Programplaner og emneplaner - Student
PFKH1300 Praksis Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Teaching practice
- Studieprogram
-
Praktisk-pedagogisk utdanning i design, kunst og håndverk
- Omfang
- 0.0 stp.
- Studieår
- 2021/2022
- Emnehistorikk
-
Innledning
Praksisopplæringen er studentenes direkte erfaringer med faglærerprofesjonen. Faglige, fagdidaktiske, relasjonelle, etiske og personlige problemstillinger synliggjøres og utfordrer faglærerstudentens menneskesyn og kunnskaper. I praksisopplæringen får studentene erfaring med ulike former for undervisning, veiledning, vurdering og utviklingsarbeid, i faglig og tverrfaglig samarbeid. Progresjonen bygges opp ved å legge vekt på ulike målområder gjennom studiet, og at det stilles økende krav til studentenes selvstendige ansvar for gjennomføring av undervisning og egenvurdering av praksiserfaringer. Første praksisperiode gjennomføres i grunnskolen. Andre praksisperiode gjennomføres i videregående skole, eventuelt i folkehøgskole, kulturskole, ulike kulturarenaer og andre voksenpedagogiske miljøer.
Det arbeides med områdene:
- faglæreren og eleven, knyttet til undervisning og ledelse av læring og til formidling, kommunikasjon og samarbeid
- faglæreren og organisasjonen, knyttet til skole, tilpasset opplæring og til vurdering
- faglæreren og samfunnet, knyttet til yrkesrolle og yrkesidentitet og til utviklingsarbeid
Krav om politiattest, helsedokumentasjon og taushetsplikt
- Det er krav om politiattest i praksisopplæring der studenter arbeider med barn og unge under opplæring. Politiattest leveres ved studiestart og må ikke være eldre enn 3 måneder ved levering. Politiattest har en gyldighet på 3 år.
- Studentene må til enhver tid orientere seg om de regler som gjelder for medisinsk testing for farlige sykdommer.
- Studentene må sette seg inn de lover, forskrifter og regler for taushetsplikt som gjelder på praksisopplæringsstedet og rette seg etter dem i samarbeid med sin øvingslærer.
Forkunnskapskrav
Opptak til studiet.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten har kunnskap om:
- tilretteleggelse og begrunnelse av undervisning
- elevers væremåter og behov for tilrettelegging innen gjeldende rammebetingelser
- samspill mellom elever og mellom elev og faglærer
- innhold og former for kollegasamarbeid og skoleledelse
- samarbeid med foreldre og andre med ansvar for elevers oppvekstmiljø
Ferdigheter
Studenten kan:
- finne fram til fagstoff, metoder, læreplanverk, lovverk og rammebetingelser for undervisning i grunnskolen, samt skolens hjelpeapparat og betydningen av ulike elevtiltak
- benytte ulike former for planlegging, gjennomføring, ledelse, veiledning og vurdering av læringsprosesser
- anvende praktisk og teoretisk kunnskap knyttet til elevforståelse og læringsprosesser
- samarbeide med studenter, veiledere, faglærere, andre i skolen og samfunnet for innhenting av fagkunnskap og fagforståelse
- reflektere over praksiserfaringer ut fra elevforutsetninger, læringskulturer, læreplaner, rammebetingelser og teoretisk kunnskap
Generelle kompetanse
Studenten:
- kan drøfte og reflektere over selvforståelse og egenutvikling fra erfaringene som faglærer i et etisk og faglig perspektiv
- kan vurdere læreplanverk, rammebetingelser, elevers væremåter og samspill, planlegging av undervisning, læringsprosesser og sluttprodukter av læreprosesser
- har grunnleggende kunnskap om ledelse av læreprosesser i tilknytning til gjeldende læreplaner og lovverk
- kan diskutere faglig og fagdidaktisk kunnskap både i faglig, prosjektorientert og tverrfaglig sammenheng
Arbeids- og undervisningsformer
Praksisopplæringen organiseres og ledes av undervisningsleder for praksis og teamkoordinator. Faglærere og praksislærere har ansvar for veiledning og vurdering av studentene. Opplæringen er tilknyttet læringsutbytteformuleringene i emneplanen. Studentene skal erfare arbeids- og undervisningsformer knyttet til planlegging, gjennomføring og etterarbeid av læreprosesser i de aktuelle fagområder. Prosessen skal bevege seg fra relevante gruppeerfaringer i første praksisperiode mot mer selvstendig og individuelt ansvar for undervisning i andre praksisperiode. Studentene veiledes og vurderes både underveis og ved avslutning av hver periode og resultatene dokumenteres i Veilednings- og vurderingshefte for praksisopplæring, som følger studenten begge praksisperiodene.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og vurdert til godkjent før studentene kan få bestått praksisopplæringen.
Arbeidskrav:
- innlevering av undervisningsopplegg og undervisningsplaner til godkjenning av praksislærer og praksisveileder, i god tid før undervisningspraksis. Antall avhenger av hvor mange klasser som skal undervises ved de ulike praksisstedene.
- muntlig fremlegg i gruppe knyttet til hver praksisperiode (2-4 studenter pr gruppe)
- gruppeoppgave (2-4 studenter) med muntlig presentasjon. Kunst/teaterformidling
Praksisopplæringen er 100% obligatorisk. Studentene kan ikke ha mer enn 1 dags fravær i hver praksisperiode. Alt fravær som overstiger 1 dag må tas igjen. Fravær som overstiger 3 dager må dokumenteres med legeerklæring. Studentene har meldeplikt for alle typer fravær.
Obligatorisk er også:
- deltakelse i alle møter knyttet til forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av praksisopplæring
- deltakelse i alle praksisgruppens oppgaver (antall oppgaver vil variere etter ulike forhold ved praksisstedene)
Vurdering og eksamen
Emnet handler om å gjøre seg kjent med grunnleggende problemstillinger knyttet til undervisningsarbeid innenfor design, kunst og håndverk slik det kommer til uttrykk i skoleverkets læreplaner særlig rettet mot videregående skole. Dette innbefatter å opparbeide innsikt i fagets egenart og tilegne seg erfaring med læreplaner og hvordan studenten kan bruke sin fagkompetanse inn i skolepraksis.
Det legges vekt på å øve opp evnen til å formidle og bruke fagspråk i eget skapende arbeid og i undervisning. Fagdidaktikk reiser viktige spørsmål om skolens faglige innhold, fagets egenart og fagets begrunnelse som skolefag. Emnet skal legge grunnlaget for at studenten senere skal kunne bruke egen erfaring med utviklingsarbeid for å utvikle faget i skole og undervisning.
Hjelpemidler ved eksamen
Kunnskap
Studenten har kunnskap om:
- læreplaner, opplæringsloven og forskrifter med betydning for undervisning innen fagområdet
- læreplananalyse og rammefaktorer knyttet til undervisning av fagområdet på ulike utdanningsprogram i videregående skole
- fagets historie og legitimering i videregående skole
- etiske og estetiske problemstillinger knyttet til fagfeltet i skole og samfunn
- teori og praksis knyttet til kunstformidling med hovedvekt på vår tids kunst, arkitektur, design og kunsthåndverk
- bærekraft og økologisk perspektiv knyttet til design, arkitektur, kunst og håndverk
- opphavsrettslige forhold i det digitale samfunn og bruk av digitale verktøy i undervisningen
- vurderingsproblematikk og ulike vurderingsformer i fagområdet på ulike utdanningsprogram i videregående skole
Ferdigheter
Studenten kan:
- gjøre rede for læreplanutviklingen og idégrunnlaget innenfor design, kunst og håndverk
- diskutere fagområdets stilling og utviklingspotensiale i opplæringssystemet som studieforberedende og yrkesforberedende fag
- gjøre rede for fagområdets utvikling og betydning for individ, yrkesliv og samfunn med utgangspunkt i den historiske utviklingen innen design, kunst og håndverk
- reflektere over og drøfte relevant fagteori knyttet til egen skapende prosess og sluttprodukt
- ta i bruk ulike digitale medier i undervisning og annen type formidling
Generelle kompetanse
Studenten:
- kan utvikle fagkunnskap i relasjon til barn og unge i en flerkulturell hverdag
- har profesjonskunnskap relatert til egen utdanning
- kan reflektere over fagets egenart i et samfunnsperspektiv
- kan bruke erfaringsbasert kunnskap i arbeid med fagutviklingsarbeid
- kan bruke relevante metoder for forsøks- og utviklingsarbeid innen fagområdet
Vurderingsuttrykk
Arbeidet ses i sammenheng med praksisopplæringen (se egen emneplan for praksis). Alle sentrale aspekter ved målområdene behandles nødvendigvis ikke i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom pensumlitteratur, aktiv deltakelse i undervisningen og øvrig studiearbeid. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, ulike former for gruppe-/prosjektarbeid og selvstudium. Arbeidsmåtene omfatter øvelse i ulike vurderings- og veiledningsformer underveis.
Sensorordning
Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent for at studentene skal kunne gå opp til eksamen:
- Minimum 80% oppmøte til obligatorisk undervisning i emnet.
- Material- og miljølære knyttet til undervisning i fagområdet i skolen. Gruppebesvarelse med presentasjon og faglig refleksjon i plenum.