PBIB9210 The Sociology of Literature - Basic Research Questions and Empirical Studies Emneplan

Kurset belyser empiriske og teoretiske problem i historiske så vel som samtidige sammenhenger mot det skandinaviske språkområdet og de nordiske litterære offentligheter og sub-offentligheter som horisont. Det er orientert mot hvordan humanistiske perspektiver kan løfte fram nye problemstillinger og bidra med andre innsikter til spørsmål om forholdene mellom litteratur, lesing og formidling på den ene siden, og demokrati, deltagelse og ytringskulturer på den andre.

Kurset undersøker litteraturens samfunnstilknytninger, hvilke funksjoner litteraturen har, hvordan den anvendes i ulike sosiale, politiske og kulturelle sammenhenger. Demokrati og medborgerskap, lesing og myndiggjøring, digitalisering og nye medier samt globalisering og materielle føringer er noen av de temaene som blir diskutert. Med øye for hvordan språklige, teknologiske og øvrige sosio-materielle forhold spiller inn i en globalisert virkelighet, er kurset særlig opptatt av hvordan humaniora bidrar.

Ingen.

Kunnskap

• Kandidaten er i kunnskapsfronten innen litteratursosiologiens problemområder, dens metodiske praksiser og vitenskapsteoretiske grunnlagsspørsmål.
• Kandidaten kan diskutere ulike perspektiver innenfor litteratursosiologien og deres forhold til bibliotek- og informasjonsvitenskapen.

Ferdigheter

Kandidaten kan

• planlegge og gjennomføre litteratursosiologisk forskning på høyt nivå
• håndtere og vurdere komplekse litteratursosiologiske problemstillinger av metodisk og teoretisk art
• diskutere, begrunne og legitimere relevansen av litteratursosiologiske problemstillinger og litteratursosiologisk forskning
• formidle egen forskning i faglige så vel som andre allmenne fora

Gjennom forelesninger og seminarer presenteres aktuelle empiriske studier og tematiseres litteratursosiologiske grunnlagsproblemer. Emnet er organisert som to seminarer som går over henholdsvis tre og to dager. Den første samlingen er basert på forelesninger og seminar. Her presenteres forskningsprosjekter av forskere fra ulike skandinaviske forskningsmiljøer. I den andre samlingen presenterer deltagerne sine prosjekter og utkast til essays. I dette arbeidet trekkes deltagerne inn som hverandres opponenter.

Ingen.

Emnet gjev ein introduksjon til litteratur- og kulturformidling (om lag ein tredjedel) og ei innføring i litteratur- og kulturhistorie (om lag to tredjedelar). Emnet diskuterer kva humanistiske og litteratursosiologiske perspektiv har å seie for praksisfeltet og i bibliotek- og informasjonsvitskapen.

Studentane studerer eit utval representative tekstar frå ulike sjangrar og får trening i å formidle dei i bestemte perspektiv.

Ingen info

Kunnskapar

Studenten

• har forståing for grunnleggjande teoretiske omgrep som kommunikasjon, formidling, teori, praksis, lesing og danning
• tileignar seg eit overblikk over litteratur- og kulturhistorie
• ser samanhengar mellom samfunnsendringar og lesemønster/mediebruk
• kan sjå korleis historiske førelegg verkar i samtidskulturen

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over og diskutere nokre sentrale teoretiske omgrep innafor litteratur- og kulturformidlingsfaget.
• kan gjere greie for historiske tekstar i høve til deira samtid og vår eiga tid
• har erfaring med å formidle i bokomtaler, bokprat og utstilling.
• har erfaring med å syntetisere eit stoff i perspektiv

Arbeidsformene vekslar mellom sjølvstudium, førelesingar, arbeid i seminar og kollokviegrupper. I emnet inngår eit utstillingsseminar.

Studentane skal lage ei bokutstilling og skriv ei refleksjonsoppgåve knytt til det. Studentane skal også skrive ein formidlings- eller fagtekst. Omfanget varierer med oppgåvas tema. Arbeidskrav skal være gjennomført innan fastlagt tid, og godkjent av faglærer før studenten kan framstille seg til eksamen.