PHDPR9300 Profesjonsetikk Emneplan

Profesjonsetikk er det systematiske studie av etiske problemstillinger knyttet til profesjoner og profesjonsutøvelse. Hva er rett handling når det oppstår konflikter mellom profesjonelle roller, plikter og interesser på den ene siden, og brukeres interesser, verdier eller rettigheter på den andre? Har profesjonsutøvere rett til å nekte å yte visse tjenester av samvittighetsgrunner? Hva skiller relasjonen mellom profesjonsutøver og bruker fra andre typer relasjoner mellom mennesker? Hvilke moralske egenskaper bør gode profesjonsutøvere ha? I profesjonsetikk anvendes generelle teorier og metoder fra normativ etikk for å analysere disse og andre problemstillinger på en systematisk måte. Målet med emnet er å bidra til en dypere forståelse av etisk teori og argumentasjon og å stimulere til økt refleksjon over etiske dilemmaer som kan oppstå i f.eks. sykepleie, læreryrket, sosialt arbeid eller journalistikk.

Bestått mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning.

Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om etiske teorier
• har inngående kunnskap om sentrale profesjonsetiske problemstillinger
• har inngående kunnskap om etiske argumenter og begrunnelser i profesjonsetikk

Ferdigheter

Kandidaten

• kan beskrive, diskutere og analysere etiske problemstillinger som oppstår i profesjonssammenheng
• kan vurdere styrke og svakheter ved etiske argumenter og antagelser.
• kan resonnere etisk på en selvstendig og systematisk måte
• kan vurdere etisk forsvarlighet ved egen og andres forskning

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan identifisere nye og relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet
• kan delta i debatter og formidle profesjonsetiske problemstillinger/dilemmaer i internasjonale fora

Emnet Profesjoner, klasse, kjønn og (velferds-)stat i det 19. og 20. århundre skal gi et perspektiv på og kunnskap om profesjonenes rolle i det norske samfunnet de siste 150–200 år i komparativt europeisk-amerikansk perspektiv.

Emnet tar utgangspunkt i det omdiskuterte spørsmålet om hvordan et profesjonsbegrep av hovedsakelig amerikansk og britisk opphav kan tilpasses studiet av kontinentaleuropeiske og nordiske samfunnsforhold. Dette spørsmålet forfølges langs tre dimensjoner: (1) forholdet mellom klassesamfunn og «profesjonssamfunn», (2) profesjonenes forhold til staten, med særlig vekt på velferdsstaten, og (3) profesjonsperspektivets relevans for å forstå utviklingen av velferdsstatens kvinnedominerte omsorgsyrker, som sykepleiere, sosialarbeidere, lærere etc.

Som bakgrunn for disse tre hovedspørsmålene vil emnet kort se på hvordan profesjonsbegrepet tidligere er blitt brukt i norsk historieforskning og historisk orientert samfunnsforskning. Mulighetene for å føre sammen et klasse- og profesjonsperspektiv i norsk historie vil drøftes i komparativt perspektiv, med vekt på USA, England og Tyskland. Deretter vil koplingene mellom stat og profesjon belyses teoretisk og empirisk, med hovedvekt på den norske eller nordiske velferdsstaten.

Emnets siste hoveddel tar utgangspunkt i diskusjonene om de kvinnedominerte omsorgsyrkenes profesjonelle status i velferdsstaten. Er dette yrker med svak eller uklar profesjonell status, er de kommet kortere i profesjonaliseringsprosessen enn de «sterke», tradisjonelt mannsdominerte profesjonene, eller er de snarere profesjoner av en bestemt type? Emnet vil anlegge et komparativt internasjonalt perspektiv på de norske omsorgsyrkenes fremvekst og belyse deres plassering i spenningsfeltet mellom ulike idealtypiske profesjonsforståelser som vil knyttes til henholdsvis lege- og presterollen.

Undervisningen vil bli gitt i form av forelesninger og diskusjoner av profesjonsetiske dilemmaer i f.eks. sykepleie, læreryrket, sosialt arbeid og journalistikk.

Aktiv deltakelse i undervisningen er en forutsetning for å utvikle fagforståelse. Det er derfor krav om obligatorisk nærvær på 80 prosent. Emneansvarlig kan i enkelte og særlige tilfeller akseptere unntak fra nærværskravet. I slike tilfeller kan manglende deltakelse i undervisningen kompenseres ved aktiv lesning av den aktuelle pensumlitteraturen. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert.

Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent.

Godkjent deltakelse i emnet og bestått essay gir 5 studiepoeng. Det er en fordel om essayet er innrettet mot egen avhandling, men dette er ikke et absolutt krav. Essayet skal ha en presis problemstilling og være drøftende. Essayet skal ha et omfang på ca. åtte til ti sider med dobbelt linjeavstand, og skal leveres senest to måneder etter avsluttet undervisning.;

Vurderingen av essay gjøres på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelser for emnet.

Det gis ikke anledning til forlengelse av innleveringsfristen. Unntak er sykdom som dokumenteres med sykemelding. Etter søknad kan det gis utsettelse tilsvarende den dokumenterte sykdomsperioden.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen: Alle.

Klageadgang: Bestemmelser om eksamen og fusk i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjelder for arbeider som inngår i ph.d.-programmets opplæringsdel.