PHDPR9130 Innføring i profesjonsteori Emneplan

Emnet gir en innføring i sentrale teoretiske temaer og posisjoner for å forstå profesjoner: en type yrker som skal bruke sin sertifiserte kunnskap for å utføre samfunnsnyttige tjenester (f.eks. leger, sykepleiere, lærere, politi, advokater og sosionomer).

Deltakerne vil få en oversikt over profesjonsteoretiske grunnbegreper som kunnskap, ekspertise, skjønn, sosial lukning, profesjonsutdanning og profesjonsetikk. De vil også lære om nyere utviklingstrekk som nyanserer og utbroderer grunnbegrepene, knyttet til nye former for politisk kontroll og styring, samt den økte betydningen av digitalisering og kunstig intelligens for profesjoner og profesjonsutøvelse. Emnet har en tydelig tverrfaglig profil, med bidrag fra sosiologi, filosofi, statsvitenskap, sosialantropologi, historie og utdanningsvitenskap.

Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred og oppdatert oversikt over teorier relevante for studiet av profesjoner
• har inngående kunnskap om utvalgte profesjonsteorier som er særlig relevante for kandidatens avhandling

Ferdigheter

Kandidaten

• kan bruke profesjonsteori i egen forskning
• kan reflektere kritisk over profesjonsteoriers styrker, svakheter og begrensninger
• kan vurdere hensiktsmessigheten av ulike typer profesjonsteori i egen og andres forskning

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan presentere profesjonsteoretiske resonnementer for et vitenskapelig publikum
• kan kommunisere profesjonsteoretiske problemstillinger til et allment publikum

Emnet gjennomføres som en kombinasjon av forelesninger og gruppediskusjoner. Deltakerne skal lese forberedende pensum i forkant av emnet, og bidra aktivt til diskusjoner underveis.

Deltagere vil bli informert om undervisningsplanen i god tid før emnestart, på læringsplattformen Canvas.

Deltagelse i emnet krever fysisk tilstedeværelse i klasserommet.

Aktiv deltakelse i undervisningen er en forutsetning for å utvikle fagforståelse. Det er derfor krav om obligatorisk nærvær på 80 prosent.

Emneansvarlig kan i enkelte og særlige tilfeller akseptere unntak fra nærværskravet. I slike tilfeller kan manglende deltakelse i undervisningen kompenseres ved ekstra aktiviteter eller oppgaver, etter avtale med emneansvarlig.

Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert.

Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent.

Deltakere skal skrive et avsluttende vitenskapelig essay på 3000 ord, +/- 10 % (referanselisten teller ikke med i ordtellingen). Essayet skal:

• ha en tydelig avgrenset problemstilling
• omhandle ett eller flere sentrale profesjonsteoretiske spørsmål
• være skrevet i en drøftende stil
• forholde seg aktivt til emnets pensum

Utover dette vurderes essayet på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelser for emnet.

Essayet skal formatteres med dobbel linjeavstand, ha skriftstørrelse 12, og leveres som PDF-fil i Insperia.

Essayet må inkludere en redegjørelse for om og eventuelt hvordan KI-verktøy som ChatGPT er blitt brukt. Dersom man ikke har brukt slike verktøy kan man oppgi dette; dersom man har brukt slike verktøy forventer vi en spesifikk redegjørelse for hvordan.

Essayet må leveres senest 6 uker etter siste undervisningsdag. Det gis ikke anledning til forlengelse av innleveringsfristen. Unntak er sykdom som dokumenteres med sykemelding. Etter søknad kan det gis utsettelse tilsvarende den dokumenterte sykdomsperioden.

Alle hjelpemidler er tillatt, men bruk av KI-verktøy må redegjøres for (se eget punkt under «Vurdering og eksamen»).

Essayet vurderes til bestått eller ikke bestått. Bestått essay er en forutsetning for å oppnå 5 studiepoeng. Dersom essayet vurderes til ikke bestått, kan det leveres inn i bearbeidet form én gang innen en nærmere angitt frist

Politikere, ledere og medarbeidere i både kommunene, fylkeskommunene og statlige virksomheter styrer store økonomiske verdier i produksjonen av velferdsgoder for samfunnet. For å bidra til at dette gjøres så effektivt som mulig er det et stort behov for kunnskap og ferdigheter i å utforme, iverksette, bruke, evaluere og videreutvikle strategisk økonomistyring i offentlig sektor på best mulig måte. Strategisk økonomistyring i offentlig sektor bygger på strategi, ledelse, mikroøkonomi, budsjett og regnskap og dekker i tillegg viktige områder som mål- og resultatstyring, risikostyring, gevinstrealisering, evaluering og revisjon. Emnet bygger på regelverk, forskning og praksis både i Norge og internasjonalt.