PDTKD1110 Fagdidaktikk i drama- og teaterkommunikasjon 1 Emneplan

Emnet omhandler grunnleggende problemstillinger knyttet til undervisningsarbeid innenfor drama- og teaterkommunikasjon slik det kommer til uttrykk i skoleverkets læreplaner. Emnet er knyttet til grunnskolen. Dette omfatter å opparbeide innsikt i fagets egenart og tilegne seg erfaring med hvordan ulike arbeids- og uttrykksformer kan nyttes inn i skolepraksis. Det legges vekt på øve opp evnen til å formidle og bruke fagspråk i eget arbeid og i undervisning.

Fagdidaktikk reiser viktige spørsmål om skolens faglige innhold, fagets egenart og fagets begrunnelse som skolefag. Et vesentlig spørsmål er hvilke forutsetninger og rammebetingelser som er nødvendige for et godt læringsmiljø og for å utvikle potensialet hos hver enkelt elev.

Opptak til studiet.

Etter å ha gjennomført dette emnet, har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om opplæringsloven og læreplaner og kan knytte disse til drama som læringsform i grunnskolen
• har kunnskap om fagets historie, betydning og relevans i et historisk og nåtidig samfunnsperspektiv
• har kunnskap om ulike teoretiske perspektiver og relevant forskning knyttet til undervisning og læring i faget
• har kunnskap om ulike undervisnings- vurderings- og veiledningsformer som egner seg i arbeidet med drama- og teaterprosesser med barn og unge

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisningsforløp med utgangspunkt i læreplaner for grunnskolen
• kan samarbeide om å skape et trygt og inkluderende læringsmiljø, tilpasse undervisningen til elevenes forutsetninger, interesser og lokale rammefaktorer i grunnskolen
• kan reflektere over og drøfte relevant fagteori knyttet til dramapedagogiske prosesser og teaterproduksjon med barn og unge
• kan analysere og anvende relevant fagteori knyttet til estetisk og utforskende arbeid med barn og unge
• kan begrunne og drøfte fagets betydning og relevans i et historisk, nåtidig og fremtidig samfunnsperspektiv
• kan vurdere elevenes læring og bidra til at elevene reflekterer over egen utvikling

Generelle kompetanse

Studenten

• kan delta i, og aktivt bidra i utviklingen av et profesjonsfelleskap
• kan reflektere over fagets egenart i et samfunnsperspektiv
• kan bidra til å fremme forståelse for mangfold og ulike kulturelle uttrykk i samtiden

Arbeidet ses i sammenheng med praksisopplæringen (se egen emneplan for praksis). Alle sentrale aspekter ved målområdene behandles nødvendigvis ikke i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom studie av pensumlitteratur, aktiv deltakelse i undervisningen og øvrig studiearbeid. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, ulike former for gruppe-/prosjektarbeid og selvstudium. Arbeidsmåtene omfatter øvelse i ulike vurderings- og veiledningsformer.

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent for at studenten kan gå opp til eksamen:

• Minimum 80% oppmøte til obligatorisk undervisning i emnet.
• Gruppeoppgave knyttet til teaterformidling (2-4 studenter). Oppgaven presenteres for medstudenter og lærer.

Individuell skriftlig hjemmeeksamen knyttet til dramapedagogiske undervisningsprosesser og teaterformidling. Eksamen over 5 dager (ca. 3000 - 4000 ord).  Eksamen kan påklages. Eksamen gjennomføres i andre semester.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Ingen forkunnskapskrav utover opptak til studieprogrammet.

Etter å ha gjennomført dette emnet, har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om:

• opplæringsloven og læreplanverkets funksjon i grunnopplæringen
• ulike verktøy for undervisningsplanlegging og vurdering
• elevers utvikling og forskjellige behov for tilpasset opplæring

• betydningen av lærerens relasjonelle og faglige kompetanse
• ulike former for observasjon, kollegasamarbeid og lærings- og skolekulturer

Ferdigheter

Studenten kan:

• planlegge, gjennomføre og evaluere egen undervisning, knyttet til faginnhold, læreprosesser og relevante styringsdokumenter for undervisning i grunnopplæringen og ved andre læringsarenaer
• anvende praktisk og teoretisk kunnskap knyttet til elevers utvikling og behov for tilpasset opplæring i læreprosesser

• samarbeide med studenter, veiledere, lærere og andre gjennom praksisopplæringen
• reflektere over egen lærerrolle og utvikling av egen læreridentitet knyttet til etiske og faglige praksiserfaringer
• drøfte læreren og skolens betydning i et mangfoldig og bærekraftig samfunnsperspektiv

Generelle kompetanse

Studenten:

• har grunnleggende kunnskap om ledelse av læreprosesser i tilknytning til gjeldende rammefaktorer, læreplaner og lovverk

• kan drøfte faglig, pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse både i faglig, tverrfaglig og prosjektorientert sammenheng
• kan tilrettelegge for et trygt arbeids- og læringsmiljø for elever og andre via praksisopplæringen

Veiledet og vurdert praksis

Gjennom studieprogrammet skal studenten gjennomføre 60 dager praksisopplæring. Disse dagene fordeles over en periode undervisningspraksis i grunnskolen, en periode undervisningspraksis i videregående skole og formidlingspraksis ved museum eller andre egnede kulturarenaer. Kulturskole eller andre pedagogiske læringsarenaer kan erstatte en av praksisperiodene med undervisningspraksis.

Studenten skal erfare studentaktive arbeids- og undervisningsformer knyttet til forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av læreprosesser i fagområder tilknyttet studieretningen. Samarbeid med medstudenter i praksisgruppe og praksissted står sentralt i emnet. Studentens progresjon skal bevege seg fra relevante gruppeerfaringer i første praksisperiode mot mer selvstendig og individuelt ansvar for undervisning og formidling i andre praksisperiode.

Praksisveiledere fra instituttet og praksislærere ved praksisstedet har ansvar for veiledning og vurdering av studenten gjennom perioden. Veiledning og vurdering i praksis er tilknyttet læringsutbyttebeskrivelsene i emnet. Studentene veiledes muntlig og vurderes skriftlig både underveis og ved avslutning av hver praksisperiode. Veiledning og vurdering dokumenteres i en Veilednings- og vurderingsrapport for praksisopplæring. Instituttet og studenten mottar heftet etter gjennomført praksisperiode.

Tildeling av praksisplass

Praksisopplæringen organiseres og ledes av undervisningsleder for arbeidsliv og praksis, praksisteamet ved instituttet og studieprogramansvarlig ved studieprogrammet. Instituttet sikrer studentenes arbeidslivsrelevans gjennom praksis og er ansvarlig for tildeling av praksisplass. Studentene organiserer ikke egne praksisplasser, men kan bidra med ønsker for egen praksisopplæring.

Instituttet samarbeider med praksispartnere i Oslo og Viken og reisevei opp til 1,5 time en vei til praksisstedet må påberegnes fra Oslo sentrum, Campus Pilestredet.

Studentene kan gjennomføre en av praksisperiodene ved egen arbeidsplass, om denne er relevant for studiets innhold. Instituttet har ansvar for tildeling av praksisplass, samt en kvalitetssikring av innhold og gjennomføring ved tildeling av egen arbeidsplass som praksisarena.

Eksempler på studentaktive undervisnings- / læringsformer i emnet

• Dialogbasert undervisning
• Gruppearbeid/gruppediskusjoner
• Skriftlig arbeid individuelt og i gruppe
• Muntlig presentasjon i gruppe
• Samarbeid med praksissted
• Selvstudium