PHDPR9700 Profesjoner, klasse, kjønn og (velferds-)stat i det 19. og 20. århundre Emneplan

Emnet Profesjoner, klasse, kjønn og (velferds-)stat i det 19. og 20. århundre skal gi et perspektiv på og kunnskap om profesjonenes rolle i det norske samfunnet de siste 150–200 år i komparativt europeisk-amerikansk perspektiv.

Emnet tar utgangspunkt i det omdiskuterte spørsmålet om hvordan et profesjonsbegrep av hovedsakelig amerikansk og britisk opphav kan tilpasses studiet av kontinentaleuropeiske og nordiske samfunnsforhold. Dette spørsmålet forfølges langs tre dimensjoner: (1) forholdet mellom klassesamfunn og «profesjonssamfunn», (2) profesjonenes forhold til staten, med særlig vekt på velferdsstaten, og (3) profesjonsperspektivets relevans for å forstå utviklingen av velferdsstatens kvinnedominerte omsorgsyrker, som sykepleiere, sosialarbeidere, lærere etc.

Som bakgrunn for disse tre hovedspørsmålene vil emnet kort se på hvordan profesjonsbegrepet tidligere er blitt brukt i norsk historieforskning og historisk orientert samfunnsforskning. Mulighetene for å føre sammen et klasse- og profesjonsperspektiv i norsk historie vil drøftes i komparativt perspektiv, med vekt på USA, England og Tyskland. Deretter vil koplingene mellom stat og profesjon belyses teoretisk og empirisk, med hovedvekt på den norske eller nordiske velferdsstaten.

Emnets siste hoveddel tar utgangspunkt i diskusjonene om de kvinnedominerte omsorgsyrkenes profesjonelle status i velferdsstaten. Er dette yrker med svak eller uklar profesjonell status, er de kommet kortere i profesjonaliseringsprosessen enn de «sterke», tradisjonelt mannsdominerte profesjonene, eller er de snarere profesjoner av en bestemt type? Emnet vil anlegge et komparativt internasjonalt perspektiv på de norske omsorgsyrkenes fremvekst og belyse deres plassering i spenningsfeltet mellom ulike idealtypiske profesjonsforståelser som vil knyttes til henholdsvis lege- og presterollen.

Bestått mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning.

Søkere må sende inn et sammendrag på om lag én A4-side med informasjon om eget ph.d.-prosjekt. Sammendraget sendes inn innen søknadsfristens utløp. For nærmere informasjon, se https://www.oslomet.no/studier/sps/profesjonshistorie

Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:

Kunnskap

Kandidaten

• har tilegnet seg komparative historiske perspektiver på profesjoner i relasjon til klasse, kjønn og statsutvikling

• har kunnskap om og forståelse av profesjonenes rolle i moderne (norsk) historie, med særlig vekt på velferdsstatens omsorgsyrker

Ferdigheter

Kandidaten

• kan resonnere historisk og anvende historisk tenkemåte i eget avhandlingsarbeid

• kan utforme et historisk essay med en klar problemstilling innenfor emnets temaområdea

Undervisningen vil bli gitt i form av forelesninger/seminarer og diskusjoner. Emnets perspektiver og temaområder vil, i den grad det er mulig, bli drøftet i tilknytning til deltakernes avhandlingstema og forskningsinteresser.

Undervisningsmodell: To samlinger a to dager

Aktiv deltakelse i undervisningen er en forutsetning for å utvikle fagforståelse. Det er derfor krav om obligatorisk nærvær på 80 prosent. Emneansvarlig kan i enkelte og særlige tilfeller akseptere unntak fra nærværskravet. I slike tilfeller kan manglende deltakelse i undervisningen kompenseres ved aktiv lesning av den aktuelle pensumlitteraturen.

Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent.

Ledelse berører de fleste, og en stor del av kandidatene med høyere utdanning, spesielt siviløkonomer, får selv lederansvar etter få år i arbeidslivet. Få tema har vært gjenstand for så mange studier og teorier som ledelse. Dette kurset gjør studentene kjent med ledelse som et empirisk forskningsfelt med relevans for praktiske anvendelser i arbeidsliv og samfunnet ellers. Emnet tar opp ledelse som stil og atferd, betydningen av personlighet, på hvilken måte ledelse er situasjonsavhengig og  leder-medarbeider-relasjoner samt sammenhengen mellom ledelse og motivasjon. Emnet diskuterer klassiske ledelsesstudier og nyere teorier. Studentene får en avansert forståelse av forskningsbasert kunnskap om ledelse og får en oversikt over de viktigste temaene, begreper og forskningsbidrag innenfor dette feltet.