PDTK1110 Fagdidaktikk i drama- og teaterkommunikasjon 1 Emneplan

Emnet omhandler grunnleggende problemstillinger knyttet til undervisningsarbeid innenfor drama- og teaterkommunikasjon slik det kommer til uttrykk i skoleverkets læreplaner. Emnet er knyttet til grunnskolen. Studenten opparbeider innsikt i fagets egenart og tilegner seg erfaring med hvordan ulike arbeids- og uttrykksformer kan nyttes inn i skolepraksis. Det legges vekt på å øve opp evnen til å formidle og bruke fagspråk i eget arbeid og i undervisning.

Fagdidaktikk reiser viktige spørsmål om skolens faglige innhold, fagets egenart og fagets begrunnelse som skolefag. Et vesentlig spørsmål er hvilke forutsetninger og rammebetingelser som er nødvendige for et godt læringsmiljø og for å utvikle potensialet hos hver enkelt elev.

Opptak til studiet.

Kunnskap

Studenten har kunnskap om:

• teaterfagenes plass og betydning i opplæringen i grunnskolen
• læreplanutvikling og fagområdets stilling og utviklingspotensial i grunnskolen
• fagområdets filosofi, teoretiske forankring og kulturelle betydning med utgangspunkt i den historiske utvikling
• ulike vurderingsformer som egner seg i drama og teater i grunnskolen
• hvordan kunstfaget teater og ulike dramapedagogiske metoder har påvirket samfunn og kultur

Ferdigheter

Studenten kan:

• begrunne teaterfagenes plass og betydning i grunnskolen
• planlegge og gjennomføre undervisningsopplegg med utgangspunkt i læreplaner for grunnskolen, tilpasse undervisningen til elevenes forutsetninger, interesser og lokale rammefaktorer
• samarbeide med andre lærere i planlegging og gjennomføring av dramaforløp, i arbeid med teaterproduksjoner og om tverrfaglige læringsforløp
• reflektere over og drøfte relevant fagteori knyttet til skapende dramapedagogiske prosesser og teaterproduksjoner med barn og unge
• reflektere over kunstpedagogiske teorier og estetisk dannelse for å forstå barn og unges estetiske utvikling og kan bruke denne innsikten i egen undervisning

• samarbeide med aktuelle partnere i lokalsamfunnet som teaterkunstnere på ulike institusjoner, bedrifter og offentlige etater rettet mot barn og unge.

Generelle kompetanse

Studenten:

• har profesjonskunnskap relatert til egen utdanning
• kan reflektere over fagets egenart i et samfunnsperspektiv
• kan utvikle fagkunnskap i relasjon til barn og unge i en flerkulturell hverdag

Arbeidet ses i sammenheng med praksisopplæringen (se egen emneplan for praksis). Alle sentrale aspekter ved målområdene behandles nødvendigvis ikke i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom studie av pensumlitteratur, aktiv deltakelse i undervisningen og øvrig studiearbeid. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, ulike former for gruppe-/prosjektarbeid og selvstudium. Arbeidsmåtene omfatter øvelse i ulike vurderings- og veiledningsformer.

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent for at studenten kan gå opp til eksamen:

• Minimum 80 % oppmøte til obligatorisk undervisning i emnet.
• Gruppeoppgave knyttet til teaterformidling (to til fire studenter). Oppgaven presenteres for medstudenter og lærer.

Bolig- og byggsektoren står for nesten 40 prosent av totalt energibruk, i Norge. Det er derfor viktig å forstå varmetap, varmetilskudd og energibruk i bygninger, og hvordan man kan energieffektivisere bygginger. Minst like viktig er det å forstå hvordan man skal prosjektere bygninger med et godt inneklima.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, som definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har inngående kunnskap om

• myndighetenes krav, forskrifter, regler og bransjenormer for inneklima og energibruk
• sammenhengen mellom bygning og inneklima, varmetap, solstråling og varmetilskudd
• grunnleggende prinsipper for fysisk og matematisk modellering i inneklima og energisimuleringsprogrammer
• usikkerhetsfaktorer ved simulering av inneklima og energibruk i bygninger
• hva som kan og ikke kan simuleres i ulike verktøy for inneklima og energibruk
• Energiøkonomisering (ENØK)
• beregning av bygningers energibehov ved bruk av NS3031
• termisk, atmosfærisk, akustisk, aktinisk, og mekanisk miljø i inneklima
• menneskets optimale komforttilstand i bygg med hensyn til metabolisme og bekleding
• betydning av og tiltak vedrørende fuktig luft
• miljøriktige byggematerialer, f.eks. mht. inneklima og mht. energibruk/CO2-utslipp i et livssyklusperspektiv
• forhold omkring renhold ved bygging
• mikroorganismer som bakterier og muggsopp i forhold til inneklima
• sammenhengen mellom inneklima, sykdom og helse

Ferdigheter

Studenten kan

• gjennomføre selvstendige arbeider med modellering av bygninger med hensyn på optimalt inneklima, effekt og energibehov ved bruk av programmet SIMIEN eller tilsvarende
• analysere kvaliteten på inneklima og energibruk i en bygning i forhold til gjeldende lover og forskrifter både ved hjelp av målinger og simuleringer.
• analysere lønnsomhet av tiltak og «tiltakspakker» knyttet til inneklima og energibruk i bygninger
• vurdere forutsetninger og beregne hva sannsynlig virkelig energibruk i bygg blir
• analysere data om inneklima og energibruk i bygningers driftsfase, f.eks. ET-kurver
• analysere termisk miljø med hensyn til metabolisme, strålingstemperaturer, lufttemperatur, operativ temperatur, bekledning og aktivitet.
• foreta materialvalg med hensyn på inneklimakvalitet og miljøbelastning
• bruke relevante metoder for å foreta mikrobiologisk analyse av bygninger, spesielt med hensyn på muggsopp

Generell kompetanse

Studenten kan

• beregne og analysere bygningers energibruk
• vurdere hvilke metoder som er mest hensiktsmessig for å utføre inneklima- eller energi-analyser
• anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å vurdere og velge riktig verktøy i forhold til problemstilling
• planlegge og utføre inneklima-analyser i bygninger og gi relevant veiledning om inneklima

Forelesninger, regneøvinger, laboratoriearbeid og prosjektarbeid.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen:

• Tre milepelsmøter for prosjektet
• Én laboratorie-oppgave med prosjektgruppen, påfølgende rapportering på ca. fem til ti sider. Tid i laboratorium ca. to timer.