PFKHD1120 Fagdidaktikk i design, kunst og håndverk 2 Emneplan

Emnet handler om å gjøre seg kjent med grunnleggende problemstillinger knyttet til undervisnings­arbeid innenfor design, kunst og håndverk slik det kommer til uttrykk i skoleverkets læreplaner særlig rettet mot videregående skole. Dette innbefatter å opparbeide innsikt i fagets egenart og tilegne seg erfaring med læreplaner og hvordan studenten kan bruke sin fagkompetanse inn i skolepraksis.

Det legges vekt på å øve opp evnen til å formidle og bruke fagspråk i eget skapende arbeid og i undervisning. Fagdidaktikk reiser viktige spørsmål om skolens faglige innhold, fagets egenart og fagets begrunnelse som skolefag. Emnet skal legge grunnlaget for at studenten senere skal kunne bruke egen erfaring med utviklingsarbeid for å utvikle faget i skole og undervisning.

Undervisningen i emnet gis i form av forelesninger i plenum, av kortere forelesninger og samtaler og diskusjoner knyttet til de praktiske emnene, veiledning, prosjektoppgaver og praktiske oppgaver i ulike grupper. Deler av undervisningen kan organiseres som PBL (problembasert læring)

Arbeidet med bacheloroppgaven er organisert som undervisning og kurs, veiledning, innlevering av skriftlig oppgave og sammendrag på tegnspråk. Hver kandidat vil få oppnevnt en faglig veileder. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgaven skal godkjennes av veileder.

Etter å ha gjennomført dette emnet, har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om tilbudsstrukturen i videregående skole, og kjenner til læreplaner for relevante utdanningsprogram og programområder
• har kunnskap om ulike undervisnings-, vurderings- og veiledningsformer og -ressurser egnet i videregående skole, og ved andre læringsarenaer
• har kunnskap om teorier og strategier knyttet til formidlingspraksis med vekt på samtidens kunst, arkitektur, design og kunsthåndverk
• har kunnskap om undervisning i design for bærekraft
• har kunnskap fysisk læringsmiljø i skolen, og hvordan det kan utformes og tilrettelegges for å bidra til elevenes læring, deltagelse og trivsel
• har kunnskap om praksiser og regler for opphavsrett til digitale og visuelle uttrykk

Ferdigheter

Studenten:

• kan planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisningsopplegg med utgangspunkt i læreplaner for videregående skole, andre relevante styringsdokumenter, praksiserfaringer og forskning
• anvende ulike veiledning- og vurderingsstrategier i undervisningen, og vurdere elevers praktisk skapende arbeid og læring
• kan tilpasse undervisningen til elevenes forutsetninger, interesser og lokale rammefaktorer i videregående skole
• kan analysere og vurdere læreplaner, drøfte fagteori og -innhold i opplæringen sett i forhold til individ, yrker og samfunnsutviklingen
• utvikle og ta i bruk ulike digitale læringsressurser rettet mot undervisning og formidling, og kritisk reflektere over opphavsrett og bruk av åndsverk

Generelle kompetanse

Studenten:

• kan samarbeide med aktuelle partnere ved ulike institusjoner og relevante formidlingsarenaer
• kan anvende digital dømmekraft og vurdere ulike ytringer, meningsinnhold og kommunikasjon i digitale medier
• kan bidra til å fremme forståelse for mangfold og ulike kulturelle uttrykk i samtiden 
• har kunnskap om og kan planlegge, gjennomføre og dokumentere et avgrenset forsøks- og utviklingsarbeid med relevans for praktiske og estetiske fag i skolen

Arbeidet ses i sammenheng med praksisopplæringen (se egen plan for praksis). Alle sentrale aspekter ved målområdene behandles nødvendigvis ikke i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom pensumlitteratur, aktiv deltakelse i undervisningen og øvrig studiearbeid. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, ulike former for gruppe-/prosjektarbeid og selvstudium. Arbeidsmåtene omfatter øvelse i ulike vurderings- og veiledningsformer underveis. 

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent for at studentene skal kunne gå opp til eksamen:

• Minimum 80% oppmøte til organisert undervisning i emnet.
• Material- og miljølære knyttet til undervisning i fagområdet i skolen. Gruppebesvarelse med presentasjon og faglig refleksjon i plenum.

Eksamen i emnet består av 2 eksamensdeler:

• Eksamensdel 1: Individuell FoU-oppgave. Dette er en oppgave som gjennom både en teoretisk og praktisk estetisk tilnærming skal utforske og drøfte et fagdidaktisk problemområde knyttet til praksis. Det praktiske arbeidet dokumenteres i det skriftlige arbeidet (ca 5000-6500-ord). Oppgaven danner basis for muntlig eksamen Eksamen kan påklages. Eksamen teller 60 % av totalkarakter. Eksamen gjennomføres i fjerde semester.  
• Eksamensdel 2: Individuell muntlig eksamen. Baseres på utspørring relatert til både individuell FoU-oppgave, fellespensum og praksis-problematikk. Eksamen kan ikke påklages. Eksamen teller 40 % av totalkarakter. Eksamen gjennomføres i fjerde semester.

Alle eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emnet.

Godkjent i studieutvalget 2. mai 2013. Revisjon godkjent i studieutvalget 11. mai 2017.;Redaksjonell endring lagt inn 30. april 2018. Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 14. februar 2019. Gjeldende fra høstsemesteret 2019.

Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 2, bacheloroppgave utgjør teoridelen av tredje trinn på bachelorstudiet i tegnspråk og tolking. Tematisk bygger det på emnet kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 1.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• utdypede kunnskaper om norsk tegnspråk
• utdypede kunnskaper om flerspråklighet og flerspråklig utdanning
• kunnskaper i kommunikasjonsteori
• kunnskaper i oversettingsteori
• kunnskaper om tolkens yrkesetikk
• kunnskaper om ulike områder innen tolkens profesjonskunnskap
• kunnskaper om kollegaveiledning
• kjennskap til tolking fra engelsk og skandinaviske talespråk

Ferdigheter

Studenten kan

• bruke, gjenkjenne, beskrive og analysere språklige/kommunikative elementer som er til stede i en tolkesituasjon
• reflektere over egen og andres tolking/oversetting og annen språkbruk
• veilede tolkestudenter og kollegaer
• reflektere etisk omkring egen og andres praksis
• gi nyttig informasjon om tolketjenesten til de som trenger eller etterspør det
• formulere og avgrense en tolkefaglig og/eller en lingvistisk problemstilling
• anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap til å formidle og dokumentere sentralt fagstoff innen det selvvalgte temaet for bacheloroppgaven
• kan planlegge og gjennomføre et selvstendig arbeid i tråd med faglige og metodiske krav og forskningsetiske retningslinjer
• Gi et sammendrag av en vitenskapelig tekst på tegnspråk

Generell kompetanse

Studenten

• har god forståelse av sin egen rolle og praksis som tolk
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
• kan gi informasjon om tolking til ulike målgrupper, også i et internasjonalt perspektiv

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før før bacheloroppgaven kan leveres til vurdering:

Tre arbeidskrav i form av refleksjonsnotat og andre skriftlige oppgaver. Ett av arbeidskravene er å utarbeide en prosjektskisse, mens de to andre oppgavene vil variere fra år til år, og blir kunngjort i undervisningsplanen. Formålet med arbeidskravene er å gi studenten tilstrekkelig refleksjonsgrunnlag og veiledning i emnets faglige innhold.;;

Prosjektskissen på 600 ord +/- 20 % for bacheloroppgaven skal leveres innen en gitt frist for å ha rett på veiledning. Prosjektbeskrivelsen skal inneholde en valgt problemstilling, samt valg av metode, og en foreløpig litteraturliste.;

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse i undervisningen i emnet. Kravet om tilstedeværelse har sammenheng med emnets betydning for evnen til å delta i profesjonsetiske diskusjoner og refleksjoner i undervisningen på programmet. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent tilstedeværelse. Sykdom og dokumentert fravær fritar ikke for kravet om deltakelse. Ved helt spesielle omstendigheter kan det etter avtale med faglærer gis kompensatoriske oppgaver ved overskridelse av fraværet.;