PHDPR9700 Profesjoner, klasse, kjønn og (velferds-)stat i det 19. og 20. århundre Emneplan

Emnet Profesjoner, klasse, kjønn og (velferds-)stat i det 19. og 20. århundre skal gi et perspektiv på og kunnskap om profesjonenes rolle i det norske samfunnet de siste 150–200 år i komparativt perspektiv.

Emnet tar utgangspunkt i spørsmålet om hvordan profesjoner bør studeres historisk, og hvordan et profesjonsbegrep av hovedsakelig amerikansk og britisk opphav kan tilpasses studiet av kontinentaleuropeiske og nordiske samfunnsforhold. Disse spørsmålene vil forfølges langs tre dimensjoner: (1) forholdet mellom klassesamfunn og «profesjonssamfunn», (2) profesjonenes forhold til staten, med særlig vekt på velferdsstaten, og (3) profesjonsperspektivets relevans for å forstå utviklingen av kvinnedominerte omsorgsyrker som sykepleiere, sosialarbeidere, lærere etc.

Som bakgrunn for disse tre hovedspørsmålene vil emnet kort se på hvordan profesjonsbegrepet tidligere er blitt brukt i norsk historieforskning og historisk orientert samfunnsforskning. Mulighetene for å føre sammen et klasse- og profesjonsperspektiv i norsk historie vil drøftes i komparativt perspektiv, med vekt på USA, England og Tyskland. Deretter vil koplingene mellom stat og profesjon belyses teoretisk og empirisk, med hovedvekt på den norske eller nordiske velferdsstaten.

Emnets siste hoveddel del tar utgangspunkt i diskusjonene om den profesjonelle statusen til omsorgsorienterte, kvinnedominerte yrker som sykepleie, lærer og sosialt arbeid. Er dette yrker med svak eller uklar profesjonell status, er de kommet kortere i profesjonaliseringsprosessen enn de «sterke», tradisjonelt mannsdominerte profesjonene, eller er de snarere profesjoner av en bestemt type?

Bestått mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning.

Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:

Kunnskap

Kandidaten

• har tilegnet seg komparative historiske perspektiver på profesjoner i relasjon til klasse, kjønn og statsutvikling
• har kunnskap om og forståelse av profesjonenes rolle i moderne (norsk) historie, med særlig vekt på velferdsstatens omsorgsyrker

Ferdigheter

Kandidaten

• kan resonnere historisk og anvende historisk tenkemåte i eget avhandlingsarbeid
• kan utforme et essay med en klar problemstilling innenfor emnets temaområde

Undervisningen vil bli gitt i form av forelesninger/seminarer og diskusjoner. Emnets perspektiver og temaområder vil, i den grad det er mulig, bli drøftet i tilknytning til deltakernes avhandlingstema og forskningsinteresser.

Aktiv deltakelse i undervisningen er en forutsetning for å utvikle fagforståelse. Det er derfor krav om obligatorisk nærvær på 80 prosent. Emneansvarlig kan i enkelte og særlige tilfeller akseptere unntak fra nærværskravet. I slike tilfeller kan manglende deltakelse i undervisningen kompenseres ved aktiv lesning av den aktuelle pensumlitteraturen.

Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent.

Godkjent deltakelse på emnet og bestått essay gir 5 studiepoeng. Det er en fordel om essayet er innrettet mot egen avhandling, men dette er ikke et absolutt krav. Essayet skal ha en presis problemstilling og være drøftende. Essayet skal ha et omfang på ca. 15 sider med dobbelt linjeavstand. Innleveringsfristen vil bli publisert på emnets nettside.

Essayet vurderes av emnets lærere. Essayet vurderes til bestått eller ikke bestått. Essay som vurderes til ikke bestått kan leveres inn som et bearbeidet essay én gang innen en nærmere angitt frist. Vurderingen av essay gjøres på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelser for emnet.

Det gis ikke anledning til forlengelse av innleveringsfristen. Unntak er sykdom som dokumenteres med sykemelding. Etter søknad kan det gis utsettelse tilsvarende den dokumenterte sykdomsperioden.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen:

Alle.

Sted: All undervisning finner sted i OsloMets lokaler ved studiested Pilestredet.

Klageadgang

Bestemmelser om eksamen og fusk i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet gjelder for arbeider som inngår i ph.d.-programmets opplæringsdel.