EPN

PFKHD1300 Praksis Emneplan

Engelsk emnenavn
Teaching practice
Studieprogram
Praktisk-pedagogisk utdanning i design, kunst og håndverk - deltid
Omfang
0 stp.
Studieår
2021/2022
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Praksisopplæringen er studentenes direkte erfaringer med faglærerprofesjonen. Faglige, fagdidaktiske, relasjonelle, etiske og personlige problemstillinger synliggjøres og utfordrer faglærerstudentens menneskesyn og kunnskaper. I praksisopplæringen får studentene erfaring med ulike former for undervisning, veiledning, vurdering og utviklingsarbeid, i faglig og tverrfaglig samarbeid. Progresjonen bygges opp ved å legge vekt på ulike målområder gjennom studiet, og at det stilles økende krav til studentenes selvstendige ansvar for gjennomføring av undervisning og egenvurdering av praksiserfaringer. Første praksisperiode gjennomføres i grunnskolen og andre kunst og kulturinstitusjoner. Andre praksisperiode gjennomføres i videregående skole, eventuelt i folkehøgskole, kulturskole, ulike kulturarenaer og andre voksenpedagogiske miljøer.

 

Det arbeides med områdene:

  • faglæreren og eleven, knyttet til undervisning og ledelse av læring og til formidling, kommunikasjon og samarbeid
  • faglæreren og organisasjonen, knyttet til skole, tilpasset opplæring og til vurdering
  • faglæreren og samfunnet, knyttet til yrkesrolle og yrkesidentitet og til utviklingsarbeid

Krav om politiattest, helsedokumentasjon og taushetsplikt

  • Det er krav om politiattest i praksisopplæring der studenter arbeider med barn og unge under opplæring. Politiattest leveres ved studiestart og må ikke være eldre enn 3 måneder ved levering. Politiattest har en gyldighet på 3 år.
  • Studentene må til enhver tid orientere seg om de regler som gjelder for medisinsk testing for farlige sykdommer. 
  • Studentene må sette seg inn de lover, forskrifter og regler for taushetsplikt som gjelder på praksisopplæringsstedet og rette seg etter dem i samarbeid med sin øvingslærer.

Forkunnskapskrav

Opptak til studiet.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten har kunnskap om:

  • tilretteleggelse og begrunnelse av undervisning
  • elevers væremåter og behov for tilrettelegging innen gjeldende rammebetingelser
  • samspill mellom elever og mellom elev og faglærer 
  • innhold og former for teamarbeid, gruppearbeid og skoleledelse
  • samarbeid med foreldre og andre med ansvar for elevers oppvekstmiljø

 

Ferdigheter

Studenten kan:

  • finne fram til fagstoff, metoder, læreplanverk, lovverk og rammebetingelser for undervisning i grunnskolen, samt skolens hjelpeapparat og betydningen av ulike elevtiltak
  • benytte ulike former for planlegging, gjennomføring, ledelse, veiledning og vurdering av læringsprosesser
  • anvende praktisk og teoretisk kunnskap knyttet til elevforståelse og læringsprosesser
  • samarbeide med studenter, veiledere, faglærere, andre i skolen og samfunnet for innhenting av fagkunnskap og fagforståelse
  • reflektere over praksiserfaringer ut fra elevforutsetninger, læringskulturer, læreplaner, rammebetingelser og teoretisk kunnskap

 

Generelle kompetanse

Studenten:

  • kan drøfte og reflektere over selvforståelse og egenutvikling fra erfaringene som faglærer i et etisk og faglig perspektiv
  • kan vurdere læreplanverk, rammebetingelser, elevers væremåter og samspill, planlegging av undervisning, læringsprosesser og sluttprodukter av læreprosesser
  • har grunnleggende kunnskap om ledelse av læreprosesser i tilknytning til gjeldende læreplaner og lovverk 
  • kan diskutere faglig og fagdidaktisk kunnskap både i faglig, prosjektorientert og tverrfaglig sammenheng 

Innhold

Arbeids- og undervisningsformer

Praksisopplæringen organiseres og ledes av undervisningsleder for praksis og teamkoordinator. Faglærere og praksislærere har ansvar for veiledning og vurdering av studentene. Opplæringen er tilknyttet læringsutbytteformuleringene i emneplanen. Studentene skal erfare arbeids- og undervisningsformer knyttet til planlegging, gjennomføring og etterarbeid av læreprosesser i de aktuelle fagområder. Prosessen skal bevege seg fra relevante gruppeerfaringer i første praksisperiode mot mer selvstendig og individuelt ansvar for undervisning i andre praksisperiode. Studentene veiledes og vurderes både underveis og ved avslutning av hver periode og resultatene dokumenteres i Veilednings- og vurderingshefte for praksisopplæring, som følger studenten begge praksisperiodene.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og vurdert til godkjent før studentene kan få bestått praksisopplæringen.

Arbeidskrav:

  • Innlevering av undervisningsopplegg og undervisningsplaner til godkjenning av praksislærer og praksisveileder, i god tid før undervisningspraksis. Antall avhenger av hvor mange klasser som skal undervises ved de ulike praksisstedene.
  • Muntlig fremlegg i gruppe knyttet til hver praksisperiode (2-4 studenter pr gruppe).
  • Skriftlig gruppeoppgave knyttet til den andre praksisperioden (1000-1500 ord).
  • Gruppeoppgave (2-4 studenter) med muntlig presentasjon. Kunst/teaterformidling.

 

Praksisopplæringen er 100% obligatorisk. Studentene kan ikke ha mer enn 1 dags fravær i hver praksisperiode. Alt fravær som overstiger 1 dag må tas igjen. Fravær som overstiger 3 dager må dokumenteres med legeerklæring. Studentene har meldeplikt for alle typer fravær.

Obligatorisk er også:

  • deltakelse i alle møter knyttet til forberedelse, gjennomføring og etterarbeid herunder også praksisfremlegg knyttet til praksisopplæring
  • deltakelse i alle praksisgruppens oppgaver (antall oppgaver vil variere etter ulike forhold ved praksisstedene)

Vurdering og eksamen

For å bestå praksisopplæringen og få utskrevet vitnemål må:

 

  • alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse i hver praksisperiode være vurdert til «Godkjent»
  • alle praksisperioder være vurdert til "Bestått"

 

 

Tvil om bestått praksisperiode

Dersom det oppstår tvil om studenten vil bestå praksisperioden, skal studenten varsles muntlig og skriftlig halvveis i perioden for å kunne forbedre seg. Det kan ved behov varsles etter denne fristen. Det kan også arrangeres vurderingsmøter om tvil.

 

 

Ikke bestått praksisperiode

Dersom studenter ikke består en praksisperiode, kan samme praksisperiode kun gjennomføres en gang til. Studenten kan bare melde seg opp til praksisopplæring neste gang den samme praksisperioden arrangeres.

 

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykk

Avsluttende vurdering i praksisopplæringen uttrykkes med karakterene Bestått/Ikke bestått.

Sensorordning

Praksis vurderes av praksislærer og praksisveileder.