PARA1310 Sykdomslære Emneplan

Sykdomslære handler om hvordan ulike sykdommer og skader forandrer celler og vev, dermed forandres også funksjonene til vevet, organene og kroppen. Emnets fokus er sykdomsprosesser og sykdomstilstander som kan gi akutt svikt i deler av eller hele organ- funksjoner, samt kunnskap om aktuelle behandlingsformer. I emnet fokuseres det også på psykiske aspekter/prosesser ved sykdom og skader, psykiatriske lidelser og rusmisbruk.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om patologi, symptomer, kliniske tegn og behandlingsform innenfor
  • sykdommer i respirasjonsorganene
  • hjerte- og karsykdommer og sirkulasjonsforstyrrelser
  • sykdommer i nervesystemet
  • infeksjoner
  • sykdommer i fordøyelsessystemet
  • sykdommer i endokrine organer
  • blodsykdommer og sykdommer i lymfoide organer
  • sykdommer i bevegelsesapparatet
  • sykdommer i nyrer og urinveier
  • inflammatoriske og immunologiske prosesser
  • psykiske lidelser herunder psykotiske tilstander, selvskading, selvmord
  • rusmisbruk og rusrelaterte sykdommer

• kan gjøre rede for hygiene og smittevern innen prehospitale tjenester
• har kunnskap om
  • kreftsykdommer
  • sykdommer i kvinnelige og mannlige kjønnsorganer
  • sykdommer i brystene

• har kunnskap om lovregulering av bruk av ulike former for bruk av tvang
• har kjennskap til straffeloven

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende kunnskap om patologiske prosesser og behandlingsformer som grunnlag for forståelse av det syke mennesket
• behersker håndtering av kontaminert (smitteførende) materiale
• kan bearbeide og anvende fag- og forskningskunnskap i skriftlig framstilling

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i hva som forårsaker sykdom
• har forståelse for hvordan sykdom kommer til uttrykk hos mennesket gjennom vitale tegn og symptomer
• kan reflektere over juridiske problemstillinger knyttet til rus og psykiatri

Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, simulerings- og ferdighetstrening, studiegrupper, seminarer, observasjonspraksis og selvstudier.

Praksis

Studentene har 2 dager observasjonspraksis ved legevakt. I tillegg har de simulerings- og ferdighetstrening med fokus på klinisk pasientundersøkelse, herunder primær- og sekundærundersøkelse og pasientdokumentasjon.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• Minimum 90 prosent deltakelse i simulerings- ferdighetstrening.
• Minimum 90 prosent deltakelse ved observasjonspraksis ved legevakt.
• Minimum 80 prosent deltagelse i studiegrupper og seminarer.
• Individuell skriftlig hjemmeoppgave, 2500 ord (+/- 10 prosent).
• Observasjonslogg fra legevakt 800 ord (+/- 10 prosent).

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M1GRL2100 RLE 1, emne 1.

Studiefaget RLE kvalifiserer for undervisning i skolefaget KRLE.

Emnet skal utvide perspektivet på grunnleggende kultur- og religionsforståelse og gir innføring i religionsfenomenologi. Emnet omfatter fordypning i jødedom, kristendom, islam, hinduisme, buddhisme og sikhisme, med vekt på mangfold. Emnet omfatter også innføring i nyreligiøsitet og ungdomsreligiøsitet.

Studentene skal arbeide med ulike tilnærminger til fagstoffet; både en systematisk og en mer overgripende tematisk tilnærming. Den systematiske tilnærmingen har fokus på atskilte tradisjoner og særpreg ved tradisjonene. Den overgripende tematiske tilnærmingen har fokus på likheter og sammenhenger. Emnet omfatter også humanisme, vestlig filosofihistorie, samt fagdidaktikk, samt refleksjoner om studentenes egne holdninger i når det gjelder mangfold og inkludering. Målet er å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre en inkluderende religions- og livssynsundervisning.

En viktig del av arbeidet på emne 3 er FoU-oppgaven, hvor studenten skal gjøre et selvstendig forskningsarbeid og sette seg inn i teori og metode som er sentralt i RLE-faget.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har omfattende kunnskap om kristne tekster og om kristent mangfold lokalt og globalt
• har omfattende kunnskap om et utvalg av tekster og aktuelle perspektiv i religioner, religiøse bevegelser og sekulære ideologier og om arbeidet med dette i skolen
• har kunnskap om filosofihistorie med vekt på nyere tid og på moderniteten og utfordringene knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget
• har kunnskap om pluralisering, sekularisering og religions- og livssynskritikk som undervisningstema og bakgrunnsorientering for andre deler av faget
• har kunnskap om sentrale etiske og filosofiske problemstillinger som minoritetsspørsmål, diskriminering og kroppsfokusering i barnekulturen
• har kunnskap om hvordan estetiske arbeidsformer kan være med å fremme læring, motivasjon og variasjon i arbeidet med faget
• har kunnskap om forskning på barn i forhold til religion, livssyn og etikk

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre grundig rede for tekster og kildekritikk, på ulike praksiser og mangfold og for aktuelle perspektiv i kristendommen og i andre lokalt valgte tradisjoner (jf. innledningen om lokale valg)
• kan lage undervisningsopplegg som benytter estetiske arbeidsformer og digitale verktøy
• kan drøfte aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger ut fra ulike religiøse, livssynsmessige og ideologiske posisjoner
• kan reflektere selvstendig over ulike arbeidsformer som blir benyttet i skolefaget
• kan drøfte lokale læreplaner og utvikle skisser til slike

Generell kompetanse

Studenten

• har omfattende kunnskap om religioner, livssyn og ideologier og kan bruke kunnskapen på ulike måter i skolen generelt
• har omfattende kunnskap om aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger og kan bruke dette på ulikt vis i og utenfor skolefaget
• kan drøfte og bruke de grunnleggende ferdighetene i KRLE

Emne 3 er organisert som undervisning og kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og skriftlig arbeid.

Arbeidet med FoU-oppgaven er organisert som undervisning og kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og innlevering av skriftlig oppgave. Hver kandidat vil få oppnevnt en faglig veileder. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgaven skal godkjennes av veileder.

Undervisningen i emnet skal i tillegg til undervisning i faglige emner gi støtte for oppgavearbeidet. Sentrale temaer for denne undervisningen er

• Utdanningsvitenskap for lærere - Sentrale forskningstradisjoner og metoder
• Seminar i pedagogikk som tar opp sentrale utfordringer i dagens grunnskole
• Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål
• Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket

Oppgaveskrivingen er en problemløsningsprosess, der studenten gjennom en systematisk og etterprøvbare metoder skal belyse den valgte problemstillingen. En del av dette vil gjerne være å utarbeide en oppdatert kunnskapsoversikt. Studenten vil også ofte samle et erfaringsmateriale og bruke aktuell utdanningsvitenskapelig metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring med å søke og anvende litteratur og bygge på både oppgitt og selvvalgt pensum. Omtaler, analyser og vurderinger i oppgaven skal være solid faglig utviklet og underbygget.

FoU-oppgaven er et individuelt arbeid. Framstillingen skal være i samsvar med regler og retningslinjer for vitenskapelig og faglig forfatterskap.