PARA2000 Akuttmedisin A Emneplan

Emnet omhandler undersøkelsesmetodikk, anamnese og dokumentasjon knyttet til akuttmedisinske tilstander. Emnet gir også innføring i tentativ diagnostikk og akuttmedisinsk intervensjon.

Bestått første studieår, med unntak av emnet PARA1500.

Bachelorstudium i skolefritidspedagogikk (180 stp.) tar utgangspunkt i Forskrift om rammeplan for skolefritidsordning (2021), og har som mål å utdanne kompetente medarbeidere og ledere som kan legge til rette for meningsfulle aktiviteter for barn i skolefritidsordningen (SFO/AKS). Fullført utdanning gir også et faglig grunnlag for arbeid med aktiviteter for barn utenfor skolen, for eksempel innen kulturskoler og frivillighet.

Barns utvikling, lek og læring, fysisk aktivitet og lek ute og inne, barns skapende virksomhet, samt språk og kommunikasjon med barn og foresatte, utgjør en basiskunnskap i studiet. Studiet vil også sikre at kandidatene som uteksamineres har viktig kunnskap om barns digitale liv og kan inkludere bærekraft-tematikk og internasjonale perspektiver i sitt daglige arbeid i SFO/AKS. I tillegg vil ledelse og pedagogisk veiledning være emner i siste del av studiet, slik at kandidatene også kvalifiseres til lederstillinger innen SFO/AKS.

Det er i dag svært mange elever på barnetrinnet som deltar i SFO/AKS, noe som medfører at SFO/AKS har fått større betydning i skolesamfunnet. Med det øker også behovet for fagkompetanse blant ansatte i SFO/AKS. Det gjelder i første rekke kompetanse som kan brukes til å øke kvaliteten i skolefritidsordningen, men det handler også om kompetanse som vil kvalifisere SFO/AKS-ansatte til ulike funksjoner i skolen. Det kan være i form av støttepedagoger for elever med særskilt behov for tilrettelegging, miljøterapeuter med innsikt i hvordan gode skole- og klassemiljøer bygges, og kompetente fagpersoner til å undervise i enkelte skolefag på barnetrinnet, især innenfor det praktisk-estetiske området. På OsloMet vil de som studerer skolefritidspedagogikk kvalifisere seg innen alle disse områdene, og de vil i løpet av sin bachelorgrad velge to fag sammen med grunnskolelærerstudentene på 1.-7. trinn. Sluttkompetanse som kandidat med bachelorgrad i skolefritidspedagogikk gir dermed gode forutsetninger for å se skole og SFO/AKS i sammenheng, og for å bidra til ‘laget rundt eleven’.

Bestått studium kvalifiserer til graden Bachelor i skolefritidspedagogikk som gir grunnlag for å søke opptak til flere aktuelle masterprogrammer ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved OsloMet blant annet Master i barnehagekunnskap, Master i yrkespedagogikk, Master i digitalt læringsdesign og Master i internasjonal utvikling, utdanning og bærekraft, og kan videre kvalifisere for et doktorgradsløp. Det inngår veiledet og vurdert praksis i studiet.

Hovedmålgruppen for studiet er ansatte i SFO/AKS, skoleassistenter og personer i lignende stillinger som ønsker et solid faglig grunnlag for arbeid i og ledelse av skolefritidsordningen. Studiet retter seg også mot andre som ønsker å gjøre en positiv forskjell for elevene som går på skolefritidsordningen.

For å søke på dette studieprogrammet må du

• ha generell studiekompetanse (samordnaopptak.no) eller
• oppfylle kravene til realkompetanse

Søkere som ønsker å gjennomføre deler av studiets praksisopplæring på egen arbeidsplass må være ansatt i minst 40 prosent stilling i en skolefritidsordning (SFO/AKS) evt. i kombinasjon med arbeidsoppgaver på skolen ellers gjennom hele studietiden. Ansettelsesforholdet må dokumenteres i eget skjema som består av en bekreftelse på tilsetting og samarbeid om gjennomføring av studiet. Ved endring i tilsettingsforholdet i studietiden må studenten orientere OsloMet. Ved nytt ansettelsesforhold må det signeres ny samarbeidsavtale.

Kunnskap

Kandidaten har

• bred kunnskap om relevant forskning, teori og metoder innenfor studiets sentrale temaområder
• kunnskap om barns oppvekst, hverdagsliv, identitetsskaping og kultur
• kunnskap om barns utvikling og læring gjennom lek, fysisk aktivitet og skapende virksomhet
• kunnskap om barns behov for trygghet, omsorg og mestring og for å kjenne seg inkludert
• kunnskap om barn med behov for tilrettelegging tilpasset alle barns funksjonsnivå, behov, språklige ferdigheter og interesser
• kunnskap om SFOs rolle i skolen som organisasjon
• kunnskap om den faglige og pedagogiske ledelsen av SFO

Ferdigheter

Kandidaten kan

• legge til rette for aktiviteter som sikrer barns behov for skaperglede, engasjement og utforskertrang på tvers av språk og kultur, alder og funksjonsnivå, og på ulike læringsarenaer
• bygge et trygt og omsorgsfullt miljø, som inkluderer alle barn og gir dem mulighet til å være aktive deltakere i SFO og skole
• legge til rette for åpen og kunnskapsbasert dialog med barnas foresatte
• i samarbeid med skolen identifisere behov for å delta i tverrprofesjonelt samarbeid rundt barn i et storbyperspektiv
• bidra til å utvikle et godt arbeidsmiljø og til å styrke samarbeidet mellom skole og SFO
• veilede SFO-ansatte i deres faglige og pedagogiske utvikling

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• utvise profesjonelt og kunnskapsbasert skjønn i arbeid og ledelse som SFO-ansatt
• reflektere over SFOs rolle i skolen som organisasjon og i samarbeid med skolen utforske hvordan skole og SFO, på nyskapende og helhetlig vis, kan utvikle seg til beste for barna
• bidra til refleksjoner og diskusjoner i personalgruppa om hvordan barns perspektiv, identitet, væremåte og uttrykksformer ivaretas gjennom aktivitetene på SFO

Studiet gjennomføres som deltid over fire år med 45 studiepoeng per studieår (75 % studieprogresjon). Det avlegges 15 studiepoeng hvert høstsemester, og 30 studiepoeng hvert vårsemester. I tillegg har studentene veiledet og vurdert praksis hvert semester, se eget punkt om praksis nedenfor.

Studiets emner:

1 studieår:

• Barndommens egenverdi – utvikling, lek og læring (15 stp.)
• Inkluderende leke- og læringsmiljø (15 stp.)
• Praktisk-estetiske innganger til lek og læring (15 stp.)

2. studieår:

• Planlegging og samarbeid i Skolefritidsordningen (15 stp.)
• Valgt praktisk-estetisk fag med grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn (30 stp.)

3. studieår:

• Mangfold, medvirkning og bærekraft (15 stp.)
• Valgt praktisk-estetisk/skolerelevant fag med grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn (30 stp.)

4. studieår:

• Ledelse av SFO (15 stp.)
• Veiledning og kollektiv læring i SFO (15 stp.)
• Bacheloroppgave (15 stp.)

De fire første emnene i bachelorprogrammet er nært knyttet til innholdstematikken i Forskrift om rammeplan for skolefritidsordning og skal gi basiskompetanse for arbeid i skolefritidsordningen. Emnene tilbys også som en årsenhet på deltid over tre semestre. Videre gjennomfører bachelorstudentene et fordypningsemne i mangfold, medvirkning og bærekraft og to fag sammen i grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn, før siste del av studiet bygger studentenes kompetanse i ledelse og pedagogisk veiledning. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave. Studentenes FoU-kompetanse utvikles gjennom hele studieløpet, det samme er tilfelle for deres profesjonsfaglige digitale kompetanse. Etter endt bachelorstudium har studentene et omfang av 15 studiepoeng i hvert av de to kompetanseområdene.

Progresjonskrav

Studiet er lagt opp med faglig progresjon for å sikre helhet og sammenheng i studiet med tanke på innhold og læringsutbytter. De tre første semestrene er lagt tett opp til den nasjonale rammeplan for SFO der studentenes opparbeider seg kunnskap, ferdigheter og kompetanse i de temaområdene som ansatte i SFO skal arbeide etter, jfr. nasjonal rammeplan for SFO. Innhold og læringsutbytter fra de første emnene danner grunnlaget for arbeidet i fordypningsemnet i 5. semester, der innholdskomponentene fra tidligere emner settes inn i en ny, overordna faglig kontekst. Videre er det de samme innholdskomponentene fra disse fem emnene som studentene skal arbeide med i pedagogisk veiledning og i ledelse av personalet i SFO/AKS.

Krav til studieprogresjon

• Studenten kan ikke starte på neste studieår før praksisperioden for forhenværende år er bestått.
• Studenten må ha bestått alle eksamener fra første studieår innen utgangen av andre studieår for å kunne begynne på tredje studieår.
• Studenten må så ha bestått alle eksamener fra andre studieår og 15 stp. fra tredje studieår innen utgangen av tredje studieår for å kunne begynne på det siste og fjerde studieåret.

Studenter som ikke tilfredsstiller studieprogresjonskravene, får ett års opphold i ordinært studieløp for å ta opp manglende eksamener/veiledet praksisopplæring. Hvis praksisperioden blir vurdert til ”Ikke bestått” ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes.

Studiet er hovedsakelig samlings- og nettbasert med mulighet for å gjennomføre deler av praksis på egen arbeidsplass. I de semestrene hvor kandidatene velger fag med grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn, vil undervisning foregå ukentlig på campus.

Det legges opp til varierte arbeidsformer med studentaktive arbeidsmetoder avhengig av tema og studieoppgaver. Det forutsetter at studentene deltar i undervisning og seminargrupper der oppgaver løses både sammen med andre og individuelt. Arbeidsformene vil variere noe fra emne til emne. Eksempler på arbeidsformer er rollespill, casearbeid, verkstedarbeid, muntlige og andre praktiske øvelser, skapende arbeid og mye mer. I alle emner integreres digitale læringsressurser.

Studentene skal gjennomføre 80 dager praksis i bachelorstudiet. Praksisstudiet er organisert som praksisperioder med ulikt antall dager hvert studieår/semester. Her inngår observasjon og fagpraksis, som gjennomføres individuelt og i grupper. Praksis er organisert i egne emner uten studiepoeng. Studentene skal vise progresjon i praksisperiodene innen pedagogisk, faglig, didaktisk og profesjonsetisk kompetanse, samt progresjon innen pedagogisk ledelse. Studenten skal kunne anvende relevante kunnskaper i det pedagogiske arbeidet fra alle kunnskapsområdene underveis i studiet, med fokus på læringsutbytter i inneværende emne. Gjennom alle praksisperioder må studenten vise refleksjon over sin profesjonelle utvikling og ha en bevisst forståelse for yrkesrolle. Alle praksisperioder er veiledet og vurdert. OsloMet er ansvarlige for veiledningen og vurderingen i samarbeid med skoleledere ved praksisskoler, mentorer, praksislærere og emneansvarlige.

Praksisdagene i studiet er fordelt som følger:

• 1. semester (høst): 5 dager
• 2. semester (vår): 15 dager
• 3. semester (høst): 5 dager
• 4. semester (vår): 15 dager
• 5. semester (høst): 10 dager
• 6. semester (vår): 15 dager
• 7. semester (høst): 5 dager
• 8. semester (vår): 10 dager

Praksisstudiet er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 prosent tilstedeværelse. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner, og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. Ved fravær som overstiger 30 prosent må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn. I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet.

Inntil 50 dager praksis kan gjennomføres på egen arbeidsplass for studenter som arbeider i SFO/AKS. Faglærere ved OsloMet har i samarbeid med skoleleder og mentor ved praksisskolen, ansvaret for veiledning og vurdering i praksis. Ansettelsesforholdet må dokumenteres i eget skjema som består av en bekreftelse på tilsetting og samarbeid om gjennomføring av studiet. Ved endring i tilsettingsforholdet i studietiden må studenten orientere OsloMet.

Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser – og etterarbeid på universitetet er obligatorisk. Ved gyldig fravær må studentene gjennomføre kompensatorisk oppgave.