåte i eget avhandlingsarbeid
• kan utforme et essay med en klar problemstilling innenfor emnets temaområde

Undervisningen vil bli gitt i form av forelesninger/seminarer og diskusjoner. Emnets perspektiver og temaområder vil, i den grad det er mulig, bli drøftet i tilknytning til deltakernes avhandlingstema og forskningsinteresser.

Aktiv deltakelse i undervisningen er en forutsetning for å utvikle fagforståelse. Det er derfor krav om obligatorisk nærvær på 80 prosent. Emneansvarlig kan i enkelte og særlige tilfeller akseptere unntak fra nærværskravet. I slike tilfeller kan manglende deltakelse i undervisningen kompenseres ved aktiv lesning av den aktuelle pensumlitteraturen.

Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent.

Videreutdanning i seksuell helse og aldring består av ett emne på masternivå og utgjør 15 studiepoeng. Emnet er tverrfaglig og heldigitalt.

Emnet er relatert til fysiske, psykiske og sosiale aspekter ved seksualitet og seksuell helse hos eldre voksne. Seksuell helse og aldring er et område preget av samfunnsmessige og kulturelle fordommer. Blant annet blir eldre ofte ansett for å være aseksuelle, og fagpersoner har ofte ikke tilstrekkelig og kompetanse på området. Oppmerksomheten om eldres seksuelle helse og seksuelle rettigheter har økt. Likevel er samfunnet fortsatt preget av tabuer rundt eldres seksualitet, og helsevesenet er preget av toveis tabu, hvor verken helsepersonell eller eldre tar opp spørsmål knyttet til temaet seksuell helse. Problemer relatert til fysiske, psykiske og sosiale endringer som påvirker eldres seksuelle helse, tematiseres ikke tilstrekkelig i dag.

Formålet med emnet er å styrke studentenes kunnskap og ferdigheter, og bevisstgjøre deres holdninger, innen temaet seksuell helse og aldring. Fagpersoner må ha kompetanse til å samtale om og bidra til å fremme seksuell helse og seksuelle rettigheter til eldre mennesker. De kan også forhindre seksuell dysfunksjon, og inkludere seksuell helse i behandling og rehabilitering av eldre. Emnet vektlegger hvordan aldring, livsstil, levekår, kjønnsroller, partnerstatus, sykdom og sykdomsbehandling kan påvirke eldres seksuelle helse. Seksuell helse kan også være en ressurs som kan fremme livskvalitet, mot og mestringsevne hos eldre mennesker. Etiske aspekter som eldre menneskers autonomi, verdighet, integritet og sårbarhet i relasjon til seksualitet blir drøftet.

Emnet vil forberede studentene i det å tilrettelegge miljøer, gi råd og veiledning slik at de kan ivareta og fremme enkeltindividers eller gruppers behov innen seksuell helse. Det vil gi studenter fra forskjellige fagområder kompetanse til å utvikle sin egen profesjonelle praksis og utvikle tiltak med sikte på å fremme seksuell helse for eldre. Emnet skal fremme tverrprofesjonelt samarbeid, og kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse om seksuell helse og aldring oppnås gjennom natur-, human- og samfunnsvitenskapelige tilnærminger og perspektiver.

Utdanningen bygger på forskning, erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukerstyring, som er i tråd med samfunnets krav.

Relevans for arbeidsliv

Studenten vil etter gjennomført emne ha økt sin profesjonelle kompetanse og kan veilede kollegaer i temaet, delta i faglig forbedringsarbeid og inngå i tverrprofesjonelle team.

Relevans for videre utdanning

Emnet ligger på masternivå og kan etter søknad søkes innpasset i masterstudier.