EPN-V2

PFKH1120 Fagdidaktikk i design, kunst og håndverk 2 Emneplan

Engelsk emnenavn
Art and design education 2
Studieprogram
Praktisk-pedagogisk utdanning i design, kunst og håndverk
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2022/2023
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Emnet handler om å gjøre seg kjent med grunnleggende problemstillinger knyttet til undervisnings­arbeid innenfor design, kunst og håndverk slik det kommer til uttrykk i skoleverkets læreplaner særlig rettet mot videregående skole. Dette innbefatter å opparbeide innsikt i fagets egenart og tilegne seg erfaring med læreplaner og hvordan studenten kan bruke sin fagkompetanse inn i skolepraksis.

Det legges vekt på å øve opp evnen til å formidle og bruke fagspråk i eget skapende arbeid og i undervisning. Fagdidaktikk reiser viktige spørsmål om skolens faglige innhold, fagets egenart og fagets begrunnelse som skolefag. Emnet skal legge grunnlaget for at studenten senere skal kunne bruke egen erfaring med utviklingsarbeid for å utvikle faget i skole og undervisning.

Anbefalte forkunnskaper

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

  • Minst ett fremlegg av eget arbeid og en opposisjon til andres arbeid på masterseminarer
  • Selvvalgt litteratur 2000 sider

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten har kunnskap om:

  • læreplaner, opplæringsloven og forskrifter med betydning for undervisning innen fagområdet
  • læreplananalyse og rammefaktorer knyttet til undervisning av fagområdet på ulike utdanningsprogram i videregående skole
  • fagets historie og legitimering i videregående skole
  • etiske og estetiske problemstillinger knyttet til fagfeltet i skole og samfunn
  • teori og praksis knyttet til kunstformidling med hovedvekt på vår tids kunst, arkitektur, design og kunsthåndverk
  • bærekraft og økologisk perspektiv knyttet til design, arkitektur, kunst og håndverk
  • opphavsrettslige forhold i det digitale samfunn og bruk av digitale verktøy i undervisningen
  • vurderingsproblematikk og ulike vurderingsformer i fagområdet på ulike utdanningsprogram i videregående skole

 

 

Ferdigheter

Studenten kan:

  • gjøre rede for læreplanutviklingen og idégrunnlaget innenfor design, kunst og håndverk
  • diskutere fagområdets stilling og utviklingspotensiale i opplæringssystemet som studieforberedende og yrkesforberedende fag
  • gjøre rede for fagområdets utvikling og betydning for individ, yrkesliv og samfunn med utgangspunkt i den historiske utviklingen innen design, kunst og håndverk
  • reflektere over og drøfte relevant fagteori knyttet til egen skapende prosess og sluttprodukt
  • ta i bruk ulike digitale medier i undervisning og annen type formidling

Generelle kompetanse

Studenten:

  • kan utvikle fagkunnskap i relasjon til barn og unge i en flerkulturell hverdag
  • har profesjonskunnskap relatert til egen utdanning
  • kan reflektere over fagets egenart i et samfunnsperspektiv
  • kan bruke erfaringsbasert kunnskap i arbeid med fagutviklingsarbeid
  • kan bruke relevante metoder for forsøks- og utviklingsarbeid innen fagområdet

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeidet ses i sammenheng med praksisopplæringen (se egen emneplan for praksis). Alle sentrale aspekter ved målområdene behandles nødvendigvis ikke i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom pensumlitteratur, aktiv deltakelse i undervisningen og øvrig studiearbeid. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, ulike former for gruppe-/prosjektarbeid og selvstudium. Arbeidsmåtene omfatter øvelse i ulike vurderings- og veiledningsformer underveis. 

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent for at studentene skal kunne gå opp til eksamen:

  • Minimum 80% oppmøte til obligatorisk undervisning i emnet.
  • Material- og miljølære knyttet til undervisning i fagområdet i skolen. Gruppebesvarelse med presentasjon og faglig refleksjon i plenum.

Vurdering og eksamen

Studentene skal, under veiledning, gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid i form av en masteroppgave. Arbeidet må ta utgangspunkt i spesialsykepleierens ansvars- og funksjonsområder. I arbeidet med masteroppgaven skal studentene videreføre den kompetansen studentene har tilegnet seg gjennom de øvrige delene av studiet. Masteroppgaven skal vise selvstendighet, forståelse, modning og refleksjon. Før arbeidet med masteroppgaven kan starte, må det foreligge en oppdatert og godkjent prosjektbeskrivelse. (Det gis 2 timer veiledning pr. prosjektbeskrivelse for studenter med tidligere videreutdanning).

Masteroppgaven kan være:

  • et eget forskningsarbeid eller inngå som en avgrenset del av et pågående forskningsarbeid ved universitetet eller andre samarbeidende institusjoner.
  • et kvalitetsarbeid i form av et kvalitetsforbedringsarbeid eller et kvalitetskontrollarbeid.
  • en litteraturstudie (tidligere kalt systematisk oversikt) over forskning innen relevant tema (på grunn av metodekrav må oppgaven skrives i en gruppe på minimum 2 studenter)

Masteroppgaven kan leveres i form av en monografi, som et artikkelmanus, en retningslinje, standard for en prosedyre, informasjonsbrosjyre eller en informasjonsvideo. Innlevering av masteroppgaven i artikkelform forutsetter at artikkelen er utviklet i tråd med kriteriene (guidelines) for det valgte og faglig relevante vitenskapelige tidsskriftet (fagfellevurdert). Leveres masteroppgaven i et annet format enn en monografi, må det i tillegg skrives et fordypningsnotat/en kappe.

Masteroppgaven skrives i gruppe på 2-3 studenter. Hensikten med å arbeide i gruppe er å utvikle samhandlingskompetanse, slik det er beskrevet under generell kompetanse i læringsutbyttet for hele programmet. Å utøve spesialsykepleie krever i stor grad samhandlingskompetanse i behandlingsteamet, og samhandlingskompetanse er derfor en viktig del av handlingskompetansen som spesialsykepleier.

Masteroppgaven skal ha en systematisk og vitenskapelig oppbygning og skal baseres på aktuell og relevant vitenskapelig litteratur som besvarer den problemstillingen studentene selv har utviklet.

Masteroppgaven skal utarbeides i henhold til Masterhåndbok for gjeldene kull, og kan etter avtale med veileder skrives på engelsk.

Hjelpemidler ved eksamen

  • Godkjent prosjektbeskrivelse
  • Bestått emne:

    • MASY4050 Vitenskapsteori, forskningsmetode og kvalitetsarbeid, 15 stp. eller ABIO6050/MAABI4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp. og MASY4150 Forarbeid til master i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter, 5 stp.
    • xxxxPRA10 Praksisstudier i xx-sykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1, 10 stp.
    • xxxPRA20 Praksisstudier i xx-sykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2, 25 stp.

Vurderingsuttrykk

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • kan analysere et avgrenset område relevant for utøvelse av spesialsykepleie
  • kan drøfte hvordan vitenskapelig teori og metoder kan søkes, utvikles og anvendes
  • kan kritisk vurdere forskningsprosessen
  • kan vurdere analyse av forskningsdata
  • kan drøfte forskningsetikk
  • kan drøfte metoder for kvalitetsarbeid i helsetjenesten
  • kan analysere og evaluere faglige problemstillinger med utgangspunkt i akutt-, anestesi-, barne-, intensiv-, kardiologisk - eller operasjonssykepleierens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Studenten

  • kan analysere og anvende teori og metoder til å strukturere og formulere faglige og teoretiske problemstillinger innen spesialsykepleie
  • kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen spesialsykepleie
  • kan analysere og forhold seg kritisk til eksisterende teori og metoder
  • kan arbeide selvstendig med valgt problemstilling
  • kan anvende kunnskap på nye områder innenfor spesialsykepleie
  • kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid, under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

  • kan kritisk analysere og reflektere over forholdet mellom de ulike stegene i forskningsprosessen
  • kan anvende relevante metoder for kunnskapsformidling
  • kan anvende kunnskap og ferdigheter innen spesialsykepleie for å bidra til implementering av fag og forskning i klinisk praksis
  • kan kritisk analysere og vurdere ulike vitenskapsteoretiske, metodiske og forskningsetiske tilnærminger ved planlegging og gjennomføring av forsknings- eller kvalitetsarbeid
  • kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen spesialsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
  • kan kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor spesialsykepleie både med spesialister og til allmennheten
  • kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser innen spesialsykepleie
  • kan anvende og formidle forsknings- eller kvalitetsarbeid for å bidra til utvikling av spesialsykepleie og helsetjenesten

Sensorordning

Det arrangeres seminarer der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene kan også sentrale emner tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp etter behov.

Veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven og innebærer en nødvendig kvalitetssikring, blant annet av at arbeidet foregår innenfor forskningsetiske retningslinjer. Ved forskningsarbeid er veileder forskingsansvarlig. Studenten(e) får oppnevnt en veileder. Det gis tilbud om 10 timer veiledning pr. masteroppgave. I tillegg får studenten(e) veiledning i forbindelse med masteroppgaveseminarene. En time veiledning med veileder er obligatorisk ved oppstart og fire av veiledningstimene må gjennomføres i løpet av 4.semester.

Dersom veiledningsforholdet blir vanskelig, skal studenten(e) først ta dette opp med veileder og eventuelt videre henvende seg til studieleder for masterstudiet.

Studenten(e) plikter å holde veileder orientert om sitt arbeid. Det gjelder også praktiske forhold som kan være av betydning for fremdriften i prosjektet. Relevante etiske prinsipper må ivaretas. All ekstern korrespondanse skal være godkjent av veileder. Søknader til godkjenningsinstanser som REK - Regional etisk komité for medisin og helsevitenskapelig forskningsetikk og SIKT - Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (tidligere NSD - Norsk senter for forskningsdata) etc., må være godkjent av veileder før det sendes inn.

Ved ikke bestått masteroppgave, tilbys det 3 nye veiledningstimer.

Emneoverlapp

Skriftlig masteroppgave utføres i gruppe på 2- 3 studenter. Oppgaven skal skrives etter gjeldende Masterhåndbok. Monografier skal ha et omfang på 15 000 ord (+/- 20 %). Velges artikkelmanus, skal fordypningsnotatet/kappen ha et omfang på 3000 ord (+/- 20 %). Velges et annet format som informasjonsbrosjyre eller en informasjonsvideo, skal omfanget til fordypningsnotatet/kappen være på 9000 ord (+/- 20 %).